Svangerskap ved revmatisk sykdom 3.4/5 (5)

Sist oppdatert: 4/10/23
Share Button

Definisjon

Unge kvinner med betennelseasaktige revmatiske sykdommer slik som revmatoid artritt (leddgikt), systemisk lupus (SLE) og andre systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter som Takayasus arteritt og Behcets sykdom har ofte ønske om svangerskap. Svangerskap ved revmatisk sykdom er oftest mulig å gjennomføre, men sykdommene og behandlingen kan skape problemer ved graviditet slik at informasjon og eventuelle tiltak er viktig. Oppfølging gjøres ofte i samarbeid mellom den gravide, fastlegen, jordmor, revmatolog og gynekolog/fødepoliklinikk.

Planlegging

Før svangerskap ved revmatisk sykdom bør alle risikofaktorer begrenses så langt som mulig (referanse: Tanvig M, 2014). Dessuten bør sykdommen ha vært i en rolig, velkontrollert fase i minst 6 måneder.

  • Stans røking
  • Stans snusing. Snus øker risiko for dødfødsler, for tidlig fødte, lavere fødselsvekt og leppe-ganespalte (referanse: Kreyberg I, 2019)
  • Unngå alkohol.
  • Reduser betydelig overvekt.
  • Sykdommer som diabetes, stoffskifte-sykdommer og høyt blodtrykk behandles best mulig.
  • Vitaminer: Bruk Folsyre-tilskudd (minst 0,4mg daglig). Tilskudd av folsyre og riktig nivå av vitamin B12 reduserer risiko for nevralrørsdefekt hos foster/nyfødt (referanse: Folkehelseinstituttet). Hvis B12-vitaminmangel skal denne behandles. Eventuell mangel på D-vitamin unngås.

Infertilitet

Definisjon Infertilitet er ufrivillig barnløshet og foreligger dersom en prøver, men ikke blir gravid i løpet av ett år eller når spontanaborter eller dødfødsler hindrer at en får barn. (Verdens Helseorganisasjon, WHO). Revmatisk sykdom eller tilhørende medikamenter kan være av betydning. Generelt anbefales at den revmatiske sykdommen har vært fredelig, velkontrollert og stabil i minst 6 måneder før eventuellt fertilitetsforsøk (referanse: Vanni VS, 2019).

Når bør en utredes for barnløshet? Det anbefales generelt å søke råd hos lege, oftest fastlegen, hvis man har forsøkt å få barn i 12 måneder uten å lykkes. Spesielt kvinner som er 35 år eller eldre eller har revmatisk- eller annen kronisk sykdom bør ikke vente lenge. Legen kan henvise til en av de offentlige klinikkene i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Tromsø eller Trondheim, avhengig hvor man bor i landet. Man kan også ta kontakt med gynekolog selv, enten en privatpraktiserende eller ta kontakt direkte med en av de private klinikkene som driver med assistert befruktning. Det finnes private klinikker i Oslo, Trondheim, Bergen og Haugesund.

Årsaker til infertilitet: Grunnen til infertilitet finnes omtrent like ofte hos kvinnen som hos mannen.

Mulige årsaker hos kvinnen: Eggløsningsproblem. Kan for skyldes hormonelle problemer, PCO (polycystiske eggstokker), flere umodne eggposer med få eller ingen eggløsninger, skade på eggledere (forbindelsen mellom eggstokker og livmor), kan oppstå etter infeksjoner som chlamydia eller etter operasjoner i magen, for eksempel ved blindtarmbetennelseProblemer med livmor (uterus). Det kan foreligge muskelknuter, skillevegg i livmorhulen eller sammenvoksinger inne i livmorhulen. Endometriose: Godartet vekst utenfor livmoren (for eksempel eggstokker og eggledere) av vev som vanligvis befinner seg på innsiden av livmoren. Behandling som skader eggcellene slik som enkelte typer cellegift. Mot revmatiske sykdommer gjelder det spesielt høye doser cyklofosfamid (Sendoxan). Metotreksat påvirker ikke fertilitet. Redusert fertilitet på grunn av alder: Fertil alder for kvinner er ofte definert 15-49 år) (Ref. WHO). Tidlig overgangsalder (menopause). Kan være arvelig. Tidlig overgangsalder hos egen mor kan være av betydning. Uforklarlig infertilitet.

