Kondrokalsinose, Pyrofosfat-artritt, Pseudogikt 4.6/5 (10)

Sist oppdatert: 8/01/25
Share Button
Kondrokalsinose i kne
Kondrokalsinose i kne med forkalkninger i menisker (a) og meniskskade (b). Bolog NV, Andreisek G – Insights Imaging (2016), Openi

Definisjon

Kondrokalsinose, også kjent som pyrofosfatkrystallartritt, er en tilstand der kalsiumpyrofosfat danner forkalkninger i leddbrusken. Disse forkalkningene kan oppstå i flere ledd, menisker i knærne og mellomvirvelskiver i ryggen. Tilstanden er vanligst blant eldre, og forekomsten øker med alderen. Anfall med artritt (leddbetennelser) som minner om urinsyregikt er typisk. På grunn likheten med urinsyregikt-anfall, ble tilstanden tidligere kalt pseudogikt. Kondrokalsinose kan imidlertid også påvises sammen med artrose eller uten symptomer eller ved kronisk leddsykdom.

Forekomst

Forekomsten av kondrokalsinose øker med alderen og er sjelden før 40 års alder. Blant personer over 85 år kan kondrokalsinose påvises hos mer enn 20%. Det finnes imidlertid en sjelden, arvelig form som angriper personer allerede i 30-40 års alder. Kvinner og menn får kondrokalsinose omtrent like hyppig.

Sykdomsårsaker

Sykdomsårsaken er nedslag av kalsiumpyrofosfatdihydrat og forkalkninger, til forskjell fra urinsyregikt der urinsyrekrystaller utfelles. Begge tilstandene kalles krystallartritt eller  krystallgikt. Hyperparathyreoidisme med for høy aktivitet i bi-skjoldbruskkjertelen disponerer også.

Kondrokalsinose er hyppig ved samtidig artrose. Anfall kan utløses av skader, operasjoner og akutte sykdommer.

Symptomer

Typiske symptomer på kondrokalsinose er anfall med leddbetennelse (artritt) som minner om urinsyregikt. Leddene blir hovne, røde, varme og ømme. I noen tilfeller kan man oppleve uvelhet og lett feber under slike anfall. Leddene som oftest rammes er store og mellomstore ledd, spesielt kneledd og håndledd.

Ulike sykdomsforløp:

  1. Akutt artritt er vanligst. Symptomene kan være akutt hovne, røde, varme og ømme ledd. Under slike kraftige anfall kan uvelhet og lett feber forekomme. Blodprøver viser da vanligvis forhøyet CRP og senkningsreaksjon. Slike anfall ligner urinsyregikt, men høye verdier for urinsyre i blod og urinsyrekrystaller i leddvæske forventes ikke ved kondrokalsinose.
  2. Kronisk leddsykdom. Sykdommen kan også foreligge uten symptomer og påvises da tilfeldig ved bildediagnostikk, som røntgenbilder eller ultralydundersøkelse. I andre tilfeller foreligger samtidig artrose.
  3. Artrose uten forutgående skader eller andre forklarende årsaker kan skyldes kondrokalsinose, særlig der uvanlige ledd som skuldre og håndledd angripes.
  4. Leddgikt -lignende sykdomsforløp: I noen tilfeller kan kondrokalsinose ligne på leddgikt (revmatoid artritt), med betennelse i små ledd i fingre, håndledd, ankler og tær på begge sider av kroppen. Imidlertid foreligger ikke forhøyet anti CCP antistoff i blodet slik som er vanligst ved leddgikt. Ved bildediagnostikk og leddvæskeundersøkelser påvises kondrokalsinose, noe som ikke forventes ved leddgikt.
  5. Polymyalgia revmatika (PMR): Andre former som er mer sjeldne kan ligne polymyalgia revmatika (PMR) med muskelstivhet og muskelsmerter særlig om morgenen.
  6. Nevropatisk leddskade / Charcot ledd: Kroniske leddskader over tid kan føre til feilstillinger som ligner på nevropatisk leddskade.
  7. «Crowded dens syndrome»: En sjelden manifestasjon er akutt artritt i nakken med pyrofosfatkrystaller rundt nakkevirvel C2 som kan medføre sterke smerter og nakke-stivhet, feber og betennelsestegn i blodprøver (“crowded dens syndrome”). Denne kan feiltolkes som meningitt.

Undersøkelser

Diagnosen kondrokalsinose stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk, og ved å påvise de typiske rombeformede krystallene av kalsiumpyrofosfatdihydrat i leddvæsken (ved mikroskopi i polarisert lys).

  • Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer, tidligere sykdommer og familiehistorie.
  • Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke leddene for tegn på betennelse, artrose og infeksjon.
  • Blodprøver
    • CRP og senkningsreaksjon er ofte forhøyet ved akutte anfall.
    • Antall hvite blodlegemer kan være forhøyet.
    • Urinsyrenivået er vanligvis normalt.
  • Leddvæske. Under mikroskop med fasekontrast eller polarisasjonsfilter påvises pyrofosfatkrystaller.
  • Bildediagnostikk. 
    • Røntgenbilder kan vise forkalkninger i leddbrusken.
    • CT-undersøkelse kan også vise forkalkninger.
    • Ultralyd kan vise forandringer i leddene.
    • MR-bilder er mindre spesifikke.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

  • Artrose (slitasjegikt): Artrose kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake leddsmerter, stivhet og redusert bevegelighet, men skiller seg fra kondrokalsinose ved at artrose er en degenerativ leddsykdom som skyldes slitasje på leddbrusken over tid, mens kondrokalsinose skyldes avleiring av kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddene. Kondrokalsinose kan imidlertid forekomme samtidig med artrose. Røntgenbilder kan vise typiske forandringer for begge tilstander, men ved kondrokalsinose kan man se forkalkninger i brusken (kondrokalsinose).
  • Infeksjon (septisk artritt) kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake akutt innsettende leddsmerter, hevelse, rødhet og varme i leddet, men skiller seg fra kondrokalsinose ved at septisk artritt skyldes en bakteriell infeksjon i leddet og krever rask antibiotikabehandling for å unngå alvorlige komplikasjoner. Leddvæskeanalyse vil vise bakterier og et høyt antall hvite blodceller ved septisk artritt, mens man ved kondrokalsinose finner kalsiumpyrofosfatkrystaller.
  • Leddgikt (revmatoid artritt) Leddgikt kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake betennelse i flere ledd (polyartritt), smerter, stivhet (spesielt om morgenen) og hevelse. Imidlertid skiller leddgikt seg fra kondrokalsinose ved at leddgikt er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar angriper leddhinnene, mens kondrokalsinose skyldes krystallavleiring. Blodprøver kan også bidra til å skille de to tilstandene, da revmatoid faktor (RF) og anti-CCP antistoffer ofte er forhøyet ved leddgikt, men ikke ved kondrokalsinose (med mindre de to tilstandene forekommer samtidig). Kondrokalsinose kan imidlertid ligne leddgikt dersom den affiserer små ledd i hender og føtter.
  • Reaktiv artritt kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake leddbetennelse, ofte etter en infeksjon (f.eks. i urinveiene eller tarmen). Reaktiv artritt rammer ofte asymmetrisk (forskjellig på høyre og venstre side av kroppen), mens kondrokalsinose oftere rammer symmetrisk. Reaktiv artritt har også ofte andre symptomer som øyebetennelse (konjunktivitt) og urinrørskatarr (uretritt), som ikke er typisk for kondrokalsinose.
  • Urinsyregikt (podagra): Urinsyregikt kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake akutt innsettende, intense leddsmerter, hevelse, rødhet og varme, ofte i stortåen (podagra). Imidlertid skyldes urinsyregikt avleiring av urinsyrekrystaller i leddene, mens kondrokalsinose skyldes kalsiumpyrofosfatkrystaller. Leddvæskeanalyse kan skille de to tilstandene ved å identifisere de spesifikke krystallene. Urinsyregikt er også assosiert med forhøyede urinsyrenivåer i blodet.

Behandling

Akutte anfall:

  • Avlastning av det betente leddet.
  • Nedkjøling av leddet.
  • Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs-preparater).
  • Tapping av leddvæske og injeksjon med kortikosteroider.
  • Kolkisin kan lindre smerter og forebygge anfall.
  • Prednisolon kan brukes i noen tilfeller.

Forebyggende behandling: Kolkisin kan brukes for å forebygge anfall.

Utprøvende behandling: Interleukin-1 hemmere (anakinra) eller tocilizumab (IL-6 hemmer) (biologisk medisin) (referanser: Ottaviani S, 2013; Stack J, 2021)

Prognose

De akutte anfallene ved kondrokalsinose kan være svært smertefulle, men de er vanligvis ikke farlige. Den kroniske formen kan medføre leddskader som ved artrose eller ligne forløpet av leddgikt.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden