Kosthold ved Revmatiske sykdommer 4.5/5 (60)

Sist oppdatert: 15/09/24
Share Button
eat-191886_640

Definisjon

Et godt sammensatt kosthold kan spille en viktig rolle for helsen din hvis du har en kronisk revmatisk sykdom, som for eksempel systemisk bindevevssykdom eller vaskulitt. Riktig kosthold kan bidra til å redusere symptomer og følgetilstander, og dermed forbedre livskvaliteten din.

Selv om det finnes mye informasjon om kosthold og revmatiske sykdommer i ulike medier, kan det være utfordrende å navigere i jungelen av råd og anbefalinger. Denne siden har som mål å gi deg en oversikt over faglige råd som er basert på enten solid vitenskapelig forskning eller anbefalinger fra spesialister på området.

Tre viktige konklusjoner:

  1. Variert kosthold med fet fisk: Et variert kosthold rikt på fet fisk, gjerne inspirert av «Middelhavskosten«, anbefales ved revmatiske sykdommer.
  2. Unngå sukker og overvekt: Sukker i mat og drikke kan forverre betennelser og bør begrenses. Å unngå overvekt er også viktig, da det kan belaste leddene og øke betennelsesnivået i kroppen.
  3. Vær oppmerksom på næringsinntak: Noen med revmatiske sykdommer kan ha mangel på visse næringsstoffer, enten fordi de ikke får i seg nok gjennom kosten eller fordi opptaket i mage og tarm er nedsatt.

Ernæringssvikt ved revmatiske sykdommer

Mange revmatiske sykdommer kjennetegns av kronisk betennelse i ledd, mage-tarm, muskler, lunger, nyrer og annet bindevev. Denne betennelsen forbruker mye energi. Kombinert med nedsatt appetitt på grunn av smerter og bruk av medikamenter kan sykdommen føre til vekttap og alvorlig underernæring over tid. Mangel på vitaminer og sporstoffer kan også oppstå (referanse: Motta F, 2020).

Ernæringsstatusen din kan kartlegges gjennom sykehistorien, klinisk undersøkelse, måling av høyde og vekt (for å beregne BMI) og laboratorieprøver. I tillegg kan finnes det måleverktøy for ernæringsstatus som for eksempel “MUST“. Heldigvis kan ernæringssvikt vanligvis forbedres, forutsatt at grunnsykdommen behandles optimalt og man gradvis øker næringsinntaket på en skånsom måte.

Klassifisering av vekt basert på BMI (body mass index; vekt i kg delt på høyde i meter opphøyd i annen):

  • Undervekt BMI < 18,5 kg/m2
  • Normal vekt BMI 18,5 kg/m2 – 24,9 kg/m2

Faste

Forskning på friske personer tyder på at å faste kan ha en positiv effekt på immunsystemet ved å påvirke betennelsesstoffer og celler (IL -2, IL-4, CD4+ lymfocytter). Studier på revmatiske sykdommer har vist at å faste over 7-10 dager kan lindre symptomer og betennelse ved leddgikt (RA) (referanse: Sköldstam L, 1979). Denne effekten forsvinner imidlertid når man gjenopptar vanlige måltider.

Noen studier har undersøkt effekten av faste etterfulgt av en streng vegetarisk diett, og resultatene viser at noen opplever mindre sykdomsaktivitet over lengre tid. Imidlertid er det svært få som klarer å opprettholde et slikt strengt kosthold i praksis.

For mange med revmatiske sykdommer er det viktig å spise regelmessige, næringsrike måltider, noe som ikke er forenlig med faste. Faste anbefales derfor ikke ved alvorlige revmatiske sykdommer som systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt-sykdommer der sykdommen forbruker mye energi eller opptaket av næring fra tarmen kan være redusert.

Matvarer og revmatiske sykdommer

Noen personer med revmatiske sykdommer rapporterer at visse matvarer kan ha en umiddelbar, negativ effekt på symptomene deres, uavhengig av diagnose. Denne effekten kan neppe forklares utelukkende av påvirkning på immunsystemet eller sykdomsmekanismene. Det er mer sannsynlig at disse matvarene inneholder stoffer som enten virker direkte på betennelsen eller trigger frigjøring av betennelsesfremmende stoffer i kroppen.

Svinekjøtt, tomater, spinat og sitrusfrukter

Noen matvarer kan frigjøre stoffer som midlertidig påvirker blodårene, noe som kan føre til hevelse og økt varme. Disse stoffene kalles ”vasoaktive aminer” og inkluderer histamin og serotonin. Svinekjøtt, kjøttsaus, tomater og spinat har et høyt innhold av histamin, og personer med revmatiske sykdommer (og andre) kan reagere på disse matvarene. Andre vasoaktive aminer, som octopamin og fenylefrin, finnes i sitrusfrukter som appelsiner, klementiner og sitroner. (Referanse: Haugen M, 1999).

Kaffe og alkohol

Inntak av kaffe og alkohol kan frigjøre stresshormonene adrenalin og/eller noradrenalin i kroppen (referanse: Prineas RJ, 1980). Alkohol kan i tillegg øke histaminnivået. Noen røde viner inneholder spesielt høye konsentrasjoner av histamin, noe som kan utløse allergilignende symptomer.

Kaffe inneholder imidlertid antioksidanter (se nedenfor), som kan være gunstige når de er en del av et balansert kosthold. Ved behandling med metotreksat, som ofte brukes mot leddgikt, er kvalme en vanlig bivirkning. Kaffe kan bidra til å lindre denne kvalmen (referanse: Malaviya AN, 2017). I en studie ble det gitt moderate doser koffein i form av frysetørket pulverkaffe til pasienter som tok metotreksat. Det ble gitt 1-1,4 teskjeer frysetørret pulverkaffe på morgenen og ved middagstider metotreksat-dagen og en tilsvarende dose neste morgen (30-45mg koffein i hver dose). Andre mener større mengder kaffe må til for å oppnå virkning.

Det er teoretisk mulig at kaffe kan redusere effekten av metotreksat, men dette har ikke blitt bekreftet i studier på leddgikt (Revmatoid artritt)(Referanse: Benito-Garcia E, 2006). Ved Sjøgrens syndrom og andre tilstander med munntørrhet, kan kaffe være ubehagelig på slimhinnene i munn og svelg. Alkohol kan også bidra til økt tørrhet.

Omega-3, fiske- og planteoljer

Flerumettet fett fra fisk og planter kan i teorien redusere revmatisk betennelse (via lavere IL-1, IL-2, IL-6, TNF-α og IFN-ү). I praksis har imidlertid ikke tilskudd av omega-3 i kosten vist noen sikker, målbar effekt. Olivenolje, som ofte brukes i middelhavskosten, inneholder andre stoffer som kan ha en betennelsesdempende effekt (via lymfocyttproliferasjon, «natural killer cells» aktivitet, proinflammatoriske cytokiner) (referanse; Paolino S, 2019). Det er mulig at forholdet mellom et lavt inntak av mettede fettsyrer og et høyt inntak av flerumettede fettsyrer er gunstig, men dette må bekreftes i videre studier (Peterson S, 2018).

Tilsetningsstoffer

Mange matvarer inneholder tilsetningsstoffer som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer for å bevare konsistensen. Dyre-studier tyder på at tilsetningsstoffer kan påvirke bakteriefloraen i tarmen (mikrobiotaen), noe som kan være uheldig. Enkelte tilsetningsstoffer som karboksymetylcellulose (E466), og mono- og diglycerider av fettsyrer (E471) og polysorbat (E433), har vist seg å kunne medføre fedme i dyreforsøk. Det er imidlertid usikkert om disse effektene også gjelder for mennesker. Ikke alle tilsetningsstoffer antas å være negative. Lecitin (E322) kan faktisk være gunstig for tarmen (referanse: Zinöcker MK, 2019). Mer om mikrobiotika her (Bindevevessykdommer.no)

Antioksidanter og vitaminer

Frie oksygenradikaler dannes naturlig i kroppen, men de kan spille en rolle i revmatisk betennelse og i aldringsprosessen. Antioksidanter som vitamin A, E, C, sink og selen kan i teorien nøytralisere disse frie radikalene. Personer med revmatiske sykdommer kan ha lave nivåer av antioksidanter, men dette skyldes sannsynligvis økt forbruk i betennelsesprosessen, ikke lavt inntak.

Selv om det kan virke logisk å ta kosttilskudd med antioksidanter, har studier ikke vist noen klar sammenheng mellom slike tilskudd og redusert sykdomsaktivitet. Noen studier har til og med antydet at høye doser av enkelte antioksidanter kan være skadelige (referanse: Bjelakovic G et al JAMA 2007).

Antioksidanter som inntas gjennom mat, som frukt, grønnsaker, bær, nøtter og kaffe, er ansett som sunne og kan potensielt være gunstige for å forebygge sykdomsutvikling. Nyper, blåbær, krekling, tyttebær, valnøtter og solsikkefrø er spesielt rike på antioksidanter (referanse: Paganini-Hill, A 2015).

Andre kosttilskudd

Definisjonen er på kostholdstilskudd er næringsmidler som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold. Produktene skal være konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt. de skal omsettes i ferdigpakket og dosert form og inntas i små, oppmålte mengder (Referanse: Forskrift om kosthold). Mange idrettsfolk bruker kostholdtilskudd for å bedre prestasjonene. Mange føler kosttilskuddene gjør dem kvikkere og sterkere. Et problem er at en del av kosttilskuddene som selges er «forurenset» med midler som omfattes av dopingreglene. En norsk undersøkelse viste at hele 21 av 93 (23%) undersøkte produkter inneholdt dopingmidler, legemidler eller ulovlige mengder koffein (referanse: Helle C, 2019). En må regne med at slike midler kan ha uheldige bivirkninger.

Sukker

Det finnes bevis for at sukkerholdige drikker, inkludert fruktdrikker og juice, kan forverre leddbetennelser. En mulig årsak er at sukkeret, via tarmen, fører til dannelse av stoffer som tas opp i blodet og øker betennelsen. (Referanse: DeChristopher, 2016).

Vegetar- og vegankost

t plantebasert kosthold med lavt inntak av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt og kreft.

  • Vegetarkost inneholder ikke kjøtt eller fisk, men kan inkludere fisk og egg. Vegetarianere som spiser fisk kalles pescetarianere.
  • Vegetarkost inneholder kun plantebaserte matvarer, altså ingen produkter fra dyr, inkludert meieriprodukter og egg.

Vegetar- og vegankost er ofte rikt på gunstige umettede fettsyrer, men kan mangle visse næringsstoffer. Derfor er det viktig med god veiledning og oppfølging fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Jernmangel er ikke mer vanlig ved vegetar- eller vegankost enn ved andre kosthold, men det er viktig å være oppmerksom på mulig mangel på vitamin B12, vitamin D og jod. Over tid kan det være nødvendig med tilskudd av vitaminer og mineraler. (referanse: Fadnes LT, 2022; (Helsedirektoratet, 2022).

Ved alvorlig systemisk revmatisk sykdom er det spesielt viktig å unngå for lav kroppsvekt, tap av muskelmasse og økt risiko for benskjørhet/osteoporose. I slike tilfeller kan det være nødvendig med animalske proteiner eller proteintilskudd for å sikre tilstrekkelig næringsinntak.