Mulige årsaker hos mannen: Nedsatt eller ingen spermieproduksjon. Kan være forårsaket av genetiske tilstander eller infeksjon i testiklene og bitestiklene. Hormonelle årsaker. Avløpshinder i sædleder. Kan oppstå etter operasjon eller infeksjon. Nedsatt evne til ereksjon eller utløsning. Legemidler og anabole steroider. Redusert sædcelleproduksjon når en bruker: Sulfazalasin (Salazopyrin), kortison (Prednisolon) i høye doser (sjelden årsak), Metotreksat (sjelden årsak), Azathioprin (Imurel) (sjelden årsak), Cyklofosfamid (Sendoxan) kan gi varig redusert befruktningsevne; Nedfrysing av sæd før behandling kan være aktuelt. Testikkelkreft. Uforklarlig infertilitet.

Annet som kan påvirke fertiliteten: Røking, alkohol, stor overvekt. Noen legemidler som nedsetter fertiliteten så lenge de brukes (hemmer eggløsning hos kvinner) er NSAIDs (dikofenac, naproxen, ibumetin med flere).

Når må svangerskap ved revmatisk sykdom unngås? (Kontraindikasjoner)

En fraråder svangerskap ved revmatisk sykdom hos kvinner med hjerte/lungesykdommen pulmonal hypertensjon, alvorlig nyresvikt med GFR <30 ml/min eller betydelig nedsatt lungefunksjon. Høy sykdomsaktivitet bør komme under stabil kontroll noen måneder før konsepsjon. Vennligst se også under komorbiditet/komplikasjoner nedenfor. Noen legemidler må også stanses før svangerskap, mens det kan være viktig å fortsette med andre (vennligst les mer nedenfor).

Medisinske kontroller

Ikke alle antirevmatiske medikamenter kan brukes i svangerskap ved revmatisk sykdom, siden noen medikamenter kan skade fosteret (se nedenfor). På den andre siden er tilbakefall eller forverring av sykdommen ugunstig, spesielt når en er gravid. I god tid før planlagt svangerskap bør en derfor diskutere sitt medikamentbruk med behandlende lege og/eller revmatolog. Generelle råd når du planlegger svangerskap finner du her (det norske Helsedirektoratet).

Påvisning av svangerskap. Urin-test (graviditetstest) kan få dager etter uteblitt menstruasjon påvise graviditet. Hvis en likevel er i tvil om svangerskap foreligger, kan beta-hCG måles i blod (mer nøyaktig enn i urin-test). Målingen i blod kan påvise svangerskap allerede fra ni dager etter befruktning, men utslagene varierer mye fra kvinne til kvinne og fra svangerskap til svangerskap. Beta-hCG<5mlU/ml: ikke gravid, beta-hCG 5-25mlU/ml: usikkert resultat: gjenta prøven etter et par dager, beta-hCG over 25mlU/ml: svangerskap foreligger.

Fødselsterminen kan etter Naegels regel beregnes ved å legge sju dager til datoen for siste menstruasjons første blødningsdag og telle ni måneder fremover. Mer nøyaktig er beregne fødselsterminen ut fra en ultralydundersøkelse ved svangerskapsuke 18. En måler da diameteren av fosterets hode som tegn på alder ut i fra veksten.

I svangerskap ved revmatisk sykdom. Vanlig svangerskaps-oppfølging er oftest hos fastlege, eventuelt også hos jordmor. Spesialist-kontroller kommer eventuelt i tillegg.

  • Rutinemessig ultralydundersøkelse gjøres i svangerskapsuke 18 og uke 32 (med vekst-kontroll uke 32).
  • Ekstra kontroller er aktuelt ved høy revmatisk sykdomsaktivitet eller påvist antifosfolipid-antistoff (kardiolipin-, beta-2-glykoprotein antistoff, lupus antikoagulant). Etter individuell vurdering kan ultralydundersøkelse også utføres i uke 12 og uke 24 i noen tilfeller (vekst-kontroll i uke 24).
  • Ved behandling med TNF-hemmer i svangerskapet kan en vurdere å måle serumkonsentrasjon hos den gravide i andre og tredje trimester. Verdiene bør ikke overstige referanseområdene.
  • Ved bruk av Prednisolon eller lignende kortison-tabletter anbefales glukose-belastningstest ved svangerskapsuke 28 for å utelukke debut av svangerskapsrelatert diabetes (sukkersyke)
  • Hvor hyppig revmatologiske kontroller og oppfølging ved fødepoliklinikk bør gjennomføres er avhengig av den revmatologiske diagnosen og det individuelle sykdomsforløpet.
  • Mer informasjon kan leses på sidenene til NKSR.

«Forbudte» medikamenter i svangerskap ved revmatiske sykdommer

Konvensjonelle sykdomsdempende medikamenter (cDMARDs)

  • Metotreksat (Ebetrex, Metex, Methotrexate) skal stanses minst 1-3 måneder før graviditet (referanse: Samaritano LR, 2020), siden medikamentet kan skade fosteret (misdannelser hos ca. 10%) og medføre spontanabort/dødfødsel (hos ca. 40%). Folsyre-tilskudd som ofte gis sammen med Metotreksat-behandlingen bør fortsette gjennom svangerskapet, selv om Metotreksat er stoppet. Dette fordi Metotreksat kan forårsake folsyremangel og risiko for ryggmargsbrokk hos foster. Amming bør unngås fordi methotrexate gjenfinnes i morsmelken. Methotrexate påvirker ikke fruktbarheten, verken hos kvinner eller menn.
  • Leflunomid (Arava) bør ikke brukes de siste to år før svangerskap, siden medikamentet forblir lenge i kroppen og fosterskader og spontanaborter / dødfødsler som muligens kan være relatert til behandlingen er observert. En studie blant 51 svangerskap som hadde vært utsatt for leflunomid viste imidlertid ingen misdannelser, spontanaborter, tidlig fødsler eller for små barn. Studien konkluderer likevel med at tallene er for små til å kunne utelukke skadevirkninger (referanse: Berard A, 2018). Dersom graviditet blir planlagt eller uventet inntrer, er ”utvasking” av medikamentet fra kroppen aktuelt. Dette gjøres etter en spesiell prosedyre med kolestyramin. I praksis anbefales leflunomid ikke til kvinner som på sikt regner med å bli gravide. Unngå amming
  • Mykofenolat (CellCept, Myfortic) kan gi skade på fosteret (hos ca. 25%) og føre til spontanabort/dødfødsel (ca. 35%). Behandlingen skal stanses minst 6 uker før svangerskap. Amming frarådes (vi har ennå for lite data om sikkerhet)
  • Sendoxan (cyclofosfamid) skal stanses minst 3 måneder før svangerskap. Misdannelser hos foster er sett. Dersom medikamentet er livsnødvendig, må spesiell indikasjon vurderes individuelt (mindre risiko for skade på fosteret i 2. og 3. trimester). Nedfrysing av eggstokkvev kan være aktuelt før Sendoxan behandling dersom senere svangerskap er ønsket. cyklofosfamid skal ikke brukes ved amming.

tsDMARDs, JAK-hemmere

  • Tofacitinib (Xeljanz), baricitinib (Olumiant), filgotinib (Jyseleca) er JAK-hemmere som skal avsluttes i god tid før svangerskap fordi de kan være skadelige. Liten molekylstørrelse tilsier at de passerer til fosteret via placenta i graviditeten og til brystmelk ved amming, men vi mangler ennå data for risiko ved sbangerskap og amming (referanse: Samaritano LR, 2020). Data (pr januar 2023) tyder ikke på at fedres bruk av JAK-hemmere vil skade et foster.

Blodtrykksmedisiner (anti-hypertensiva)

  • Blodtrykksmedikamenter som ACE hemmere (Enalapril, Renitec, Zestoretic, Zanipress med flere), AT-II reseptor antagonister og andre må vanligvis byttes ut med andre typer anti-hypertensiva som egner seg ved graviditet (for eksempel Trandate)

”Blodfortynnende” medikamenter (antikoagulasjon)

  • Marevan kan skade fosteret og bør skiftes før svangerskap eller senest innen de første 6 uker av svangerskapet.
  • Fragmin (i tilsvarende behandlingsdose) kan brukes i stedet for Marevan. I noen tilfeller kombineres Fragmin og Albyl-E.
  • Persantin, Plavix, Brilique, Pradaxa, Eliquis anbefalers ikke i svangerskap eller ved amming.

Medikamenter som kan brukes i deler av svangerskap ved revmatisk sykdom

Felleskatalogen er en norsk liste med informasjon om medikamenter. Felleskatalogen brukes av leger, annet helsepersonell og pasienter (pasientutgave). En må imidlertid være klar over følgende:

  • Innholdet i «Felleskatalogen» er baserte på juridiske forhold som skal beskytte produsenten. Det gis derfor restriktive råd om legemiddelbruk ved graviditet og amming som ikke alltid er i tråd med oppdaterte anbefalinger. Referanse: RELIS.

NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter)

Skal ikke brukes i siste tredjedel (siste trimester) av svangerskapet. Avslutt behandlingen senest i svangerskaps uke 28.

  • Ved bruk i første deler av svangerskap ved revmatisk sykdom: Bruk de typer som går raskest ut av kroppen (kort halveringstid), slik som ibuprofen (Ibux) eller naproksen.
  • Cox-2 hemmere (Arcoxia, Celebra) bør ikke brukes i svangerskap på grunn av manglende dokumentasjon (økt risiko for spontanabort/dødfødsel er mulig). Lite generelle data vedrørende sikkerhet ved amming, men celekoxib (Celebra) regnes som sikkert ved amming
  • NSAIDs kan brukes under amming. Ibuprofen foretrekkes på grunn av kort halveringstid (går raskt ut av kroppen) og en har lang erfaring med medikamentet.
  • Vær oppmerksom på at NSAIDs og Cox-2 hemmere kan hemme eggløsningen og dermed medføre forbigående nedsatt evne til å bli gravid. Eggløsningen blir hemmet etter 10 dagers bruk av diclofenac (Voltaren) (75%), naproksen (Naproxen-E) (25%) og etorikoksib (Arcoxia) (33%) (Referanse: S Salman, EULAR 2015)

Kortison

Prednisolon (over tid bør dosen være lav gjennom hele svangerskapet; helst under 7,5 mg/dag)

  • Lave doser medfører ikke økt risiko for misdannelser hos foster.
  • Lavest mulig dose er viktig for å ikke påvirke fosterets vekst og for å redusere risiko for  benskjørhet (osteoporose), diabetes og andre mulige kortison-bivirkninger hos den gravide. Tilskudd med kalsium og vitamin D (for eksempel Calcigran Forte) er aktuelt.
  • Amming er ukomplisert dersom Prednisolon-dosen ikke er over 20 mg/dag (i så fall bør amming utsettes minst 4 timer etter medikamentinntak.
  • Kortison kan injiseres i betente ledd også til gravide

Acetylsalisylsyre (ASA, ASS)

  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E)
    • Ofte blir behandlingen avsluttet 3 uker før forventet fødetermin, men behandlingen med en lav dose (for eksempel 75mg/dag) kan om nødvendig fortsette under hele svangerskapet og ved amming.
    • Dersom indikasjonen er forebygging av preeklampsi (svangerskapsforgiftning), blir behandlingen begynt fra svangerskaps uke 12 og tas helst om kvelden (referanser: veileder Norsk Gynekologisk Forening, 2020; Rolnic DL, 2017).

Noen sykdoms dempende medikamenter (Conventional Disease Modyfying Drugs = cDMARDs)

  • Plaquenil (hydroksyklorokin). Ikke økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler. Kan brukes under amming
  • Imurel (azathioprin). Ved vanlige doser (opp til 2 mg/kg kroppsvekt/dag) foreligger ikke økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler. Kan brukes under amming, men da anbefales at dosen ikke er over 100mg/døgn. Dersom høyere doser er nødvendig, bør barnet følges opp med blodprøvekontroller.
  • Sandimmun (ciclosporin A). Ved vanlige doser foreligger ikke økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler. Behandlingen kan fortsette gjennom svangerskapet der det er nødvendig. Kan brukes under amming (ved vanlige doser).
  • Salazopyrin kan brukes i svangerskapet dersom dosen er under 2 gram/dag, men en anbefaler å stanse behandlingen to uker før forventet fødsel. Det er ellers økt risiko for gulsott (hyper-bilirubinemi) hos den nyfødte. Folsyretilskudd anbefales. Sædceller kan påvirkes av salazopyrin, slik at menn som bruker Salazopyrin kan få redusert befruktningsevne så lenge behandlingen pågår. Ved å stanse behandlingen i 3 måneder normaliseres sæden.
  • Immunglobuliner (IVIG, Octagam, immunglobulin infusjoner eller injeksjoner). Ikke økt forekomst av misdannelser eller spontanaborter/dødfødsler. Kan brukes under amming.
  • Tacrolimus (Prograf, Advagraf). Ikke sett økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler hos mennesker (til forskjell fra i dyreforsøk). Kan brukes (i laveste nødvendige dose) under svangerskap. Går over i morsmelk, men ingen skader er sett. Kan brukes ved amming.
  • Kolkisin. Forekomsten av spontanaborter/dødfødsler eller misdannelser er ikke økt hos foster dersom den totale daglige medikament-dosen er 1mg eller mindre. Unngå samtidig antibiotika-behandling med makrolider (interaksjoner.no).

«Blodfortynnende (antikoagulasjon)». Kalsium, D-vitamin og Folsyre

  • Fragmin, Klexane, Heparin (blodfortynnende) kan brukes under svangerskap og amming.
  • Calcigran Forte (Kalsium og D-vitamin). Kalsium og D-vitamin kan være viktig kostholdstilskudd også i svangerskap og kan brukes under amming. Dette som forebygging av svangerskapsosteoporose.
  • Folsyre. Alle gravide anbefales å ta 0,4 mg/dag i første del av svangerskapet. Etter Metotreksat- eller Salazopyrin behandling anbefales Folsyre 1 mg/dag gjennom svangerskapet.

Biologiske legemidler og svangerskap

TNF-hemmere. Det er ikke vist sikker økt forekomst av misdannelser eller spontanaborter/dødfødsler ved behandling med TNF-hemmere. Disse medikamentene går ikke over (via morkaken) til fosteret i første trimester (første 1/3 av graviditeten). Senere i svangerskapet øker dosen hos fosteret i varierende grad (med unntak av certolizumab/Cimzia som nesten ikke går over til fosteret), avhengig av hvilket av medikamentene som eventuelt brukes. Dermed øker risikoen for infeksjon hos den nyfødte. Skal barna motta levende vaksiner (MMR, Rotavirus-vaksine, BCG for utsatte personer) de første 6-12 levemåneder (12 måneder for BCG-vaksinen), skal den gravide ikke ha brukt TNF-hemmer generelt etter svangerskapsuke 22 for infliksimab, mens adlimumab og golimumab kan brukes til uke 28 og etanercept til uke 32 i henhoild til Britiske retningslinjer (referanse: Russel MD, 2022). Ved tvil kan Folkehelseinstituttet bidra med supplerende informasjon. TNF-hemmere kan brukes ved amming. Sædcellene påvirkes ikke, slik at behandlingen kan brukes blant menn som skal bli fedre (referanse: SLV, 2019). På streng indikasjon (stort behandlingsbehov) kan TNF-hemmere gis også i siste trimester, men skal avsluttes / seponeres flere halveringstider (se egenskaper for hver medikament) før planlagt fødsel (referanse: Samaritano LR, 2020). Hvis behandlingen må fortsette, bør en vurdere å måle serumkonsentran. Verdiene i blodet bør ikke overstige referanseområdene. Medikamentet certulizumab (Cimzia) går nesten ikke over til fosteret i svangerskap, slik at det kan brukes hos den gravide i 2. og i 3. trimester. Overgang fra en annen annen TNF-hemmer kan vurderes. 

Alle TNF-hemmere reduserer immunforsvaret til den gravide, slik at økt oppmerksomhet for infeksjoner er viktig. Menn som bruker biologisk behandling trenger ikke stanse behandlingen før eller etter befruktning. Medikamentene (TNF-hemmere) kan brukes under amming.

–TNF-hemmere og medikament-overgang til foster. Remicade, Inflectra, Remsima (Infliksimab), Simponi (golimumab) og Humira (adalimumab) transporteres mer eller mindre aktivt over morkaken (placenta) og til fosteret i svangerskapets siste 3 måneder. Det medfører høyere medikamentdoser i blodet til fosteret og hos den nyfødte (opp til 160-179% av mors dose i navlestrengsblod). Cimzia (certolizumab) er unntaket som nesten ikke går over til fosteret. Enbrel og Benepali (etanercept) går i liten grad over fra morkaken til foster/barn. Medikamentdosen i navlestrengsblod ved Enbrel er 7-30% av mors blodnivå (referanse: Mahadevan U, 2012), men generelt anbefales å stanse etanercept i svangerskaps uke 30-32. I spesielle tilfeller kan Enbrel bli brukt under hele svangerskapet. Cimzia (certolizumab). Ikke påvist økt risiko for fosterskader eller spontanaborter/dødfødsler. Dosen som gjenfinnes i navlestrengsblod er 2-8% av nivået hos mor (referanse: Mahadevan U, 2012).

