Depresjon ved Revmatisk sykdom 4.25/5 (8)

Share Button

Definisjon

Depresjon er en sykdom kjennetegnet av vedvarende nedstemthet, lav selvfølelse og tap av interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Personer med kronisk revmatisk sykdom (revmatisme) har økt risiko for å utvikle depresjon. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av faktorer, som smerter, redusert søvnkvalitet, utmattelse, funksjonstap, negative livshendelser og stress. (referanse: Shand SP, 2023).

Forekomst

Depresjon ved revmatisk sykdom
Depresjon er ganske vanlig ved revmatiske sykdommer. Pxhere. CC0

Depresjon er relativt vanlig hos personer med revmatiske sykdommer. Omtrent 7% opplever en depressiv episode i løpet av en 12-måneders periode. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 18-29 år og avtar med økende alder. Kvinner rammes 1,5-3 ganger oftere enn menn (referanse: Shand SP, 2022).

Symptomer

Depresjon kan gi et bredt spekter av symptomer, både emosjonelle, kognitive og fysiske. Vanlige symptomer inkluderer:

  • Følelsesmessige: Tristhet, håpløshet, verdiløshet, ensomhet, angst, irritabilitet.
  • Kognitive: Konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, beslutningsproblemer, negative tanker og grubling.
  • Fysiske: Utmattelse, søvnforstyrrelser, endret appetitt, ledd- og muskelsmerter, mageproblemer.

Undersøkelser

Diagnosen depresjon stilles basert på en grundig vurdering av symptomer, sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer, arvelighet, tidligere hendelser, sykdommer og medisinbruk.

Klinisk undersøkelse: Legen kan observere vansker med å ta avgjørelser, tanker om selvmord («livet er ikke verdt å leve»), tap av glede ved aktiviteter som en tidligere satte pris på, sosial isolering, manglende initiativ, endret søvnmønster (for lite eller for mye søvn), endret appetitt (redusert eller økt, særlig for karbohydrater). Tester på depresjon: MADRS. Undersøkelser for å utelukke tegn til annen samtidig sykdom som nevrologisk-, revmatologisk- eller stoffskifte-sykdom (endokrinologisk) kan være aktuelt.

Blodprøver kan tas for å utelukke andre medisinske tilstander som kan gi lignende symptomer, for eksempel stoffskiftesykdommer eller vitaminmangel. Prøvene kan inkludere celletellinger (hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater), salter inklusiv kalsium, lever- nyre- og stoffskifte-prøver, vitamin B12 og kortisol være aktuelle.

Bildediagnostikk: CT eller MR av hodet kan være aktuelt dersom det er mistanke om nevrologisk sykdom.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

En rekke tilstander kan gi symptomer som ligner på depresjon, blant annet:

  • Stoffskiftesykdommer: Hypotyreose (lavt stoffskifte) og hypertyreose (høyt stoffskifte).
  • Binyresykdommer: Cushings syndrom og Addisons sykdom.
  • Biskjoldbruskkjertel-sykdom: hyperparasykdom
  • Nevrologiske sykdommer: Demens, Parkinsons sykdom og multippel sklerose.
  • Vitaminmangel: Mangel på vitamin B12 eller D-vitamin.
  • Bivirkninger av medisiner: Enkelte medisiner kan gi depresjon som bivirkning.

Behandling

Effektiv behandling av depresjon er tilgjengelig og kan innebære en kombinasjon av:

  • Livsstilsendringer: Regelmessig søvn, fysisk aktivitet, sunn kosthold og unngåelse av alkohol og rusmidler.
  • Samtaleterapi: Kognitiv terapi og interpersonlig terapi har vist god effekt ved depresjon.
  • Medikamenter: Antidepressiva kan være nødvendig for å lindre symptomer og gjenopprette normal hjernefunksjon.

Det er viktig å søke hjelp tidlig dersom man mistenker at man har depresjon. Fastlegen er et godt utgangspunkt for å få vurdering og behandling.

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden