Definisjon
Erdheim-Chester sykdom (ECD) er en sjelden sykdom som tilhører en gruppe sykdommer kalt histiocytoser. Histiocytoser kjennetegnes ved en opphopning av histiocytter, en type immuncelle, i ulike vev og organer i kroppen (referanse: Emile J-F, 2016). Sykdommen ble først beskrevet av Jakob Erdheim og William Chester i 1930. Forskning har senere vist at sykdommen skyldes genforandringer (mutasjoner) som fører til ukontrollert aktivitet i immunsystemet, der histiocytter og makrofager spiller en sentral rolle.
Forekomst
Erdheim-Chester sykdom (ECD) er en sjelden sykdom som rammer færre enn 1–2 personer per million innbyggere årlig. Den kan oppstå hos både menn og kvinner i alle aldre, men er noe hyppigere blant menn. Gjennomsnittsalderen ved sykdomsdebut er 55 år.(referanse: Harocke J, 2012).
Symptomer
Sykdommen kan være vanskelig å oppdage fordi symptomene ofte ligner på vanligere tilstander. Symptomene varierer avhengig av hvilke organer som er rammet (referanse: Midtvedt Ø, 2014):
- Smerter over leggben eller andre deler av armer og ben
- Ubehag i mageområdet
- Brystsmerter
- Tung pust og/eller hoste
- Hodepine
- Nedsatt sexlyst (libido)
CT-undersøkelse av nyre-området: Erdheim-Chester sykdom med “hairy kidneys” (fibrose rundt nyrene; pil). Illustrasjon: Zeier MG, Samson M, Rossi C, Soltani Z, Charlotte F, Zanetta G, Rebibou JM – Clinical kidney journal (2013).CC BY-NC 4.0
Undersøkelser
Diagnosen stilles basert på en grundig utredning som inkluderer:
Sykehistorie: Legen vil kartlegge symptomene dine.
Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke leddene for å utelukke leddsykdom, lytte på hjerte (lekkasje i hjerteklaffer, rytmeforstyrrelser) og lunger (pleuravæske, fibrose-tegn), og undersøke øynene for synsforstyrrelser og utstående øyne (eksoftalmus). Huden vil også bli undersøkt for gulhvite forandringer (xantelasmer). Nevrologisk undersøkelse kan avdekke eventuelle ukontrollerte bevegelser (ataksi). Dersom hypofysen i hjernen er angrepet, oppstår hormon-forstyrrelser, inklusiv diabetes insipidus med økt vannlatning.
Blodprøver og urin: Kan vise forhøyede betennelsesmarkører (CRP, senkning) og alkalisk fosfatase (ALP). Hormonprøver (prolaktin LH, FSH, ACTH, GH, TSH) kan være aktuelle ved mistanke om hormonforstyrrelser, og nyrefunksjonen vurderes ved hjelp av kreatinin og GFR.
Bildediagnostikk: Røntgen, MR og CT benyttes for å avdekke forandringer i skjelettet, bihuler, nyrer og hjernehinne. PET/CT er nyttig for å vurdere sykdomsaktivitet og behandlingseffekt. Skjelett fortykkelser (osteosklerose) i de lange rørknokler med utsparing nær leddene (i epifysene) er typisk. MR bekrefter symmetrisk osteosklerose, men ikke i rygg-, nakke- eller bekken-områdene (aksiale del av skjelettet spares). MR eller CT av bihuler kan vise forandringer i sinus maxillaris. MR-undersøkelse av hjernen kan vise signalforandringer i hjernehinnen (dura) som kan minne om meningeom. Forandringene kan ligne meningeom CT med forandringer rundt nyrene («hairy kidney«) og rundt hovedpulsåren (periaortal infiltrasjon ‘coated aorta’) er også vanlig. Tidligere ble det gjort scinitgrafi, men nå anses PET/CT som best i oppfølgingen (referanse: Mazoor RD, 2013).
Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi): Utføres for å vurdere hjertefunksjonen.
Vevsprøve (biopsi): Kan bekrefte diagnosen. Erdheim-Chester celler uttrykker histiocytt markøren CD68, men til forskjell fra Langerhans histiocytose, uttrykkes ikke CD1a eller S100 (referanse: Mazoor RD, 2013).
Lignende sykdommer (differensialdiagnoser)
Følgende tilstander kan ligne på Erdheim-Chester sykdom:
- Andre histiocytoser (f. eks. Langerhanske histocytose/LCH) og dendrittiske celler: Andre histiocytoser, som LCH, kan ligne på ECD ved at de også involverer unormal proliferasjon av histiocytter eller dendrittiske celler og kan gi lignende symptomer som skjelettsmerter og organinvolvering, men skiller seg fra ECD ved de spesifikke typene celler som er involvert, de typiske histologiske funnene (f.eks. Birbeck-granula ved LCH) og ofte ved det kliniske forløpet. ECD er en non-Langerhans histiocytose, mens LCH er en Langerhans histiocytose.
- Hemofagocyttisk lymfo-histiocytose (HLH)/MAS: Kan ligne på ECD ved å forårsake systemisk betennelse, feber, forstørret lever og milt (hepatosplenomegali) og unormale blodverdier, men skiller seg fra ECD ved at HLH/MAS er en tilstand med overaktivering av immunsystemet som fører til hemofagocytose (destruksjon av blodceller), mens ECD er karakterisert av infiltrasjon av vev med histiocytter som ofte er lipidfylte. HLH/MAS er ofte en akutt og livstruende tilstand, mens ECD har et mer variabelt og ofte kronisk forløp.
- Kreft med spredning (metastaser): Metastaserende kreft kan ligne på ECD ved å forårsake skjelettsmerter, organinvolvering og generelle symptomer som vekttap og tretthet, men skiller seg fra ECD ved at det er spredning av maligne celler fra en primær kreftsvulst, mens ECD er karakterisert av infiltrasjon av vev med unormale histiocytter. Bildediagnostikk og biopsi kan som regel skille mellom disse tilstandene.
- Pagets sykdom (skjelettsykdom) kan ligne på ECD ved å forårsake skjelettsmerter og unormale funn på røntgenbilder av skjelettet, men skiller seg fra ECD ved at Pagets sykdom er en forstyrrelse i beinmetabolismen som fører til unormal beinnydannelse og -resorpsjon, mens ECD er karakterisert av infiltrasjon av vev med histiocytter. De radiologiske funnene er også forskjellige, med typiske «bomullsull»-forandringer ved Pagets sykdom og symmetrisk sklerose i lange rørknokler ved ECD.
- POEMS (Polynevropati, Organomegali, Endokrinopati, Monoklonal gammopati, Hud-symptomer): POEMS syndrom kan ligne på noen former for ECD ved å involvere flere organsystemer og gi symptomer som polynevropati (nerveproblemer), organomegali (forstørrede organer) og hudforandringer, men skiller seg fra ECD ved å være en distinkt klinisk enhet med egne diagnostiske kriterier. POEMS syndrom er assosiert med en monoklonal plasmacellesykdom, mens ECD ikke alltid er det. Selv om noen ECD-pasienter kan ha monoklonale gammopatier, er det ikke et definerende trekk ved sykdommen på samme måte som ved POEMS.
Behandling
Behandlingen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og hvilke organer som er rammet.
- Ved milde tilfeller uten symptomer kan det være tilstrekkelig med observasjon.
- Ved påvist BRAF V600E-mutasjon er vemurafenib (en BRAF-hemmer) førstevalget.
- Interferon alfa kan være et alternativ.
- Ved andre mutasjoner kan cobimetinib være aktuelt.
- Kortikosteroider (prednisolon) kan dempe betennelsen, men har effekt hos bare halvparten av pasientene.
- Andre behandlingsmuligheter inkluderer kirurgi, cyclosporin, cellegift og strålebehandling.
Prognose
Erdheim-Chester sykdom er en alvorlig sykdom. Forventet levetid påvirkes av hvilke organer som er rammet, og hvor alvorlig sykdommen er. Pasienter med hjerte- og lungeengasjement har ofte en dårligere prognose.
Litteratur
- Jridi M, 2023
- Haroche J, 2020
- Olsen PAS, 2018
- Midtvedt Ø, 2014
- Diamond EL, 2014 (Guidelines)
- Mazoor RD, 2013
- Grans Kompendium for Revmatologi