Bekhterevs sykdom, ankyloserende spondylitt 4.46/5 (24)

Sist oppdatert: 17/02/25
Share Button

Sammendrag

Bekhterevs sykdom, også kjent som ankyloserende spondylitt, er en kronisk revmatisk sykdom som gir betennelse i ryggraden og bekkenleddene (iliosakralleddene). Sykdommen rammer oftere menn og starter typisk i 20-30-årene1. En viktig faktor er arvelighet, spesielt via vevstypen HLA-B27. De vanligste symptomene er ryggsmerter og stivhet, som ofte er verre om natten og morgenen, men bedres ved aktivitet. Inflammatorisk ryggsmerte er et sentralt kjennetegn. Over tid kan det oppstå økende stivhet i ryggraden, fremoverbøyning, og smerter i hofteledd. Omtrent 25% av pasientene får øyebetennelse (uveitt/iridocyklitt). Diagnosen stilles gjennom sykehistorie, klinisk undersøkelse og radiologiske funn i iliosakralleddene. MR kan påvise tidlige tegn, men CT er mer pålitelig. Behandlingen fokuserer på fysisk trening, fysioterapi og medisiner som NSAIDs og biologiske legemidler (TNF-hemmere, IL-17 hemmere). Selv om spesifikke dietter ikke påvirker sykdomsforløpet, er et sunt kosthold med nok kalsium og D-vitamin viktig. Viktige differensialdiagnoser inkluderer andre former for spondyloartritt, mekaniske ryggproblemer og andre inflammatoriske tilstander. Pasientopplæring er essensielt for å mestre sykdommen.

Definisjon

Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) er en kronisk revmatisk sykdom som gir betennelse i ryggraden og bekkenleddene (iliosakralleddene). Sykdommen rammer tre ganger så mange menn som kvinner og starter ofte i 20-30-årsalderen. Dersom den debuterer i barnealder, kalles den entesitt-relatert barneleddgikt. Bekhterevs sykdom tilhører en gruppe sykdommer som kalles spondyloartropatier (SpA) (sammen med psoriasisartritt, reaktiv artritt, artritt ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom) og den er nærmest identisk med «radiologisk spondyloartritt». Bekhterevs har en arvelig disposisjon via vevstypen HLA-B27 som kan måles i en blodprøve. HLA-B27 forekommer hos over 95% med Bekhterevs sykdom, men er også vanlig (ca. 8-15%) blant friske.

Symptomer

Typiske symptomer på Bekhterevs sykdom er ryggsmerter og stivhet som varer i flere måneder. Stivheten og smertene er ofte verst om natten, om morgenen og de første 30-60 minuttene etter at man har stått opp. Mange opplever også ubehag i brystkassen.

I tidlig fase av sykdommen kan man ha det som kalles «inflammatorisk ryggsmerte». Dette innebærer ”inflammatorisk ryggsmerte” (referanse: Rudwaleit M, 2009) som:

  • Ryggsmerter med symptomstart før 40 års alder
  • Varighet minst 3 måneder
  • Bedre av fysisk aktivitet
  • Ikke lindring av hvile
  • Nattsmerter som lindres når en står opp og beveger seg

Det er viktig å huske at ikke alle med slike ryggsmerter har Bekhterevs sykdom. For å stille diagnosen må legen også gjøre en grundig undersøkelse og ta røntgenbilder.

Etter en tid med symptomer vil de fleste oppleve økende stivhet i ryggraden. Den naturlige krumningen i korsryggen kan bli borte, og man kan bli fremoverbøyd i brystryggen. Smerter og betennelse (artritt) i hofteleddene er også vanlig.

Omtrent 25% av de med Bekhterevs sykdom får betennelse i øynene (uveitt/iridocyklitt). Betennelsen rammer vanligvis ett øye om gangen, men 80% får betennelse i begge øyne etter hvert. Sammenvoksinger i øyet kan senere føre til grønn stær (glaukom) som komplikasjon (referanse: Lobo A, 2006). Vennligst les mer om øyet ved revmatisk sykdom her.

Andre symptomer som kan forekomme er:

Undersøkelser

Legen vil spørre om symptomene dine, om det er Bekhterevs sykdom i familien, og om du har andre sykdommer. Ved undersøkelsen vil legen blant annet undersøke ryggens bevegelighet og se på øynene dine.

Foto av tarmen ved Bekhterevs sykdom med samtidig Crohns sykdom.  Hovne og blødende tarmslimhinner. Kim HY, Intest Res. 2017. CC BY-NC 4.0

Sykehistorien ved Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) kan omfatte symptomer (se ovenfor), aktuell sykdom blant førstegrads slektninger, yrke, medikamenter, andre samtidige sykdommer.

Klinisk undersøkelse. Ved mistanke om Bekhterevs sykdom undersøkes ryggens bevegelighet. En måler korsryggens bøyeevne ved Schobers test og vurderer sidebevegeligheten. Oftest påvises reduserte bevegelsesutslag. Brystkassens evne til å utvide seg når en puster kan måles ved å se på endring i omkrets ved maksimal ut- og innpust (thoraks-ekskursjon) Også nakken bevegelighet kan vurderes. Ledd og øyne vurderes.

Bildediagnostikk.

Bekhterevs sykdom. MR-undersøkelse av iliosakralledd. Pilene viser typiske ødem-forandringer (hvite områder) på begge sider (piler). Weber U, Arthritis Res. Ther. (2012). CC BY 2.0)

For å stille diagnosen er det nødvendig med bildediagnostikk, som røntgen, CT eller MR. MR-undersøkelse av bekkenleddene (iliosakralledd) kan vise tidlige tegn på sykdommen, men røntgen eller CT regnes som sikrere for å stille diagnosen. Det er viktig å huske at MR-bilder kan feiltolkes, og man skal aldri basere diagnosen på MR-bilder alene (referanser; Weber U, 2018; Hoballah A, 2020). Røntgen av ryggsøylen kan vise syndesmofytter. Disse er forbeninger i bindevev mellom virvlene.

Andre undersøkelser som kan være aktuelle er:

  • CT av hovedpulsåren (aorta) eller ultralyd av hjertet.
  • DEXA-måling for å undersøke bentettheten (tegn til osteoporose (benskjørhet?).
  • Blodprøver

Diagnosen

Diagnosen ved Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) bygger på sykehistorie med inflammatorisk ryggsmerte (vennligst se ovenfor), redusert bevegelighet ved undersøkelsen og radiologiske forandringer i iliosakralledd er avgjørende for en sikker diagnose. Det er utviklet kriterier som kan brukes i diagnostisering når det foreligger typiske symptomer.

Modifiserte New York kriterier for ankyloserende spondylitt (referanse: van den Linden, 1984). Sikker diagnose dersom radiologiske forandringer (pkt. 4) og minst ett klinisk punkt (pkt 1-3).

  1. Inflammatorisk ryggsmerte
  2. Redusert bevegelighet i lumbal columna i sagital- og frontalplan
  3. Redusert ekspansjon av thoraks ved målinger
  4. Radiologiske forandringer: Bilateral sakroiliitt minst grad 2 eller unilateralt grad 3-4

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Differensialdiagnoser ved Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) er tilstander som kan gi lignende symptomer, spesielt ryggsmerter og stivhet. Det er viktig å skille Bekhterevs sykdom fra disse for å sikre riktig diagnose og behandling. Her er en oversikt over de viktigste differensialdiagnosene:

1. Andre former for spondyloartritt:

  • Ikke-radiografisk aksial spondyloartritt (nr-aksial SpA): Dette er en tilstand som ligner Bekhterevs sykdom, men uten de typiske radiografiske funnene i iliosakralleddene (leddene mellom korsbenet og hoftebenet) som sees på røntgenbilder. Personer med nr-aksial SpA har likevel betennelse i disse leddene, som kan påvises med MR. Dette regnes ofte som et tidlig stadium av Bekhterevs sykdom.
  • Psoriasisartritt: Dette er en form for leddgikt som er forbundet med psoriasis (en hudsykdom). Psoriasisartritt kan også involvere ryggraden og gi lignende symptomer som Bekhterevs sykdom, men har ofte også karakteristiske hud- og negleforandringer og kan involvere perifere ledd (ledd i armer og ben) i større grad.
  • Reaktiv artritt: Dette er en leddbetennelse som utløses av en infeksjon, vanligvis i mage-tarmkanalen eller urinveiene. Reaktiv artritt kan også påvirke ryggraden, men er vanligvis forbigående og har ofte andre symptomer som øyekatarr (konjunktivitt) og urinrørskatarr (uretritt).
  • Enteropatisk artritt: Dette er en form for leddgikt som er forbundet med inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Ryggsmerter og betennelse i iliosakralleddene kan forekomme, men er ofte ledsaget av mage-tarmsymptomer.

2. Mekaniske ryggproblemer:

  • Prolaps (diskusprolaps): Dette er en tilstand der en mellomvirvelskive i ryggraden buler ut og trykker på nerverøtter. Prolaps kan gi akutte ryggsmerter som stråler ned i benet (isjias), men skiller seg fra Bekhterevs sykdom ved at smertene ofte er akutte og utløst av en spesifikk hendelse, og ved at det ikke er betennelse i iliosakralleddene.
  • Spinal stenose: Dette er en innsnevring av spinalkanalen (kanalen som inneholder ryggmargen) som kan forårsake ryggsmerter og smerter i bena, spesielt ved gange. Spinal stenose er vanligvis forårsaket av slitasjeforandringer i ryggraden og forekommer oftest hos eldre.
  • Muskelspenninger og myofascielle smerter: Dette er vanlige årsaker til ryggsmerter som skyldes stramme muskler og triggerpunkter. Disse tilstandene gir vanligvis ikke stivhet om morgenen eller betennelse i iliosakralleddene.

