Fibromyalgi 4.36/5 (85)

Sist oppdatert: 3/11/24
Share Button
Fibromyalgi med revmatiske smerter oftest blant kvinner
Fibromyalgi medfører kroniske revmatiske smerter og angriper vanligvis kvinner.

Definisjon

Fibromyalgi er en vanlig årsak til langvarige, utbredte smerter i muskler, senefester og ledd. Tilstanden rammer oftest voksne kvinner. Smertene er typisk lokalisert i begge armer og ben, nakke og rygg. I tillegg til smerter opplever mange plager som dårlig nattesøvn, konsentrasjonsvansker, utmattelse (fatigue) og depresjon (referanse: Wolfe F, 2015). Personer med fibromyalgi har ofte en lavere smerteterskel, slik at selv små belastninger kan utløse sterke smerter (Desmeules JA, 2003). Det er viktig å huske at fibromyalgi ikke er en betennelsessykdom eller en sykdom i kroppens bindevev eller blodårer. Fibromyalgi defineres som en smertetilstand uten en klar medisinsk årsaksforklaring (MUPS) og blir derfor ofte omtalt som «den usynlige sykdommen». De fleste får diagnosen hos sin fastlege (referanse: Siracusa R, 2021).

Sykdomsårsak

Årsaken til fibromyalgi er fortsatt ukjent. Vi vet at smertene kan forverres av stress og spenninger, og at annen kronisk revmatisk sykdom kan øke risikoen for å utvikle fibromyalgi. Noen studier tyder på at hjernen er påvirket ved fibromyalgi (referanse: Albrecht DS, 2018), mens andre vektlegger belastninger og psykologiske faktorer (referanse: Furness PJ, 2018). Forskning har påvist immunstoffer relatert til smerte hos personer med fibromyalgi, men det er usikkert om disse er en del av årsaken til sykdommen eller en konsekvens av smertene. Fibromyalgi forekommer ofte hos nære slektninger, noe som tyder på at genetiske faktorer kan spille en rolle (referanse: D’Agnelli S, 2018).

Forekomst

Omtrent 2-3% av befolkningen har fibromyalgi. Tilstanden er vanligst hos kvinner i alderen 20-49 år, hvor 8-10% er rammet (referanse: Forseth KO, 1992).

Symptomer

Fibromyalgi kjennetegnes av langvarige smerter og stivhet i muskler, ledd, nakke, rygg og senefester.

  • Kroniske smerter og stivhet i muskler, ledd, nakke, rygg og senefester preger tilstanden (referanse: Björkegren K, 2009).
  • Symptomene utvikles gradvis, oftest over flere år.
  • Mange merker forverring etter fysisk aktivitet og ved kulde og dårlig vær, mens sydenklima er lindrende.
  • Ofte foreligger migrene-lignende hodepine (referanse: de Tommaso M, 2011).
  • Smerter til tenner, kjeve og ansikt er også vanlig.
  • Noen forteller om «voksesmerter» som barn.
  • Nakke og hodepine, stivhet, særlig etter fysisk aktivitet, frost, følelse av feber, varierende nummenhet i hender og føtter, følelse av hevelser, øye-irritasjon, ubehag av lys og lyder, følelse av fremmedlegeme i halsen, vekslende avføring, luftplager.
  • Mange har irritabel tarm syndrom (IBS).
  • Redusert søvn og utmattelse treffer de aller fleste og medfører konsentrasjonsvansker.

Undersøkelser

Tenderpoints fibromyalgi
«Tenderpoints» er spesielt ømme punkter veed fibromyalgi. Sav vas, Jmarchn [CC0], from Wikimedia Commons

Diagnosen stilles basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Sykehistorie: Legen vil kartlegge symptomene og hvor lenge de har vart. Ofte vil symptomene gi en sterk mistanke om fibromyalgi, men supplerende undersøkelser kan være aktuelt for å utelukke andre tilstander.

Klinisk undersøkelse. Ved undersøkelse vil legen trykke på bestemte punkter på kroppen («tender points») som er spesielt ømme hos personer med fibromyalgi. Disse punktene finnes både på armer og ben, og er ofte symmetriske. Selv om muskelstyrken ikke er påvirket av sykdommen, kan smertene gjøre det vanskelig å bruke musklene. For å utelukke andre sykdommer kan legen undersøke ledd, sener, nervesystem og andre organer. Noen med fibromyalgi har vekslende hudtemperatur og misfarging i hender og føtter, noe som kan skyldes at smertene påvirker blodårene (referanse: Esen E, 2017).

Blod- og urinprøver. Blodprøver og urinprøver er vanligvis normale hos personer med fibromyalgi. Prøver som CRP og senkning kan tas for å utelukke betennelse. Ved celletellinger, lever-, nyre- og stoffskifteprøver forventes også normale resultater og saltene (elektrolyttene) er upåfallende. «Revma-prøver» (antistoff-tester) som ANA, ANCA og anti-CCP, samt urin-slår heller ikke ut.

Bildediagnostikk Bildediagnostikk som røntgen, ultralyd, CT eller MR er vanligvis ikke nødvendig, men kan gjøres for å utelukke andre tilstander.

Vevsprøver (biopsi)fra smertefulle områder viser ingen spesifikke forandringer og er derfor ikke en del av den rutinemessige utredningen.(referanse: Quinter JL, 2015).

Diagnosen

Fastlegen kan stille diagnosen fibromyalgi. I noen tilfeller kan det være aktuelt med henvisning til revmatolog for å utelukke annen revmatisk sykdom.

En vanlig måte å diagnostisere på er å bruke kriterier, selv om disse egentlig er utviklet for forskning (klassifikasjonskriterier). Det er fortsatt vanlig å stille diagnosen fibromyalgi på bakgrunn av kriterier fra 1990 (referanse: Wolfe F, 1990):

  1. Daglige, betydelige smerter i begge armer, begge ben og i nakke eller rygg, forutsatt at disse har vart i mer enn 3 måneder (kronisk generalisert revmatisk smerte).
  2. I tillegg kreves ved undersøkelse tydelige smerter i minst 11 av 18 definerte punkter ved et visst trykk (“tenderpoints”).

Det forutsettes at ikke andre årsaker til smerten blir påvist (differensialdiagnoser).

Med de nyere (2016) kriteriene kan diagnosen stilles ved hjelp av et spørreskjema (referanser: Wolfe F, 2016; Fors EA, 2020). Det anbefales at en gjennomgår skjemaet med fastlegen. Enkelte pasienter blir også henvist til revmatolog dersom utredningen viser at det er vanskelig å utelukke at annen revmatisk sykdom. Det har vist seg at disse nyere kriteriene ikke nødvendigvis identifiserer de samme pasientene som i tidligere kriterier (referanse: Perrot S, 2017).

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

En erfaren lege vil vanligvis kunne stille diagnosen fibromyalgi uten problemer. I noen tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å skille fibromyalgi fra andre tilstander, for eksempel (alfabetisk):

Behandling

Det er viktig å forstå hva fibromyalgi er og hvordan symptomene kan variere.

  • Mestringsteknikker mot stress, spenninger, angst og smerter, samt tiltak for å forbedre søvn, kan være nyttig. Fysioterapeuter kan gi opplæring i slike teknikker, og i noen tilfeller kan psykomotorisk fysioterapi eller psykolog være til hjelp.
  • Tilpasset fysisk aktivitet og trening kan ha god effekt på sikt. Noen har nytte av øvelser i varmt vann og avspenningsøvelser.
  • Opphold ved opptreningsinstitusjoner med programmer for kronisk smerte kan være nyttig for å få informasjon og veiledning.
  • Mange med fibromyalgi opplever mindre smerter og stivhet i varmt klima, men det finnes ingen offentlige støtteordninger for rehabilitering i utlandet for denne diagnosen. (referanse: Clarke-Jenssen AC, 2014), men offentlige støtteordninger for dette finnes ikke for denne diagnosen.
  • Det finnes ingen medikamenter som er spesielt effektive mot fibromyalgi, og bivirkninger kan ofte overstige effekten. Sarotex (amitriptylin) 10-25 mg tatt en time før leggetid kan forbedre søvn og smerter hos noen, og er ikke vanedannende. Mange opplever tretthet dagen etter («hangover») i starten av behandlingen, men dette går vanligvis over i løpet av noen uker. (referanser: Forseth KO, 2006; Macfarlane GJ, 2016).

Kosthold

Ingen spesiell diett har vist seg å påvirke smertene eller sykdomsforløpet ved fibromyalgi. Likevel kan kostholdsomlegging være nyttig for dem som sliter med mageproblemer eller søvnvansker. Omtrent 40% av personer med fibromyalgi har symptomer på ”irritabel tarm” som luftsmerter, vekslende avføring og oppblåsthet. Noen matvarer, som rå løk, brokkoli og bønner, kan forverre disse plagene. Laktoseintoleranse er også vanlig, og melkeprodukter kan gi symptomer som løs avføring, mageknip og oppblåsthet. Dersom man unngår melkeprodukter, er det viktig å ta tilskudd av kalsium f. eks. via tyggetabletter som Calcigran Forte eller kapsler (Kalcipos-vitamin D med flere). Gutenintoleranse kan gi symptomer som overlapper med fibromyalgi, og et forsøk med glutenfri kost kan være aktuelt (referanse: Rossi A, 2015). Redusert søvn og påvirket søvnkvalitet er vanlig. Kaffe, tee og sjokolade kan forsterke søvnproblemer, særlig ved inntak på kveldstid. Alkohol er ugunstig for søvnkvaliteten.

Det er viktig å finne et kosthold som fungerer godt for den enkelte. Smerter kan føre til redusert fysisk aktivitet og vektøkning, og det er derfor viktig å være bevisst på hva man spiser. Kosten bør inneholde mye flerumettet fett, som man finner i fisk, grønnsaker, frukt og kornprodukter. Ved mistanke om mangel på vitaminer eller mineraler, bør man kontakte lege for undersøkelse og eventuelle blodprøver. Generelt om kosthold ved revmatisk sykdom er beskrevet i et eget kapittel.

Prognose

De fleste med fibromyalgi vil oppleve smerter i mange år, men intensiteten kan variere. Etter 16 år med sykdommen rapporterer to av tre at de har det bedre enn da de fikk diagnosen. Det er ikke påvist at fibromyalgi fører til skader på ledd, muskler eller indre organer, og det er heller ikke påvist økt dødelighet. (referanse: Wolfe F, 2011).

Stikkord for medisinske undersøkelser, henvisning til spesialist og journal-skrivning ved fibromyalgi: Vennligst les mer om medisinske undersøkelser, henvisning og journal-skrivning her

Dine rettigheter: Fibromyalgi (Norsk Revmatikerforbund)

Retningslinjer

Litteratur

Denne siden har hatt 7 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden