Antistoff i blodprøver og biomarkører 4.17/5 (12)

Share Button
Antistoff
Antistoff i blodprøver kan avgjøre diagnosen

Falske positive blodprøveresultater

Blodprøver som påviser antistoffer kan være nyttige for å diagnostisere systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt. Disse antistoffene er tegn på at immunsystemet reagerer på kroppens eget vev. Men det er viktig å huske at slike tester av og til kan vise forandringer selv om man ikke er syk. Dette kalles falske positive resultater. Prøveresultatene angis ofte i titere. Høye titere tyder sterkere på sykdom enn lave titere. Likevel må resultatene tolkes med forsiktighet, spesielt hvis verdiene er lave. En befolkningsundersøkelse fra Nord-Italia viste klart forhøyet antinukleære antistoff (ANA i titer 1:160) hos 8,2% kvinner og 3,7% menn. Det er lite sannsynlig at de fleste av disse er syke eller blir syke (referanse: Selmi C, 2016).

ANA-test (Antinukleære antistoff)

En positiv ANA-test forekommer kan være tegn på systemisk bindevevssykdom, men også andre autoimmune sykdommer som autoimmun hepatitt og stoffskiftesykdom (thyreoiditt), infeksjoner eller til og med hos friske individer. Derfor er det viktig med videre undersøkelser hvis ANA-testen er positiv. Hos barn med artritt kan ANA indikere barneleddgikt, oftest oligoartikulær type (referanse: Didier K, 2018).

Årsaker: 1-5 % av friske personer har ANA i lave titere, økende insidens med stigende alder. Videre bør man være oppmerksom på at noen ELISA-tester er forurenset, hvilket kan gi falske positive resultater. Ved myositt og ved systemisk sklerose kan immunologisk laboratorium utføre mer omfattende diagnose-spesifikke antistoffundersøkelser (“myositt-spesifikke antistoff», «skleroderma-blott”) som er beskrevet under disse sykdommene.

Autoimmune sykdommer og antistoffer

Ulike autoimmune sykdommer har ofte spesifikke antistoffer knyttet til seg. Noen av de viktigste er:

Antifosfolipid syndrom (ApLs):

  • Lupus antikoagulant: Viktig markør for blodpropp og spontanabort.
  • Anti-kardiolipin og anti-beta-2-glykoprotein antistoffer: Øker også risikoen for blodpropp og spontanabort.
  • Antistoff påvises minst to ganger med minst 3 måneders mellomrom for å utelukke tilfeldige, forbigående resultater (falsk positive). Resultater i høye titere og IgG-antistoff er viktigst. Personer som har utslag i alle tre typer (lupus antikoagulant + kardiolipin + beta2-Glykoprotein) har klart høyest risiko blodpropper og spontanaborter.

Antisyntetase syndrom:

Myositt og dermatomyositt (Litteratur: Betteridge ZE, 2011):

Revmatoid artritt (RA), Leddgikt

SLE (Systemisk Lupus Erytematosus)

Sjøgrens syndrom

Svangerskap, revmatisk sykdom og antistoff

Systemisk sklerose (sklerodermi)

Makrofag aktiveringssykdom / HLH

  • Løselig IL-2 reseptor  (sCD25) er markør for lymfocyttaktivering og kan rekvireres fra Immunologisk lab Oslo Universitetssykehus. Løselig IL-2 reseptor inngår i diagnostiske kriterier for makrofag aktiveringssyndrom der høye verdier forventes, men er ikke spesifikk.
    • Økt nivå av løselig IL-2 reseptor også ved andre inflammatoriske sykdommer som RA, SLE, sarkoidose, psoriasis), infeksjoner og kreft (særlig lymfom).

Vaskulitt

Encefalitt (hjernebetennelse)

  • GKC-komplekset, oftest LGi1(kramper i ansikt og arm)
  • anti-Hu (kranial nevropati)
  • anti-GBA-b Reseptor (kramper)
  • anti-GAD65 (Stiff-person syndrom, ny Diabetes I)
  • AMPAR antistoff (psykose)
  • anti NMDAR (psykose, kramper)
  • D2R (dystoni)
  • GlyR (hyperpleksi,overreaksjon)
  • GABA -A-R (kramper)
  • Caspr2 (muskelkramper, facikulasjoner)
  • DPPX (myoklonus, delir, overømfintlig tarm)
  • Ma2 (kranial nevropati)
  • Miller-Fisher (kranial nevropati), (kranial nevropati)

(Referanse: Lancaster E, 2016)

Antistoff forekommer i serum og i spinalvæske.

Andre tilstander & antistoff

Litteratur

Didier K, 2018

Monarch PA, 2014 (vaskulitt-antistoff)


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden