Dupuytrens kontraktur, krokfinger 4.82/5 (22)

Share Button
Dupuytrens kontraktur
Dupuytrens kontraktur (krokfinger). Illustrasjon: Frank C. Müller (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)

Definisjon

Dupuytrens kontraktur, også kalt palmar fibromatose eller «krokfinger», skyldes at bindevevet i håndflaten blir fortykket og stramt. Dette fører til at fingrene bøyes innover mot håndflaten. Tilstanden starter vanligvis med en smertefri knute under huden, oftest ved ringfingeren eller lillefingeren. Dupuytrens kontraktur er en lokal tilstand som rammer én eller begge hender og er ikke en del av en mer omfattende systemisk bindevevssykdom. Tilstanden er beslektet med tilsvarende fortykkelser under fotsålen, i form av den mye sjeldnere Ledderhose sykdom og Garrods puter over fingerledd (PIP-ledd).

Forekomst

Dupuytrens kontraktur er litt vanligere hos menn enn hos kvinner, og rammer oftest personer over 50 år. Blant menn over 65 år kan så mange som 30 % ha Dupuytrens kontraktur. Tilstanden er vanligere blant nord-europeere enn i andre deler av verden, og det er funnet en sammenheng med arvemateriale fra neandertalere (referanse: Ågren R, 2023). Diabetes øker også risikoen for å utvikle Dupuytrens kontraktur.

Sykdomsårsaker

Årsaken til Dupuytrens kontraktur er ikke fullt ut kjent. Arvelighet og diabetes øker risikoen. Ved Dupuytrens kontraktur produseres det for mye av en spesiell type kollagen (type III) i bindevevet i håndflaten. Denne kollagentypen er tykkere og mindre elastisk enn den normale kollagentypen (type I) i håndflaten.

Symptomer

Dupuytrens kontraktur
Dupuytrens kontraktur med 90 grader kontraktur i lillefinger. Howard JC, Varallo VM, Ross DC, Roth JH, Faber KJ, Alman B, Gan BS – BMC Musculoskelet Disord (2003). Open-i

Dupuytrens kontraktur starter som en hard, smertefri knute i håndflaten, oftest ved ringfingeren. Knuten er festet til huden og kjennes best når fingrene strekkes. Etter hvert vokser knuten og strekker seg utover mot fingrene. Samtidig blir det vanskeligere å strekke ut fingrene. Ringfingeren og lillefingeren er de fingrene som oftest rammes.

Undersøkelser

Diagnosen Dupuytrens kontraktur stilles vanligvis basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.

  • Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer og risikofaktorer som alder, kjønn, familiehistorie og diabetes.
  • Klinisk undersøkelse: Legen vil kjenne på knuten i håndflaten og undersøke bevegeligheten i fingrene. «Bordplatetesten» kan brukes for å vurdere strekkeevnen i fingrene. Ved denne testen presses håndflaten mot bordplaten og samtid forsøker en å strekke fingrene opp fra bordet. Angrepet finger lar seg ikke strekke eller kan hindre at håndflaten kan presses helt ned. 

Blodprøver og bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig. Ultralyd kan vise fortykkelse av bindevevet.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Andre tilstander som kan ligne på Dupuytrens kontraktur er:

  • Diabetisk håndsyndrom: Stivhet i leddene hos personer med diabetes mellitus.
  • Volkmanns iskemiske kontraktur: Oppstår etter skade på armen.
  • Senehinnebetennelse: Betennelse i senehinnen på fingrene.
  • Ganglion: En væskefylt cyste i håndleddet eller på fingrene.
  • Bløtdelssvulster: Svulster i bløtvevet i håndflaten.

Behandling

Ved milde tilfeller av Dupuytrens kontraktur kan det være tilstrekkelig med observasjon og eventuelt tøyninger. Ved mer uttalte tilfeller kan det være aktuelt med andre tiltak. Mange blir henvist for behandling dersom bordplatetesten er positiv, kontrakturer i MCP-ledd har nådd 30 grader eller PIP-ledd 15-20 grader (referanse: Hovius SER, 2018):

  • Aponeurotomi med nål: En tynn nål føres inn i håndflaten for å løsne det stramme bindevevet.
  • Injeksjon med kollagenase: Et enzym som bryter ned kollagen injiseres i det fortykkede bindevevet.
  • Kirurgi: Det stramme bindevevet fjernes kirurgisk av håndkirurg eller ortoped.

Prognose

Dupuytrens kontraktur er ikke en livstruende tilstand, men kan redusere håndfunksjonen. Symptomene går sjelden tilbake av seg selv, men hos omtrent 50 % stopper utviklingen opp. Etter behandling er det ikke uvanlig med tilbakefall, men de nye forandringene er ofte mindre uttalte enn de opprinnelige.

Litteratur


Denne siden har hatt 2 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden