Definisjon
Infeksjoner skyldes angrep mikroorganismer som bakterier, virus, sopp, parasitter, insekter (flått, fluer, lus med flere) eller prioner. Disse kan frigjøre stoffer som skader kroppen.. Personer med medfødt (primært) svekket immunsystem eller andre sykdommer som reduserer motstandskraften (sekundær immunsvikt) eller ved bruk am immundempende medikamenter som kortison, DMARDS og biologiske medikamenter mot revmatisk sykdom er spesielt utsatt for infeksjoner. Infeksjonene inkluderer også såkalte “opportunistiske infeksjonene” som vanligvis ikke oppstår uten at immunsystemet er svekket.
Symptomer
Symptomene på infeksjon kan variere mye, avhengig av hvilken mikroorganisme som forårsaker infeksjonen, og hvor i kroppen infeksjonen sitter. Noen vanlige symptomer er:
- Utmattelse (fatigue)
- Feber Hudforandringer (rødhet, puss, væsking)
- Luftveissymptomer (ørebetennelse, bihulebetennelse, sår hals, hoste)
- Mage-tarmsymptomer Mage-tarmsymptomer (magesmerter, diaré)
- Urinveissymptomer (svie, hyppig vannlating)
Symptomer hos barn og eldre:
- Barn: Blåfarget hud, rask pust, småprikket utslett og høy feber (over 40 grader) (referanse: van den Bruel A, 2010). .
- Eldre: Utmattelse, nedsatt appetitt, blekhet, mental forvirring, nattesvette. Feber kan være fraværende eller lav.
Undersøkelser
For å stille diagnosen infeksjon vil legen gjøre en grundig undersøkelse som inkluderer:
- Sykehistoriehistorie : Legen vil spørre om symptomene dine.
- Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke deg for å finne tegn til infeksjon, slik som i huden, trommehinner, hals/svelg, slimlyder eller krepitasjoner ved auskultasjon av lunger og vurdering av ledd, rygg og nervesystem.
- Blodprøver: CRP, senkning og antall hvite blodceller kan være forhøyet ved infeksjon. Blant de hvite blodlegemer kan undergrupper være forhøyet og indikere infeksjonstyper: neutrofile ved bakterieinfeksjon, lymfocytter ved virus og eosinofile ved parasitter. Dyrkning fra blod (blodkulturer) kan avdekke hvilken type infeksjon som foreligger dersom organismene sirkulerer i blodet (bakteriemi, sepsis).
- Urinprøver viser tegn til infeksjon ved økt antall hvite blodleger, spor av blod og bakterieprodukter (nitritt) når en sjekker med stiks.
- Bildediagnostikk: Røntgen eller CT kan være nyttig ved infeksjoner i bihuler eller lunger.
- Andre undersøkelser: Ved mistanke om hjernehinnebetennelse tas spinalvæskeprøve. Avføringsprøver kan tas ved langvarig diaré.
Behandling
Infeksjoner kan skyldes ulike mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter. Behandlingen må derfor tilpasses den enkelte pasient.
Ulike behandlingsformer:
- Antibiotika (for eksempel penicillin): Brukes mot bakterielle infeksjoner. Det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren, selv om symptomene bedrer seg.
- Antivirale midler: Brukes mot enkelte virusinfeksjoner.
- Soppdrepende midler: Brukes mot soppinfeksjoner.
- Parasittbehandling: Medisiner som er rettet mot spesifikke parasitter.
I tillegg til behandling rettet mot mikroorganismen, er det viktig med støttebehandling for å lindre symptomene. Dette kan inkludere:
- Smertestillende: For eksempel paracetamol eller ibuprofen.
- Febernedsettende: For eksempel paracetamol eller ibuprofen.
- Væsketilførsel: For å unngå dehydrering, særlig ved feber og diaré.
Ved alvorlige infeksjoner kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse for å gi intravenøs væske og antibiotika, eller annen behandling.
Personer med svekket immunforsvar:
Personer med svekket immunforsvar kan også få infeksjoner med mikroorganismer som vanligvis ikke gjør friske mennesker syke (opportunistiske infeksjoner). Disse pasientene trenger ofte mer intensiv behandling og oppfølging (Fragoulis GE, 2022).
- Vennligst les om tropesykdommer i eget kapittel.
- Vennligst les om opportunistiske infeksjoner i eget kapittel