Andre biologiske legemidler

MabThera (rituksimab). Direkte skade på foster er ikke vist, men den immundempende effekten varer i mange måneder og kan medføre infeksjoner og manglende vaksineeffekter hos foster og nyfødt første året. En anbefaler at MabThera skiftes til annen behandling før svangerskap (referanse: Samaritano LR, 2020). Bruk under graviditet er bare aktuelt dersom andre medikamenter ikke kan brukes og behandlingsbehovet er stort. En må da påregne at antallet B-celler (en type hvite blodlegemer) er lavt, og infeksjonsrisikoen økt hos den nyfødte. Kan brukes av menn som vil bli fedre. kan brukes ved amming (referanse: Samaritano LR, 2020; Russel MD, 2022).

RoActemra (tocilizumab). Studier har ikke påvist økt antall fosterskader (referanse: Hoeltzenbein M, 2016). Det anbefales generelt å avslutte eller erstatte RoActemra med annet medikament før graviditet. Dersom medikamentet likevel må brukes etter svangerskapsuke 22, skal barnet ikke få levende vaksiner de første 6 levemåneder. Kan brukes av menn som vil bli fedre. Kan brukes under amming (referanse: Samaritano LR, 2020; Russel MD, 2022).

Stelara (Ustekinumab) IL12/23 hemmer. Lite erfaring med bruk under svangerskap. Bruk under graviditet er bare aktuelt dersom andre medikamenter ikke kan brukes og behandlingsbehovet er stort. Dersom medikamentet likevel må brukes etter svangerskapsuke 22, skal barnet ikke få levende vaksiner de første 6-12 levemåneder. Kan brukes av menn som vil bli fedre. Kan brukes under amming (Russel MD, 2022; Russel MD, 2022)

Cosentyx (sekukinumab). IL-17 hemmer. Erfaring med behandling under svangerskap og amming er lite. Det anbefales generalt å avslutte behandlingen før svangerskap. Dersom medikamentet likevel må brukes etter svangerskapsuke 22, skal barnet ikke få levende vaksiner de første 6 levemåneder. Det er ikke påvist skadevirkninger under amming (Russel MD, 2022).

Benlysta (belimumab) anbefales stoppet før svangerskap. Det foreligger lite dokumentasjon på bruk under svangerskap og amming. Bruk under graviditet er bare aktuelt dersom andre medikamenter ikke kan brukes og behandlingsbehovet er stort. Det er ikke påvist skadevirkninger ved amming (Russel MD, 2023).

Kineret (anakinra) anbefales generelt stoppet før svangerskap fordi det foreligger lite data om medikamentets sikkerhet i et svangerskap. Enkelte har imidlertid stort behov for medikamentet, slik at bruk under graviditet likevel er aktuelt. Dette kan gjelde ved Stills sykdom. Det foreligger begrenset med data, men skadevirkninger under amming er ikke sett (Russel MD, 2022).

Orencia (abatacept) går over fra mor til foster (aktiv transport) i svangerskapet. Det anbefales generalt å stanse behandlingen før graviditet, og brukes bare dersom behovet er stort og sikrere alternativ ikke er aktuelt. Det foreligger få data, men skade ved amming er ikke sett (Russel MD, 2022).

Menn som planlegger å bli fedre og bruker sykdomsdempende behandling (DMARDs)

Det er ikke nødvendig å stanse behandlingen før befruktning for de fleste medikamenter (OBS! mulig unntak: se Salazopyrin ovenfor). For menn som skal ha Sendoxan behandling kan nedfrysing av sæd før behandlings-start være aktuelt for å sikre mulighet til å få barn senere. Litteratur: Skorpen CG, 2016; Russel MD, 2022).

Vaksiner

  • Vaksiner og svangerskap (se under vaksiner og lenker her)
  • Nyfødte og spebarn bør ikke vaksineres med levende virus vaksiner første seks månede seks-tolv måneder fra fødselen dersom de har vært utsatt for TNF-hemmere og annen biologisk behandling etter svangerskapsuke 22-32 (avhengig av hvilket medikament; se Biologiske medikamenter og svangerskap i kapittel ovenfor).

Revmatiske diagnoser & Svangerskap (lenker)

Antifosfolipid antistoff (ApL), Antifosfolipid syndrom (ApLs) & svangerskap.

Behcets sykdom & svangerskap.

Revmatoid artritt (leddgikt) og juvenil artritt (barneleddgikt).

Osteoporose i svangerskap.

Systemisk sklerose & svangerskap

Systemisk lupus (SLE) og svangerskap

Takayasus arteritt & svangerskap.

Anti-SSA (Ro52) antistoff og svangerskap

Atrioventrikulær hjerteblokk (Av-blokk) beskriver en sjelden tilstand der den elektriske forbindelsen mellom forkammer og hovedkammer i hjertet er blokkert. I et fosterhjerte medfører det for langsom hjertefrekvens, noe som kan føre til fosterdød i 10-30% av tilfellene eller behov for pacemaker-behandling hos nyfødte eller småbarn (AV-blokk av tredje grad). AV-blokk deles inn i første grad, annen grad og tredje grads blokk, hvorav grad en og to kan reverseres spontant eller med medikamenter. Det er usikkert om også tredje grads hjerteblokk er mulig å påvirke med medikamenter.

AV-blokk hos et foster eller en nyfødt oppstår nesten bare i svangerskap der mor har antistoffet SSA (Ro antsitoff), særlig i form av Ro52 (p200-epitop). Utenom ved SSA antistoff er AV-blokk hos foster sett ved lavt stoffskifte hos den gravide, men det er få rapporterte tilfeller. SSA- antistoffet forekommer ofte når bindevevssykdommene SLE eller Sjøgrens syndrom foreligger, men i de fleste tilfellene (75%) foreligger ingen slik revmatisk sykdom. Heldigvis forekommer AV-blokk hos fosteret bare i ca. 1-2% av svangerskapene der anti-SSA foreligger og helt lave nivåer av anti-SSA er neppe av betydning. For kvinner som tidligere har hatt foster med AV-bokk er risiko for at det skjer igjen 18-20% i nye svangerskap.

  • AV-blokk oppstår i svangerskaps uke 16-26 og påvises ved ultralyd undersøkelse av fosteret
  • Gravide med anti-SSA antistoff kontrolleres hver- eller hver 2. uke mellom svangerskapsuke 16 og 24  (til uke 26 etter amerikanske retningslinjer, referanse: Samaritano LR, 2020). Viktigst er å måle fosterets hjertefrekvens som ikke skal være for lav.
  • Hvis tidligere påvist AV-blokk (tidligere svangerskap), kontrolleres hyppig
  • Behandling av AV-blokk kan gjøres med enkelte typer kortison (deksametason, betametason), men effekten er usikker. AV-blokk grad en og grad to kan gå tilbake spontant. AV-blokk grad tre påvirkes neppe av kortisonbehandling. Den nyfødte vil da få innsatt pacemaker
  • Det diskuteres om lavt vitamin D kan øke risikoen for AV-blokk. Måling av D-vitamin før svangerskap anbefales

Nedfrysing av egg (kryopreservering) før planlagt cellegift (Sendoxan) behandling ved revmatisk sykdom

Det er kjent at større doser Sendoxan (cyclofosfamid) nedsetter evnen til senere å bli gravid. I noen tilfeller av planlagt svangerskap ved revmatisk sykdom tilbys derfor nedfrysing av eggceller før behandlingen. En del av den ene eggstokken opereres ut. Eggstokken (med tilhørende egg) blir frosset ned (konservert) i en spesialfryser. Dersom svangerskap er ønsket, settes egg tilbake senere.

Metoden for å sette egg tilbake er dessverre ennå ikke optimal. Det er (pr 2014) bare beskrevet 99 tilfeller der egg er satt inn og bare 20 av disse medførte vellykkede svangerskap og fødsler (ca. 20%). Metoden er imidlertid under utvikling og bedre resultater forventes i fremtiden. (Aktuell litteratur: Kado R, 2020; Donnez et al 2013 og Dittrich R et al Hum. Reprod (FertilProtect) 2014).

Litteratur

Mer informasjon

Informer deg alltid hos legen din

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden