Definisjon

Med kortikosteroider mener vi vanligvis glukokortikosteroider, selv om kortikosteroider også omfatter mineral-kortikosteroider. Naturlige kortikosteroider produseres i binyrebarken (korteks), mens prednisolon og hydrokortison er syntetiske kortikosteroider. Av disse er prednisolon mest brukt innen revmatologi. Kortison ble syntetisert på Mayo klinikken og tatt i bruk ved revmatoid artritt (RA) i 1948/49. Kortisonbehandling virker umiddelbart dempende på mange typer revmatiske betennelse, men må brukes med forsiktighet.

Virkning

Kortisonbehandling virker umiddelbart dempende på immunsystemet som er for aktivt ved revmatiske betennelser. Dette skjer ved at medikamentet binder seg til glukokortikoid reseptor og dermed utløser immundempende stoffer (cytokiner). Dermed påvirkes blant annet T-lymfocytter og monocytter. Det er laget forskjellige syntetiske kortison-preparater som kan deles inn i grupper, avhengig av hvor lang virkningstid de har i kroppen og hvor sterke de er sammenlignet med kroppens eget kortison (kortisol):

Kortidsvirkende: Hydrokortison (cortisol) og kortison. Biologisk virkningstid er 8-12 timer. Antiinflammatorisk effekt: faktor 0,8 (kortison) – 1 (hydrokortison). Moderat mineralkortikoid virkning.
Middelsvirkende: Prednisolon, prednison, metylprednisolon (Depot Medrol), triamcinolon (Ledercort, Lederspan, Kenacort). Biologisk virkningstid 15-48 timer. Antiinflammatorisk effekt: faktor 4 (prednisolon)- 5 (metyl-prednisolon og triamcinolon). Lav mineralkortikoid virkning.
Langtidsvirkende: Betametason, Deksametason (Decadron). Biologisk virkningstid på 36-72 timer. Antiinflammatorisk effekt: faktor 25-30. Ingen mineralkortikoid virkning.

Bivirkninger

Risiko for bivirkninger av kortisonbehandling er helt avhengig av dosering og hvor lenge behandlingen pågår. Det er osgå store individuelle forskjeller. For Prednsiolon regnes en lav dose å være mindre enn 7,5 mg/døgn og en høy dose mer enn 30 mg/dag (referanse: Buttgereit F, 2002).

Vektøkning skjer på bakgrunn av økt appetitt og ved høye doser også tendens til økt væske i kroppen.

Omfordeling av fett ved høye doser kan medføre et rundere ansikt og større mage. Ved prednisolon-doser under 7,5 mg/dag vil dette gå tilbake. Graden av bivirkningen er forskjellig fra person til person.

Diabetes mellitus (sukkersyke) ses, særlig når høye doser må gis hos disponerte personer som for eksempel har diabetes i nærmeste slekt. Kontroll av blodsukker kan derfor være aktuelt under behandlingen.

Bennekrose (osteonekrose) er rask ødeleggelse av bensubstans som kan ses ved hofte, skulder, håndledd eller ankler. Risikoen er størst ved høye doser.

Infeksjoner. Man er mer mottakelig for alle typer infeksjon, særlig ved høye doser over lengre tid. Høy alder, diabetes og samtidig bruk av andre immundempende medikamenter som biologiske legemidler og DMARDs øker risikoen.

Benskjørhet (osteoporose) kan oppstå ved bruk over flere måneder eller år. Kvinner etter overgangsalder og slanke personer er mest utsatt. I tillegg kan genetiske forhold være av betydning. Måling av benmasse/bentetthet og forebyggende tiltak kan være aktuelt.

Manglende egenproduksjon av kortison (i binyrene). Under kortisonbehandling reduserer binyrene sin egen produksjon av kortisol og de trenger uker-måneder for å bygge den opp igjen når en slutter med medikamentet. Symptomene kan ligne Addisons sykdom. For å unngå kortison-mangel må en etter derfor ikke brå-slutt en langvarig prednisolon-behandling som har vart over uker eller mer.

Tiltak mot bivirkninger:

Måle bentetthet/benmasse ved risiko for utvikling av osteoporose
Tilstrekkelig kalsium og D-vitamin inntak. For eksempel ved å ta Calcigran Forte for å forebygge osteoporose.
Riktig kosthold
Fysisk aktivitet regelmessig
Stopp røyking
Unngå høyt alkoholforbruk
Vaksiner mot infeksjon hos disponerte personer (for eksempel eldre): Influensa (årlig), pneumokokker (lungebetennelse) (hvert 10. år, herpes zoster/helvetesild.

Svangerskap. Lavest mulige doser brukes. Ved høye doser foreligger økt risiko for komplikasjoner. Vennligst se info fra NKSR

Leddinjeksjoner

Kortison kan sprøytes inn i ledd for å dempe en revmatisk betennelse (artritt). Fordelen er at medikamentet kommer dit det trengs mest og kroppen eller belastes lite. Effekten kan derfor være svært god. Ofte brukes medikamentet triamcinolon (Lederspan). Injeksjonene kan gjøres ultralydveiledet for god treffsikkerhet (Norberg LB, 2018). Komplikasjoner til leddpunksjon er sjelden. Vanligst oppstår smerter og lett blødning pga. selve punksjonen. Utvikling av tynn og nedsunket hud (hudatrofi) og hvitlig farge (tap av pigment) ses hos ca. 1 %. Infeksjonsrisikoen (septisk / infeksiøs artritt) er lav på 0,037%-0,01 % (referanser: Geirsson AJ; Hartmann H, 2000).

Intravenøs behandling

Kortikosteroider gitt i store doser intravenøst (metylprednisolon /SoluMedrol pulsbehandling) brukes ved alvorlig sykdomsforløp, som ved organtruende komplikasjoner. Forsiktighet bør utvises ved pulsbehandling med metyl-prednisolon hos pasienter med hjertesykdom, ved diabetes og andre tilstander med økt komplikasjonsrisiko. En kan vurdere nivået av salter (kalium, kalsium) og blodsukker i blodet og gjøre EKG-undersøkelser i forkant og under behandlingen.

Kalkulere ekvivalente kortikosteroid-doser her

EULAR anbefalinger om kortikosteroid-behandling (referanse: Duru N, 2013)