Blodprøver fra behandlingsstart og i forløpet
Før behandlingsstart undersøkes om andre sykdommer av betydning (kontraindikasjoner) foreligger
- Leversykdom (Blodprøver, inklusiv Hepatitt B antistoff)
- Alvorlig nyresykdom (urinundersøkelse, kreatinin i blodprøve)
- Redusert produksjon av blodlegemer (benmargsskade)
- Lungesykdom (røntgen eller CT av lunger)
- Alkoholisme (sykehistorie, blodprøver)
- Tuberkulose (IGRA test)
- Immunsvikt (sykehistorie, blodprøver)
- HIV test vurderes ved mulig infeksjon
- CD4 celler (T-celle lymfocytt subpopulasjon)
- Mindre enn 200μ CD4+ celler /L øker infeksjons risiko betydelig
- Immunglobulin G (IgG)
Prøver som tas i forløpet
- Blodsenkningsreaksjon (SR), hemoglobin (HgB), hvite blodlegemer (leukocytter) med differensialtelling, blodplater (trombocytter) Leverenzymer (ALAT, ASAT) og nyrefunksjon (kreatinin)
- For oppfølging av sykdomsaktivitet kan også CRP være aktuell
- Urin stix hvis nyreaffeksjon er aktuelt
- Målinger hver 1-2 uke i de første 3 måneder etter behandlingsstart
- Deretter minst hver 4 uke i ett år, avhengig av sykdommens forløp og toleranse av behandlingen. Deretter er prøver hver 2-3. måned tilstrekkelig dersom uproblematisk forløp
- Leverenzymer (ALAT, ASAT) over 2 ganger øvre referanseområdet tilsier å stanse medikamentet
- Hvis antall hvite blodlegemer faller til under referanse-området reduseres medikamentdosen
- Hvis antall hvite blodlegemer blir under 1000, stanses behandlingen
Gjelder for følgende medikamenter med flere
- CellCept (mykofenolat)
- Imurel (Azatioprin)
- Metotreksat
- Sandimmun neoral
- Blodtrykk kontrolleres også
- Sendoxan (cyklofosfamid)
- Takrolimus
- Xeljanz (tofacitinib), baricitinib (Olumiant), Rinvoq (upadacitinib) og Jyseleca (filotinib)
Plaquenil
- Plaquenil kan kontrolleres sjeldnere, for eksempel blodprøver to ganger i året i tillegg til årlig øyelegeundersøkelse når behandlingen har vart i 5 år eller mer.
Biologiske legemidler
- Biologiske medikamenter i uten samtidig Metotreksat eller tilsvarende sykdomsdempende legemidler (monoterapi) kan kontrolleres sjeldnere, men de brukes ofte i kombinasjon med ovenfor nevnte medikamenter som skal kontrolleres.
- Vær uansett oppmerksom på økt fore for infeksjoner
Fastlegen
Det vanligste er at pasienten selv kontakter fastlegekontoret for å få tatt prøvene, og at fastlegen kontrollerer at resultatene er tilfredsstillende. Hvis problemer oppstår, blir revmatolog kontaktet.
Revmatologens oppgaver
Regelmessig oppfølging av spesialist i revmatiske sykdommer (revmatolog) er internasjonalt anbefalt ved sykdomsaktivitet, progredierende sykdomsforløp eller når det gis behandling med sykdomsdempende legemidler (DMARDs, JAK-hemmere eller biologiske legemidler).
Spesialistens rolle er å vurdere fortløpende om behandlingen er tilpasset sykdomsaktiviteten og om tegn til bivirkninger foreligger. En kan ikke forvente at pasienter, allmennleger og annet helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse:
- Dersom sykdommen har falt til ro, er det en spesialistoppgave å vurdere om medikamentdosene kan reduseres eller behandlingen avsluttes
- Spesialisten kan vurdere om medikamentene har mistet sin virkning over tid
- Yngre pasienter kan ønske å bli gravide. I forkant er endringer i medikamenter er ofte nødvendig
- Eldre personer får ofte andre sykdommer og medikamenter som påvirker de anti-revmatiske legemidlene. Både overdosering og tap av virkning er da mulig. Spesialisten er oppmerksom på dette og kan forandre behandlingen
- Når sykdommen er i en stabil fase uten spesielle medikamenter, er det ikke behov for oppfølging hos spesialist
- Det er utarbeidet og publisert internasjonalt godkjente anbefalinger om oppfølgingen (EULAR anbefalinger; Smolen JS 2020)
Retningslinjer
Litteratur
Grans Kompendium i Revmatologi