Definisjon

Kneleddet er et komplekst ledd som består av skjelett, brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Sykdom, skade og aldersrelaterte forandringer kan ramme alle disse strukturene og føre til knesmerter. Omtrent én av fire voksne opplever knesmerter i perioder.

Behandling av knesmerter avhenger helt av hva som er årsaken til smertene. Det er derfor viktig å få stilt en riktig diagnose før man starter behandling (se en oversikt nedenfor). Her er noen generelle prinsipper for behandling av knesmerter:

Konservative tiltak

• Avlastning: Unngå aktiviteter som forverrer smertene.
• Is: Kan brukes til å redusere smerte og hevelse.
• Kompresjon: Bruk av elastisk bandasje kan redusere hevelse.
• Heving: Hold benet hevet for å redusere hevelse.
• Smertestillende medisiner: For eksempel paracetamol eller ibuprofen.
• Fysioterapi: Kan hjelpe med å styrke musklene rundt kneet, forbedre bevegelighet og redusere smerte.
• Injeksjoner: For eksempel kortisoninjeksjoner i leddet.

Kirurgisk behandling: Kan være aktuelt ved enkelte tilstander, for eksempel:

• Alvorlig artrose
• Korsbåndskade
• Meniskskade
• Løs brusk

Her er en oversikt over vanlige årsaker til knesmerter:

Artritt (leddbetennelse)

Artritt er en betennelse i leddet. Symptomer på artritt i kneet er hevelse, rødhet og varme over kneleddet. Redusert bevegelighet er også typisk. Smertene er ofte verst om morgenen, i motsetning til artrose, der smertene ofte forverres utover dagen og ved aktivitet. Etter hvert kan det oppstå svakhet og ustabilitet i kneet på grunn av avlastning og bruskskade. Blodprøver viser ofte forhøyet CRP og senkning (SR). Artritt kan ramme alle aldersgrupper.

• Barneleddgikt (JIA)
• Borreliainfeksjon/borreliose
• Revmatoid artritt (Leddgikt)
• Spondyloartritt (Bekhterevs, Psoriasisartritt, reaktiv artritt, artritt ved kroniske tarmbetennelser (IBD))
• Urinsyregikt
• Kalsium pyrofosfat artritt (Pseudogikt»)

Behandlingen avhenger av typen artritt. Kan inkludere medisiner, fysioterapi og i noen tilfeller kirurgi.

Artrose (slitasjegikt)

Artrose er en degenerativ leddsykdom som skyldes slitasje av brusken i leddet. Artrose i kneet rammer oftest eldre personer (over 50 år), og forekomsten øker med alderen. Symptomer på artrose:

• Stivhet og smerter etter belastning.
• Lite plager om morgenen.
• Sent i forløpet kan det oppstå skjevhet og ustabilitet i kneleddet.
• Normale blodprøver.

Behandling fokuserer på å redusere smerte og forbedre funksjon. Kan inkludere fysioterapi, smertestillende medisiner og i noen tilfeller kirurgi (for eksempel kneprotese).

Bakers cyste

En Bakers cyste er en væskefylt utposning i knehasen (bak kneet). Cysten kan skyldes artritt eller artrose i kneleddet.

Beinhinnebetennelse

Beinhinnebetennelse (senebetennelse langs leggbenet, tibial periostitt) gir smerter på fremsiden av leggen, ofte på begge sider. Smertene er lokalisert langs nedre 2/3 av leggbenet, ved overgangen mot musklene. Beinhinnebetennelse er en av de vanligste løpeskadene. Behandling av beinhinnebetennelse fokuserer på å redusere smerte og betennelse, og å gjenopprette normal funksjon i leggen. Her er de vanligste behandlingsmetodene: Reduser eller stopp aktiviteter som forårsaker smerte, legg is på det smertefulle området i 15-20 minutter av gangen, flere ganger daglig, hold benet hevet når du hviler, en fysioterapeut kan gi deg et individuelt tilpasset treningsprogram.

Brudd

Brudd (fraktur) i leggbenet eller lårbenet med skade på leddflaten kan oppstå etter alvorlig skade. Dette kan gi risiko for feilstillinger og senere artrose.

Iliotibialt smertesyndrom

Iliotibilalt smertesyndrom/iliotibialt båndsyndrom (ITBS) gir smerter på yttersiden av kneet, spesielt ved ca. 30 graders bøy. Risikofaktorer er trening med langdistanseløp, sykling og vektløfting. Behandlingen er i prinsippet som ved beinhinnebetennelse (se ovenfor).

Kneskålsmerter

Kneskålen (patella) kan være smertefull av flere årsaker. Smertene kan komme fra selve kneskålen med underliggende brusk og ledd, eller fra tilhørende sener.

• Brudd i kneskålen: Er sjelden, og oppstår oftest som idrettsskade. Gir akutte, intense smerter, og man kan ikke belaste kneet.
• Chondromalacia patella: Gir mer diffuse smerter under kneskålen, spesielt ved trykk. MR viser skade på brusken mellom kneskål og lårben.
• Jumpers knee: Skyldes betennelse i patellarsenen, som går fra kneskålen og nedover. Forekommer ofte hos personer som driver med idrett som involverer hopping og sprintløp, men overvekt er også en risikofaktor. En komplikasjon er at senen ryker (ruptur), noe som gir akutt smerte og store problemer med å gå.
• Patellaluksasjon («Kneskålen ut av ledd»): Kan være akutt eller gjentakende, og forekommer ofte hos personer med generell overbevegelighet (hypermobilitet) og ved hypermobilitet relatert til spesielle sykdommer som for eksempel Ehlers Danlos syndrom eller Marfans syndrom.
• Patellofemoral smerte: Er en av de vanligste årsakene til knesmerter. Kan skyldes overbelastning, men ofte er årsaken uklar. Gir smerter over og under kneskålen.
• Runners knee: Gir også patellofemoral smerte (se ovenfor), og er en av de vanligste løpeskadene. Må ikke forveksles med jumpers knee, som er en senebetennelse.
• Senebetennelse over kneskålen (se jumpers knee ovenfor)
  • Sinding-Larsens sykdom: Er en betennelse i senefestet nederst på kneskålen. Tilstanden sees hos barn i 9-13 års alder, og er relatert til trening. Gir smerter under og etter løping, hopping og trappegang. Reduksjon av fysisk trening og endring av treningsmønster i en periode kan være nødvendig.
• Slimposebetennelse ved kneskålen (pre-patellar eller infrapatellar bursitt): Kan skyldes bakterier som kommer inn gjennom huden, eller overbelastning. Det er viktig å utelukke infeksjon, da antibiotikabehandling er nødvendig i slike tilfeller. Gir gradvis hevelse i løpet av noen dager. Typisk etter å ha sittet mye på knærne (for eksempel hos flisleggere og murere). Gir hevelse og smerter like over kneskålen, og kan være ledsaget av rødhet og varme, spesielt ved infeksjon. Bevegeligheten i kneet er nesten normal.

Hoffas syndrom

Hoffas fettputesyndrom gir smerter på fremsiden av kneet. Smertene forverres ved å sitte på knærne eller på huk, og ved å gå eller løpe. Behandlingen kan inkludere avlastning, is, kompresjon, fysioterapi, sjeldnere kortisoninjeksjon eller kirurgi.

Infeksjon i kne

Infeksjon i kneleddet (septisk artritt) er alltid alvorlig og skyldes oftest bakterier. Kneet blir smertefullt, rødt og varmt (kan ligne på urinsyregikt eller reaktiv artritt). Noen får feber.

• Gonokokkinfeksjon: Kan gi en hissig infeksjon i kneleddet
• Borreliainfeksjon/borreliose: Gir hevelse og økt varme over leddet.

Kreft

Kreft er en sjelden årsak til knesmerter, men svulst i skjelettet kan gi smerter i kneet.

Løs brusk

Løs brusk eller ben i kneleddet (osteokondritt) skyldes at deler av brusk og ben løsner fra leddflatene. Dette gir smerter under og etter sport, og ofte hevelse i kneet. Forutgående skade er uvanlig. Tilstanden sees også ved barneleddgikt (JIA). Røntgen- CT eller MR-undersøkelser er aktuelle. Røntgen- CT eller MR-undersøkelser er aktuelle. Kirurgisk behandling kan være nødvendig hos ca. 50%. Behandlingen er avhengig av flere faktorer: Alder: Behandling hos barn og unge skiller seg ofte fra behandling hos voksne. Lokalisering av skaden: Hvor i kroppen osteokondritten sitter, påvirker behandlingsvalget. Størrelse og stabilitet av lesjonen: Små og stabile lesjoner kan ofte behandles konservativt (avlastning, fysioterapi), mens større og ustabile lesjoner kan kreve kirurgi (oftest artroskopisk).

Meniskskader

Meniskskader kan oppstå ved akutt skade eller gradvis slitasje (degenerativ meniskskade). Meniskene beskytter kneleddet mot artrose, så operativ fjerning av menisker er ugunstig.

• Akutt meniskskade: Sees oftest hos yngre, aktive personer, og ved større skader der også korsbånd kan være skadet. Både lateral menisk (på yttersiden av kneet) og medial menisk (på innsiden) kan skades. Ved akutt skade forsøker man i størst mulig grad å bevare menisken ved å reparere den kirurgisk.

• Meniskslitasje (degenerativ lateral meniskruptur): Tilstanden kan utvikle seg gradvis (over år) hos middelaldrende og eldre personer uten forutgående skade, eller ved vridning, huksitting eller løping. Skaden kan være smertefull, eller oppdages tilfeldig ved MR eller artroskopi (kikkhullskirurgi) av annen årsak. Gir smerter på yttersiden av kneet, og kan gi følelse av at kneet «glipper», smerter ved trykk og/eller hevelse i kneet. Kneet kan også «låse seg» (referanse: Kise NJ, 2022). Behandling av degenerative meniskskader starter som regel konservativt, altså uten kirurgi. De fleste blir bra med riktig trening og rehabilitering.

Osteokondritt: Se Løs brusk eller ben ovenfor

Osteonekrose i kne

Osteonekrose, (avaskulær nekrose) oppstår når blodsirkulasjonen til benvevet i kneet blir nedsatt. Dette kan føre til at benvevet dør. Årsaker kan være skade (for eksempel kneet ut av ledd) eller høye doser kortison (Prednisolon). Enkelte sykdommer som systemisk lupus (SLE) og Gauchers sykdom disponerer også. Behandling av avaskulær nekrose (AVN) i kneet avhenger av hvor stor skaden er, alder og generell helsetilstand. Konservativ behandling inkluderer avlastning og fysioterapi. Kirurgisk finnes også flere prosedyrer.

Pes anserinus

Pes anserinus bursitter en betennelse i slimposen på innsiden av kneet, like over kneleddet. Tilstanden gir smerter og hevelse, spesielt når man reiser seg fra en stol eller går opp trapper. Artrose kan øke risikoen for å utvikle pes anserinus bursitt. Vanligvis er konservativ behandling med avlastning, is, kompresjon og fysioterapi tilstrekkelig. I noen tilfeller gis kortisoninjeksjon, mens det er sjelden behov for kirurgi.

Plica syndrom

Plica syndrom er en tilstand som kan oppstå ved løping. Den gir smerter på innsiden av kneskålen når man strekker eller bøyer kneet. Behandlingen av plica syndrom starter vanligvis konservativt (avlastning, is, kompresjon, fysioterapi, altså uten kirurgi.

Popliteus betennelse

Popliteus senebetennelse gir smerter bak kneet. Dette er ofte en idrettsskade, som kan oppstå ved løping nedover bakker. Behandlingen av popliteus senebetennelse er omtrent som behandlingen av andre senebetennelser: Reduser eller unngå aktiviteter som forårsaker smerte, is, kompresjon, fysioterapi.

Skader i kneet

Ulike strukturer i kneet kan skades, for eksempel:

• Sideligamenter
• Fremre korsbånd
• Menisk (lateral og medial menisk)
• Kneskålen (patella) er luksert («ute av ledd»)
• Patellarsenen
• Brudd i leddflaten

Schlatters (Tibial tuberkel apofysitt)

Schlatters sykdom er en tilstand som rammer barn og unge i vekst. Den oppstår på grunn av overbelastning og gjentatte drag i senen som fester kneskålen til skinnebenet. Dette fører til betennelse og smerter i området under kneskålen. Heldigvis er Schlatters sykdom en selvbegrensende tilstand, som betyr at den vanligvis går over av seg selv når barnet er ferdig utvokst. Tiltak kan være avlastning og unngå aktiviteter som forårsaker smerte, is på smertefulle områder, kompresjonsbandasje, fysioterapi.

Slimposebetennelse (bursitt): Slimposebetennelse (bursitt) i kneet kan gi smerter og hevelse. Det finnes flere slimposer i kneet som kan bli betente. Se «kneskålen» og «pes anserinus» ovenfor. Det er viktig å utelukke infeksjon, da antibiotikabehandling er nødvendig i slike tilfeller.

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no