Definisjon
ASIA-syndromet (Autoimmune/inflammatory Syndrome Induced by Adjuvants) er en samlebetegnelse for tilstander der autoimmune sykdom antas å være utløst av tilsettingsstoffer (adjuvanser) i vaksiner, silikon, aluminiumsalter eller andre fremmede stoffer. Begrepet er omdiskutert fordi mulige sammenhenger er vanskelige å påvise, tilfeldige sammentreff kan foreligge, og det mangler gode forskningsstudier.
Diagnoser under ASIA syndromet
- Gulf krig syndrom (GWS)
- Macrofag Myo-Fasciitt syndrom (MMF) (referanse: Rigolet M, 2014)
- Post-vaksinasjonsfenomen er tidligere satt i sammenheng med påvirkning av fremmede stoffer.
- SLE-lignende syndrom (ligner på systemisk lupus erythematosus)
- Stills sykdom
- Mange vaskulittsykdommer (betennelse i blodårene) er rapportert etter mulig påvirkning av adjuvanser.
Kriterier
Foreslåtte kriterier for diagnosen: (Enten 2 major eller 1 major + 2 minor)
Majorkriterier
- Eksponering for ekstern stimulus (infeksjon, vaksine, silikon, adjuvanser) før klinisk manifestasjon
- Typisk klinisk manifestasjon
- Myalgi, myositt eller muskulær svakhet
- Artralgi og/eller artritt
- Kronisk fatigue, ikke uthvilt etter søvn eller søvnforstyrrelser
- Nevrologiske manifestasjoner (særlig assosiert med demyeliniserende sykdommer)
- Kognitive problemer, redusert hukommelse
- Typisk biopsi fra affiserte organer
Minorkriterier
- Autoantistoff eller antistoff mot mistenkt adjuvanser.
- Andre kliniske manifestasjoner (f eks irritabel tarm syndrom)
- Spesifikk vevstype HLA (eks HLA DRB1, HLA DQB1).
- Utvikling av autoimmun sykdom (SLE, Multiple Sklerose, Sjögrens syndrom og andre).
Kritiske spørsmål
Det er usikkert om ASIA-syndromet vil bli etablert som en anerkjent diagnose. I det anerkjente tidsskriftet Lupus” fra 2011 påpeker R Cervera at en rekke spørsmål er ubesvarte, blant annet:
- Foreligger teoretiske/biologiske eksperimentelle bevis for at en sammenheng er mulig?
- Tidsperspektivet: Ved autoimmun reaksjon ved revmatisk feber forventes symptomer innen ca. 3 uker. Hvordan forklares forsinkelser på måneder til år etter vaksinasjon?
- Er det klassiske autoimmune sykdommer som beskrives eller uspesifikke autoimmune reaksjoner?
- Hva slags mekanisme foreligger? Kryss-reaksjon? Hvilke vaksinekomponenter er utløsende (adjuvanser, løsningsmidler)?
- Har antall vaksiner som gis avgjørende betydning?
- Er klassiske vaksinereaksjoner virkelige autoimmune sykdommer?
- Er det likheter mellom silikoninduserte reaksjoner og vaksineinduserte reaksjoner?
Inntil disse spørsmålene er besvart, anbefales det å være oppmerksom på fenomenet, selv om det er usikkert om ASIA-syndromet vil bli en etablert diagnose.