Pasienter forteller iblant at de revmatiske symptomene føltes bedre under en antibiotikakur (mot infeksjon av annen årsak). En rekke forskergrupper har i mange år lett etter bevis for at bakterier (som drepes av antibiotika) er involvert ved revmatoid artritt (leddgikt), vaskulitt og bindevevssykdommer. Rapporter med varierende resultater er publisert, men endelige bevis for infeksjon har en ikke påvist (utenom for borrelia-artritt og enkelte andre sykdommer en vet er infeksjonsbetinget).
Det kan være flere årsaker til at noen antibiotika kan redusere symptomer og sykdomsaktivitet ved ikke-infeksiøs revmatisk sykdom. Antibiotika innen gruppen «tetracykliner» (for eksempel Doksycyklin, Oracea, Lymecyclin, Tetralysal og Minocyclin, sist nevnte er ikke markedsført i Norge) kan redusere revmatisk betennelse ved hemming av enzymene matrix-metallo-proteaser (MMP) i immunsystemet. Behandlingseffekten opphører når medikamentbehandlingen slutter (referanse: Garrido-Mesa N, 2013).
Kronisk revmatisk sykdom (som ved bindevevssykdommer og vaskulitt) har oftest behov for langvarig behandling. Utvikling av resistente bakterier er da en betydelig ulempe (referanse: Midtvedt T, 1998). Virkningen på revmatisk sykdom reduseres neppe over tid, men resistens mot antibiotika kan føre til infeksjoner som ikke kan stoppes.
- Generelt er behandling med antibiotika mot kronisk revmatisk sykdom ikke anbefalt med unntak av tilstander som udiskutabelt skyldes bakterier (for eksempel borrelia-artritt og septisk artritt)
- Ved bruk av sterke immundempende medikamenter kan forebygging mot en type lungebetennelse (pneumocystis) med Bactrim være nødvendig
Medikamenter, BINDEVEVSSYKDOMMER.no