Definisjon
Histiocytose er en gruppe sjeldne sykdommer der histiocytter, en type hvite blodceller, feilaktig lagres i store mengder i ulike organer. Histiocytose ble tidligere (WHO 1987) delt inn i tre hovedgrupper: 1. Langerhans histiocytose. 2. Non-Langerhans. 3. Malign (ondartet) histiocytose. I dag brukes en inndeling med fem hovedgrupper (referanse: Emile J-F, 2016). Tidligere navn på histiocytose-sykdommene er Histiocytose-X, Letter-Siwe sykdom, Hand-Chüller-Christian sykdom og diffus retikulo-endoteliose. Histiocytose kan gi et bredt spekter av symptomer, og diagnosen kan være vanskelig å stille. Utredning og behandling skjer ofte i samarbeid mellom spesialister i blodsykdommer og revmatologi.
Forekomst
Histiocytose er en sjelden sykdom. Den vanligste formen, Langerhans cellehistiocytose, har en forekomst på 1-2 nye tilfeller per million personer årlig (referanse: Tillotson CV, 2021).
Symptomer
Symptomene på histiocytose varierer avhengig av hvilken type sykdom man har. Sykdommen debuterer vanligvis i barne- og ungdomsårene, men noen typer, som Erdheim-Chesters sykdom, kan også oppstå hos voksne.
- Hudutslett: Eksem, sår eller knuter i huden.
- Hevelser i skjelettet: Ofte i hodet/skallen, men også i hofter, lårben eller ribben.
- Forstørret lever og milt: (hepatosplenomegali)
- Lymfeknuteforstørrelser: Hovne lymfeknuter.
- Lungeproblemer: pulmonal histiocytose: en undergruppe av Langerhans cellehistiocytose
- Leddplager: (retikulohistiocytose kan ligne leddgikt, RA)
Undersøkelser
Diagnosen stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver, bildediagnostikk og vevsprøver.
Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomene og sykdomsforløpet.
Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av hud, lymfeknuter, skjelett (inklusiv hodeskallen) og indre organer.
Blodprøver Kan vise tegn på betennelse (forhøyet CRP og senkning), men ikke utsalg i «revmaprøver»/antistoff eller andre spesielle tester.
Bildediagnostikk CT og MR av ulike områder av kroppen for å kartlegge sykdomsutbredelsen. Også PET/CT kan være nyttig for å kartlegge sykdomsutbredelsen.
Vevsprøver (biopsi) er ofte avgjørende for å stille diagnosen. Vevsprøven kan tas fra hud, lymfeknute eller benmarg. Vevsprøver (biopsi) beskrives ved histiocytose i blant som «eosinofilt granulom».
De ulike formene for histiocytose
1.»L» (Langerhans) gruppen
Dette er den vanligste formen for histiocytose.
Symptomer, undersøkelsesfunn og alvorlighetsgrad varier fra harmløst til alvorlig. Utslett er ofte debutsymptom, feber, vekttap, mange skjeletthevelser (ca. 80%), oftest i hodet/skallen, men også i hofter/bekken, lårben eller ribben. Eksem og sår. Stor lever og milt (hepatosplenomegali) og lymfeknuteforstørrelser. Lunger der bildediagnostikk kan vise knuter/nodulære fortetninger (pulmonal histiocytose X). Mer enn halvparten av tilfellene oppstår blant barn før 10 års alder.
Diagnosen bekreftes ved vevsprøve (biopsi), oftest fra hud. Vevet farges med S-100 og CD-1a. Elektronmikroskopisk ses såkalte cytoplasmatiske Birbeck granula.
Lignende tilstander / differensialdiagnoser er acrodermatitis enteropathica, acropustulosis blant nyfødte, medfødt candidiasis, eosinofil pustuløs follikulitt, incontinentia pigmenti, leukemi, lymfom, mastocytose, myelom og neonatal pustulær melanose.
Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden og kan inkludere observasjon, medisiner, kirurgi eller strålebehandling.
Litteratur: Tillotson CV, 2024.
Dette er en sjelden form for histiocytose som oftest rammer voksne. Sykdommen kan påvirke flere organer, inkludert skjelett, nyrer, hjerte og lunger. Menn angripes hyppigere enn kvinner. Debutalder er i gjennomsnitt 55 år (16-80 år). Typisk er skjelett-sklerose i de lange rørknokler og hevelse omkring nyrer («hairy kidneys»). Vennligst les mer på egen side om Erdheim-Cehsters sykdom her
2. Histiocytose i hud og slimhinner. «C» gruppen (Cutan (hud) og mucocutan (hud og slimhinner)
Denne gruppen inkluderer blant annet retikulohistiocytose, som kan gi leddbetennelse, og xantogranulom, som gir knuter i huden.
Retikulo-histiocytose, begrenset- og multisentrisk type)
Multisentrisk type: Alvorlig artritt (leddbetennelser) i hender. Utbredte hud- og betydelige artritt-forandringer. Vanligvis kvinner 50-60 år. Varierende, svingende sykdomsaktivitet over flere år. Retikulo-histiocytose (begrenset og multisentrisk type); vennligst les mer i eget kapittel.
Xantogranulom gruppen: Ulike former som kan angripe fra små barn til voksne. Enkelte eller mange røde-gule knuter i huden. 0,5-1,0 cm i diameter. Dersom også andre organer omfattes, innordnes sykdommen i «L» Gruppen (se ovenfor).
Sea-blue histiocytose; Hudaffeksjon med histiocytter i fettvev. Arvelig eller etter langvarig parenteral fettrik ernæring.
3. Malign histiocytose. «M» (Malign/kreft) Gruppen. Malign histiocytose
Dette er en sjelden og alvorlig form for histiocytose som kan oppstå i forbindelse med lymfom eller leukemi.
Sekundære former ved lymfom og leukemi. Subtype av akutt myeloid leukemi. Symptomer omfatter hoste, redusert appetitt, slapphet og tung pust. Klinisk påvises forandringer i lunger, lymfeknuter, lever, milt og nervesystem. Undersøkelser kan vise sykdomstegn i lunger, lymfeknuter, lever, milt og hjernen. Vevsprøve viser histiocytt-infiltrasjon. En skiller primære former sekundære former ved lymfom.
4. Rosai-Dorfman sykdom. «R» (Rosai-Dorfman) gruppe og forskjellige former som ikke angriper hud
Rosai-Dorfman sykdom, Sinus histiocytose med massiv lymfadenopati (SHML). Definisjon: Sjelden sykdom med mange ulike manifestasjoner der blant annet lymfeknuter hovner opp. Vevsprøve (biopsi) som er avgjørende for diagnosen viser et typisk bilde med histiocytter som inneholder lymfocytter. Angriper vanligst barn og unge voksne. Symptomer omfatter feber, nattesvette, tretthet og vekttap. Undersøkelsesfunn kan vise varierende forandringer som hovne lymfeknuter, oftest på halsen. Hudforandringer med lokalisert tap av fett, tetthet i nese og bihuler, trykk bak øyne og dobbeltsyn, forstørret milt og osteonekrose. Diagnosen baseres på symptomer og undersøkelsesfunn Vevsprøve (biopsi) er avgjørende. Lignende tilstander / differensialdiagnoser er GPA (Wegeners granulomatose), Pannikulitt, Langerhans histiocytose (se ovenfor), lymfom, sarkoidose, tuberkulose og IgG4 relatert sykdom. Behandling er med immundempende medikamenter. Kortikosteroider kan være tilstrekkelig hos noen.
5. Hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) og Makrofag aktiverings syndrom (MAS)– «H» Gruppen.
Dette er alvorlige tilstander med ukontrollert aktivering av immunsystemet.
Cytokin storm med ukontrollert aktivering av lymfocytter og makrofager (spesielle typer hvite blodlegemer i immunsystemet). Se også makrofag aktiverings-syndrom (MAS).
Annet:
Histiocytter kan også sess ved andre sjeldne sykdommer som Kikutchi-Fujimoto sykdom (KFS), en sjelden, godartet, sykdom i lymfeknuter, oftest på halsen hos unge kvinner. Vevsundersøkelse viser histiocytter og vevsdød i lymfeknuter (nekrotiserende nonmalign lymfadenopati).
Litteratur
- Tillotson CV, 2024 (Langerhans)
- Emile J-F, 2016
- Allen CE, 2015 (Behandling)
- Grischikowsky M, 2015 (Management)
- Grans Kompendium i Revmatologi