Graft-versus-host disease (GVHD), avstøtningsreaksjon 4/5 (3)

Sist oppdatert: 23/10/24
Share Button
GVDH
GVDH, kronisk hudreaksjon med pigmentforandringer. Vasconcelos L, 2013. CC BY NC 3.0

Definisjon

Graft-versus-host sykdom (GvHD) er en komplikasjon som kan oppstå etter transplantasjon av organer eller vev fra en annen person, for eksempel benmarg, nyre eller hjerte. Immunsystemet til mottakeren kan da angripe det transplanterte organet eller vevet fordi det oppfattes som fremmed. GvHD kan gi symptomer som ligner på revmatiske sykdommer, men utredes og behandles ofte av spesialister i immunologi (referanse: Socie G, 2014). GvHD deles inn i akutt og kronisk. Akutt GvHD oppstår innen 100 dager etter transplantasjonen, mens kronisk GvHD utvikler seg senere. For å forhindre avstøtning av det transplanterte organet eller vevet er det nødvendig med regelmessig bruk av immundempende legemidler.

Symptomer

De vanligste symptomene på GvHD er hudutslett, mage- og tarmproblemer, og feber. Manifestasjoner i ett organ er vanligst, selv om kombinasjoner forekommer (Ferrara JL, 2009) (Vaillant AAJ, 2020).

  • Hud: Utslett som ligner solbrenthet kan oppstå på hals, ører, skuldre, håndflater og fotsåler. Mer alvorlige symptomer er blemmer og utslett over hele kroppen. Noen får hoven og stram hud. Disse symptomene kan ligne systemisk sklerose/sklerodermi.
  • Munn og øyne: Tørrhet i munn og øyne er vanlig, og noen får også sår i munnen. Symptomene ligner da på Sjøgrens syndrom.
  • Mage og tarm: Diaré, kvalme, oppkast og magesmerter er typiske og vanlige symptomer
  • Lever: GvHD kan også påvirke leveren, men dette gir ofte få symptomer i tidlig fase. Leverenzymer (ALP og konjugert bilirubin) i blodet stiger først.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

  • Bivirkning av medikamenter. Utslett og mage-tarmproblemer kan være bivirkninger av medisiner. DRESS syndrom
  • Mage-tarm symptomer av annen årsak: trombotisk mikroangiopati, galle-salt malabsorpsjon. Kvalme, oppkast, anoreksi: iatrogent sekundært til kjemoterapi, immunsuppresjon, stråling, antibiotika eller opioider (litteratur: Naymagon S, 2017).
  • Leversykdom av annen årsak; Hepatitt-virus (hepatitt B, hepatitt C), medikament-indusert toksisitet og DRESS syndrom, immunterapi(ved kreft-behandling), sinusoidalt obstruktivt syndrom (tetting av små levervener), sjokk-lever ved store skader, kreft (referanse: Matsumaka KE, 2016)
  • Revmatiske sykdommer som Sjøgrens syndrom, Systemisk lupus erythematosus (SLE), Stills sykdom i voksen alder (Adult Stills) og Myositt/Dermatomyositt
  • Infeksjoner: Både virusinfeksjoner og andre infeksjoner kan gi hudutslett, mage-tarmproblemer og feber. Eksempler er Infeksjoner med diare; clostridium, CMV- eller Epstein barr virus reaktivering, adenovirus, rotavirus, mycobacterium avium kompleks, giardia og cryptosporidium.

Behandling

Behandling av GVHD avhenger av alvorlighetsgraden. Legen vil vurdere alvorlighetsgraden av sykdommen, hvilke organer som er rammet, og pasientens generelle helsetilstand når behandlingen planlegges.

Akutt GVHD:

  • Kortikosteroider, som prednisolon, er ofte førstevalget ved akutt GvHD (referanse: Goker H, 2001). Imidlertid har 35-50% av ikke tilstrekkelig virkning og trenger supplerende tiltak (referanse: Murata M 2015).
  • Andre immundempende legemidlere: Valg av annen-linje behandling baseres på effekt tidligere behandling og risiko for bivirkninger (referanse: Martin PJ, 2012). Medikamentene omfatter DMARDs som metotreksat og mykofenolat mofetil/CellCept eller biologiske legemidler (referanse: Malard F, 2020). De fleste av disse medikamentene brukes da utenfor godkjent indikasjon, noe som medfører behov for spesiell informasjon og oppmerksomhet.
  • Plasmaferese (plasmautskiftning) kan vurderes i tillegg til medikamenter.
  • Nyere behandlinger: Ved alvorlig GvHD som ikke responderer på standard behandling, kan nyere behandlinger som ruxolitinib eller mesenchymal stamcelletransplantasjon være aktuelle.

Kronisk GVHD:

  • Kortikosteroider: Prednisolon brukes også ved kronisk GvHD, men ofte i lavere doser enn ved akutt GvHD.
  • Andre immundempende legemidler: Ciklosporin, takrolimus, azatioprin og mykofenolatmofetil er eksempler på andre legemidler som kan brukes.
  • Lokalbehandling: Avhengig av hvilke organer som er rammet, kan lokalbehandling være aktuelt. For eksempel kan øyedråper brukes ved tørre øyne, og kremer eller salver kan brukes for hudproblemer.
  • Ekstrakorporeal fotoferese (ECP): Dette er en behandling hvor blodceller blir eksponert for UV-lys og deretter returnert til kroppen. ECP kan være effektivt ved hudsymptomer og GvHD i leveren, mage-tarmkanalen og lungene.
  • Smertelindring: Smertestillende medikamenter kan være nødvendig for å lindre smerter.
  • Ernæringsstøtte: Ved GvHD i mage-tarmkanalen kan det være nødvendig med ernæringsstøtte, for eksempel sondeernæring eller intravenøs ernæring.
  • Infeksjonsprofylakse: Personer med GvHD har økt risiko for infeksjoner, og forebyggende behandling med antibiotika eller antivirale midler kan være nødvendig.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden