Kappilaroskopi. Illustrasjon: Openi, CC BY 3.0, Medical Image and Signal Processing Research Center, Isfahan University of Medical Sciences, Isfahan 81745-319, Iran.

Definisjon 

Kapillaroskopi er en undersøkelsesmetode der man bruker et mikroskop for å se på de minste blodårene (kapillærene) i neglesengen. Neglene fungerer som et slags vindu, slik at man kan observere kapillærene i neglefolden. Tilsvarende er ikke mulig gjennom huden, som ikke er gjennomsiktig. Ved kapillaroskopi kan man oppdage forandringer i blodårene som kan være tidlige tegn på revmatisk sykdom. Vanligvis undersøkes neglene på finger 2-5 på begge hender.

Metode

Undersøkelsen gjøres med et lite elektronisk mikroskop med lyskilde (kapillaroskop) som er koblet til en datamaskin. For å unngå at blodårene trekker seg sammen (og dermed gir et feilaktig bilde med for lav kapillærtetthet), bør undersøkelsen gjøres i stabil romtemperatur. For å fjerne luft mellom neglene og kapillaroskopet, dryppes det en klar olje på neglen. Undersøkelsen er smertefri og tar bare noen få minutter.

Kapillaroskopi er spesielt egnet til å skille mellom vanlig (primær) Raynauds fenomen og Raynauds fenomen som skyldes en underliggende sykdom (sekundært Raynauds fenomen), for eksempel systemisk sklerose eller annen systemisk bindevevssykdom. Ved Systemisk sklerose har mer enn 95% av pasientene forandringer i kapillærene, og resultatet av kapillaroskopi inngår i klassifikasjonskriteriene for diagnosen (referanse: van den Hoogen, 2013). Andre tilstander der man kan påvise forandringer i kapillærene (ofte mindre uttalte) er (dermato-) myositt, MCTD, kryoglobulinemi syndrom / vaskulitt, diabetes mellitus.

Medisinske undersøkelsesfunn

Forandringer i kapillærene kan sees ved en rekke tilstander, og er ikke spesifikke for en enkelt sykdom. Ved systemisk sklerose har nesten alle pasienter betydelige forandringer, mens det er mer varierende ved andre bindevevssykdom og vaskulitt.

Resultatet av kapillaroskopi kan beskrives ved å sammenligne med normale funn:

• Redusert tetthet av kapillærer: Færre kapillærer enn normalt.
• Avaskulære områder: Områder uten kapillærer.
• Dilatasjoner og megakapillærer: Utvidede kapillærer.
• Blødninger: Små blødninger fra kapillærene.
• Agioneogenese: Nydannelse av blodkar.
• Forgreninger: Kapillærer som deler seg i flere grener.
• Fordreininger (torsjoner): Kapillærer med unormal form.
• Endret arkitektur (”bushy”): Kapillærene har et buskaktig utseende.

Ved systemisk sklerose kan en se ulike sklerodermi-mønstre:

1. Tidlig sklerodermi mønster: Normal kapillærtetthet ≥ 7 /mm, bevart form/arkitektur, få megakapillærer (med diameter >50 μm) og få eller ingen mikroblødninger.
2. Aktivt sklerodermi mønster: Moderat redusert kapillærtetthet (4-6/mm.), flere megakapillærer og mikroblødninger, lett forstyrret morfologi/arkitektur
3. Sent sklerodermi mønster: Betydelig tap av kapillærtetthet (≤ 3/mm.) med avaskulære områder, betydelig forstyrret form/arkitektur, få eller ingen megakapillærer eller mikroblødninger.

Normale funn kan beskrives som “normalt funn, uten patologiske kapillærer” eller “uspesifikke forandringer” dersom det er litt fortykkede blodkar eller påfallende torsjoner (vridinger). Lumen: Normalt 8-10 μm. (efferente/utadgående kar) og 10-14 μm (afferente/inngående kar). Kapillærene skal ha en hårnålsform og være slanke. En eller to torsjoner er innenfor det normale.

Litteratur

• Mansueto N, 2021
• Smith V, 2020
• Mahnaz Etehad Tavakol, 2015
• Dolezalova, P, 2003 (Barn)
• Tavacol ME, 2015 (Detaljert metodebeskrivelse ved neglefoldkapillaroskopi)
• Cutolo M og medarbeidere 2006

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• revmakompendium.no