3. Andre inflammatoriske tilstander:

  • Polymyalgia revmatika: Dette er en inflammatorisk tilstand som forårsaker smerter og stivhet i muskler, spesielt i skuldre og hofter. Polymyalgia revmatika forekommer hovedsakelig hos eldre og er ofte forbundet med temporalisarteritt (en betennelse i en arterie i hodet).
  • Fibromyalgi: Dette er en kronisk smertetilstand som kjennetegnes av utbredte smerter, ømhetspunkter og tretthet. Fibromyalgi gir ikke betennelse i leddene.

4. Infeksjoner:

  • Osteomyelitt: Dette er en infeksjon i benet som kan forårsake ryggsmerter og feber.
  • Spondylodiskitt: Dette er en infeksjon i mellomvirvelskivene og tilstøtende virvler.

Behandling

Behandlingen av Bekhterevs sykdom har blitt mye bedre de siste årene. Målet med behandlingen er å redusere smerter og stivhet, opprettholde god bevegelighet, og forhindre komplikasjoner.

Bekhterevs sykdom operert
Bekhterevs sykdom etter operasjon på grunn av store feilstillinger. Kim KT, Jo DJ, Lee SH, Park KJ, Sin JH – Eur Spine J (2011). open-i CC BY NC 3.0

Viktige deler av behandlingen er:

  • Fysisk trening og fysioterapi: Regelmessig trening er viktig for å bevare bevegeligheten og styrke musklene.
  • Medisiner: Det finnes flere typer medisiner som kan brukes for å dempe betennelsen og lindre smerter.
    • NSAIDs (betennelsesdempende som Ibux, Voltaren) har virkning på symptomene og dermed fysisk bevegelighet og livskvalitet.
    • Sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs), oftest metotreksat, kan brukes blant når det foreligger artritt i knær, hofter eller andre ledd, men spiller en liten rolle i det totale behandlingsbildet, der de biologiske legemidlene har fått en viktigere rolle. Sulfasalazin (Salazopyri EN) tabletter er et alternativ til metotreksat mot artritt. Medikamentet trenger imidlertid 3-6 måneder før effekt kan forventes. Salazopyrin brukes også ved kroniske tarmbetennelser (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) som noen rammes av samtidig. Prednisolon og andre kortikosteroider brukes vanligvis ikke. 
    • TNF-hemmere er biologiske legemidler (Rixathon/Remicade/Remsima, Humira, Benepali/Enbrel og andre) som har god effekt på symptomer og betennelsen. Ved manglende effekt og høy sykdomsaktivitet kan IL-17 hemmer (sekukinumab/Cosentyx, ixekizumab/Taltz, bimekizumab/Bimzelx) brukes. Medikamentene skal bidra til at det er lettere å gjennomføre et fast trenings- og aktivitetsprogram. I tillegg forventes leddbetennelser å gå tilbake.
  • Kirurgi: I noen tilfeller kan det være aktuelt med operasjon, for eksempel for å erstatte et skadet hofteledd. Operasjon av feilstilling i rygg er mulig, men blir sjelden nødvendig når et behandlingsopplegg følges over tid.
  • Øyebetennelse (uveitt, iridocyklitt = regnbuehinnebetennelse) skal behandles av øyelege.

Det er viktig å huske at behandlingen må tilpasses individuelt. Snakk med legen din om hvilken behandling som er best for deg. 

Kosthold

Selv om ingen spesiell diett har vist seg å påvirke betennelsesprosessen ved Bekhterevs sykdom, er et sunt og variert kosthold viktig. Til tross for forkalkninger i ryggen, har man økt risiko for benskjørhet (osteoporose). Et tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin er derfor viktig for å forebygge benskjørhet. Melk og melkeprodukter er gode kilder til kalsium, mens fet fisk og tran inneholder mye D-vitamin. D-vitamin bidrar også til at kroppen tar opp kalsium bedre. Dersom du ikke får i deg nok kalsium gjennom kosten, kan det være aktuelt med kosttilskudd.

Mange med Bekhterevs sykdom har lette betennelsesforandringer i tarmen. De færreste (ca. 6%) utvikler imidlertid kronisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Symptomer på kronisk tarmbetennelse er vedvarende magesmerter, løs avføring (som kan inneholde blod), vekttap og slapphet. Blodprøver kan vise tegn på betennelse. Dersom du opplever slike symptomer, bør du kontakte lege. Effektive medisiner kan hjelpe mange med tarmbetennelse, men kostholdet spiller også en rolle. Det kan derfor være nyttig å få veiledning av en ernæringsfysiolog.. Generelt om kosthold og revmatisk sykdom her

Pasientkurs

Pasientopplæring er viktig for å lære mer om sykdommen, hvordan du kan leve best mulig med den, og hvordan du bruker medisinene dine riktig. Du vil få informasjon om livsstil, fysisk aktivitet, trening og fysioterapi.

Henvisninger

Henvisningen ved mistanke om Bekhterevs

Anbefalinger/Retningslinjer for behandling og oppfølging:

Litteratur

Denne siden har hatt 19 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden