Definisjon
Polyartikulær barneleddgikt (Polyartikulær JIA) omfatter barn med leddbetennelser (artritt) i minst 5 ulike ledd innen de første 6 måneder av sykdommen. Denne formen for barneleddgikt kan deles inn i to undergrupper: de uten påvisbare revmatoide faktorer (RF, CCP-antistoff) («seronegative») og de med revmafaktorer (”seropositive”). Polyartikulær barneleddgikt skiller seg dermed fra oligoartikulær form (som angriper fire eller færre ledd), entesitt-relatert artritt og systemisk JIA.
Forekomst
- Polyartikulær JIA uten revmafaktor (seronegativ form): Denne typen utgjør 30% av barneleddgikt-tilfellene og og forekomsten er tre ganger høyere hos jenter enn hos gutter. Sykdommen debuterer oftest i alderen 6-12 år.
- Polyartikulær JIA med revmafaktorer (seroposiv type): Forekommer hos færre enn 10% av barn med barneleddgikt. Forekomsten er ni ganger høyere hos jenter enn hos gutter.
Symptomer
- Feber: Små barn med flere betente ledd kan ha feber, være tydelig slitne, og ha redusert matlyst med påfølgende vekttap.
- Artritt: Alle barna har minst fem betente ledd innen de første seks månedene fra sykdomsstart. Både store ledd (knær, ankler, håndledd, albuer) og små ledd (fingre, tær, nakkeledd og kjeveledd) kan være påvirket. Smerter og stivhet er ikke alltid lette å oppdage, selv om de berørte leddene er hovne, varme og ømme. Hvis knær, ankler eller føtter (sjelden hofteledd) er angrepet, kan barnet halte, spesielt om morgenen eller etter å ha vært i ro. Når kjeveledd angripes, kan det føre til redusert gapeevne. På lengre sikt kan underkjeven vokse mindre og bli noe tilbaketrukket (mikrognati).
- Øyebetennelse (uveitt) kan føre til varig skader med nedsatt syn og forekommer hos 10%. De med positiv ANA-blodprøve har en risiko for øyeskade på 40%.
Undersøkelser
Sykehistorien vurderer symptomer som beskrevet ovenfor. Arvelighet er sjelden, men ved seropositiv form (se ovenfor) kan leddgikt hos voksne (revmatoid artritt) i nærfamilie være en disponerende faktor.
Klinisk undersøkelse omfatter systematisk vurdering av alle ledd, inkludert nakke og kjever, samt øyne, hud og indre organer.
Blodprøver viser vanligvis tegn til betennelse, som forhøyet C-reaktivt protein (CRP) og blodsenkningsreaksjon (SR). Revmafaktorer (RF), anti-CCP og ANA (antinukleære faktorer) kan påvises hos noen, noe som kan ha betydning for sykdomsforløpet.
Bildediagnostikk gjøres med ultralyd av ledd, supplert med MR-undersøkelser ved behov.
Øyelege. Ved mistanke om øyebetennelse skal barnet undersøkes av øyelege. Barn med positiv ANA-blodprøve er mest utsatt for øye-komplikasjoner med nedsatt syn og bør følges opp regelmessig, gjerne hver 3-6. måned. Ellers er screening hver 12. måned aktuelt (referanse: Rodriguex-GArzia A, 2015). Øyelegeundersøkelse er beskrevet i siden om oligoartikulær JIA
Ligenende tilstander (differensialdiagnoser)
- Borrelia-infeksjon etter flåttbitt
- CRMO (kronisk residiverende multifokal osteomyelitt)
- Farber lipogranulomatose (metabolsk lagringssykdom)
- Hypermobilitetssyndrom
- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) med artritt
- Revmatisk feber
- Blau syndrom (autoinflammatorisk sykdom)
- Skjørbuk (C-vitaminmangel)
- Smertesyndromer hos eldre barn, fibromyalgilignende
- Systemiske bindevevssykdommer hos barn (JSLE, Sjøgrens, dermatomyositt, systemisk sklerose, MCTD)
Behandling og prognose
Målet med behandlingen er å oppnå fravær av feber, leddbetennelser, varig leddskade, skade på øyne og på indre organer. Behandlingen skal samtidig lindre smerte og bidra til en så normal oppvekst som mulig. Ikke-medikamentell behandling inkludert fysioterapi kombineres med medikamenter.
- NSAID (ibuprofen, naproksen) har effekt på symptomer, men må vanligvis kombineres med sykdomsmodifiserende medisiner for å redusere og stanse sykdomsaktiviteten.
- Sykdomsdempende legemidler (DMARDs): Metotreksat (tabletter eller injeksjoner) er nyttig for de fleste med polyartikulær juvenil artritt. Metotreksat reduserer vanligvis sykdomsaktiviteten og dermed smerter, stivhet og utvikling av leddskader. Effekten kommer oftest i løpet av 2-3 måneder og kan vare så lenge man bruker medikamentet.
- Kortison: Selv om kortisonpreparater unngås så langt som mulig, må prednisolon (tabletter) ofte brukes over en kort periode.
- Biologisk medikament Kan legges til behandlingen ved behov, og TNF-hemmere er førstevalget. Lengst erfaring har en med etanercept (Benepali, Enbrel) og adalimumab (Humira, Hyrimoz).
Prognosen er generelt vanskelig å forutsi. Høy sykdomsaktivitet de første to årene fra debut, hyppige feberepisoder, mange berørte ledd og anti-CCP-antistoffer regnes som risikofaktorer for et alvorlig forløp (Prieur A-M, 2001). I tillegg er vil behandlingsresponsen være avgjørende.
Litteratur
- Thatayatikom A, 2021
- Martini A, 2019 (ny klassifikasjon)
- Barut K, 2017
- Prakke B, Lancet 2011
- Revmakompendium
Barn med Revmatisk sykdom, BINDEVEVSSYKDOMMER.no