Mikrobiota

Tarmen vår huser en enorm mengde bakterier som samlet utgjør 0,3-3% av kroppsvekten til et voksent menneske (NIH, 2012; Sender R, 2016). Denne bakteriefloraen, også kalt mikrobiotaen, har vist seg å ha både positive og negative effekter på immunsystemet vårt. Dyrestudier antyder at et kosthold med lite fett kan gi en gunstigere sammensetning av tarmbakterier enn et kosthold med mye fett, og at denne sammensetningen kan spille en rolle i utviklingen av revmatiske sykdommer.

DHEA & LDN

  • DHEA («de-hydro-epi-androsterone») er et hormon som produseres i binyrene. Lave nivåer av DHEA har blitt påvist hos personer med revmatiske bindevevssykdommer. Selv om DHEA har blitt testet i studier på sykdommer som SLE, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi (referanse: Finckh A, 2005), har man ikke kunnet konkludere med at DHEA har noen langvarig behandlingsmessig effekt.
  • LDN (Lavdose Naltrekson) er et annet behandlingsalternativ som noen ganger brukes ved revmatiske sykdommer. Mer informasjon om LDN finner du på egne temasider.

Aterosklerose

Revmatisk betennelse, som for eksempel ved leddgikt (RA), øker risikoen for aterosklerose (åreforkalkning), noe som kan føre til hjerteinfarkt og slag (referanse: Dessein PH, 2015). Ved leddgikt er optimal medikamentell behandling viktig, men også risikofaktorer må reduseres som høyt kolesterol (via kosthold og medikamenter), røking, dårlig regulert diabetes (sukkersyke) og overvekt. Høyt inntak av flerumettede fettsyrer via ”middelhavskost” reduserer risiko for aterosklerose. Behandling med biologiske medikamenter har antakelig gunstig effekt på aterosklerose ved leddgikt (referanse: Provan SA, 2015).

Kolesterol og mettet fett

Kronisk revmatisk betennelse over flere år, som ved leddgikt (revmatoid arteritt), systemisk lupus (SLE) og Takayasus arteritt, øker risikoen for åreforkalkninger (aterosklerose). Åreforkalkning kan oppstå tidligere i livet enn forventet hos personer med disse sykdommene. I tillegg til god behandling av grunnsykdommen, er riktig kosthold viktig for å redusere skader på blodårene. Hos spesielt utsatte personer kan kolesterolsenkende medisiner være nødvendig.

Kolesterolnivået, spesielt det «dårlige» LDL-kolesterolet i blodet, er en viktig risikofaktor for aterosklerose. Høyt LDL-kolesterol kan skyldes arvelige faktorer og kosthold med mye mettet fett, transfett og kolesterol. Kostholdsendringer kan bidra til å senke kolesterolnivået. I noen tilfeller kan det være nødvendig med medisiner som reduserer kolesterolproduksjonen i leveren (statiner) eller opptaket av kolesterol fra tarmen (ezetimib/Ezetrol).

Matvarer som kan bidra til å senke kolesterolet (Referanse Mat og Helse.net):

  • Havre, bygg og fullkornprodukter som brun ris og grovt brød
  • Nøtter og kjerner som valnøtter, mandler, linfrø, gresskarkjerner
  • Rapsolje, olivenolje og andre planteoljer
  • Grønnsaker, spesielt kål og rotfrukter
  • Belgfrukter som bønner, erter, kikerter og linser
  • Fet fisk som makrell, sild og økologisk laks
  • Tilskudd av marine fettsyrer som tran eller algeoljer
  • Avokado
  • Soyaprodukter (unntatt soyaolje)
  • Margariner tilsatt plantesteroler
  • Et variert kosthold med mye plantebasert mat og lite rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter

Benskjørhet (osteoporose)

Personer med kroniske revmatiske betennelsessykdommer, som for eksempel bindevevssykdommer (SLE, Sjøgrens, systemisk sklerose, myositt, MCTD), vaskulitt (temporal arteritt, Takayasus, GPA/Wegener og flere), leddgikt (RA) og Bekhterevs sykdom foreligger økt risiko for utvikling av benskjørhet. Årsakene er flere: Den revmatiske betennelsens påvirker skjelettet direkte, sykdommen kan redusere fysisk aktivitet og dermed benmassen, næringsopptaket kan være påvirket og enkelte medikamenter, spesielt kortisonpreparater som Prednisolon, kan bidra til benskjørhet.

Forebygging av osteoporose. Det er viktig å forebygge benskjørhet, spesielt hvis du bruker Prednisolon eller andre kortisonmedikamenter. Benskjørhet kan måles ved hjelp av en bentetthetsmåling eller benmassemåling, som enkelt kan gjøres med en DEXA-skanner på røntgeninstitutter eller sykehus.

Tiltak for å forebygge benskjørhet inkluderer rikelig inntak av kalsium via melkeprodukter eller kosttilskudd. Sørg for tilstrekkelig inntak av D-vitamin, som finnes i fet fisk, tran, margarin og dannes i huden når den eksponeres for sollys. Kalk og D-vitamin tilskudd, for eksempel Calcigran Forte tyggetabletter er aktuelt ved regelmessig behandling med kortison (Prednisolon). Unngå røyking og overdrevent alkoholinntak. Regelmessig fysisk aktivitet som turgåing og trening er viktig for å styrke skjelettet (referanse: Drake MT, 2015).

Høyt blodtrykk og kosthold

Høyt blodtrykk er ikke uvanlig hos personer med systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt. Årsaken kan være påvirkning på nyrene, bivirkninger av medisiner, overvekt eller tilfeldigheter. Ubehandlet høyt blodtrykk tvinger hjertet til å jobbe hardere, noe som over tid kan føre til hjertesvikt (kadial insuffisiens). Blodtrykksmedikamenter (antihypertensiva) er effektive, men et sunt kosthold og normal vekt er også viktige faktorer for å holde blodtrykket i sjakk.

Kostholdsanbefalinger ved høyt blodtrykk:

  • Begrens fett, salt og kaloririk mat: Hurtigmat inneholder ofte mye salt og kalorier, så det bør begrenses.
  • Velg magert kjøtt, frukt, grønnsaker og fiber: Spis heller magert kjøtt som kyllingfilet, bruk krydder for smak, og spis rikelig med frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer.
  • Mosjoner regelmessig og reduser vekten hvis nødvendig: Fysisk aktivitet og vektreduksjon kan bidra til å senke blodtrykket.
  • Begrens alkohol: Alkohol kan øke blodtrykket.

Svangerskap og kosthold

For gravide med revmatiske bindevevssykdommer eller vaskulitt er det avgjørende at sykdommen er godt kontrollert, både før og under svangerskapet. Generell god helse er også viktig.

Kostholdsråd for gravide:

  • Spis sunt og regelmessig: Kostholdstilskudd kan ikke erstatte et sunt og variert kosthold.
  • Ta folsyretilskudd: Alle gravide anbefales å ta 0,4 mg folsyre daglig (referanse: Helsedirektoratet, 2015).
  • Vurder medisinbruk: Snakk med legen din om eventuelle medisiner du bruker, da noen kan påvirke svangerskapet. Metotreksat og CellCept/mykofenolat må avsluttes i god tid før graviditet.
  • Sjekk vitamin- og jernstatus: Legen din bør sjekke nivåene dine og anbefale tilskudd ved behov.
  • Begrens koffein: Reduser inntaket av kaffe, sort te, cola og andre koffeinholdige drikker til maksimalt 1-2 kopper per dag.

For mer informasjon, se Helsedirektoratet i Norge, ernæring,

Legemidler og kosthold

Noen medisiner kan påvirke opptaket av næringsstoffer fra tarmen. For eksempel kan kolesterolsenkende medisiner (statiner), medikamenter mot fedme (Xenical) og syrenøytraliserende medisiner som Link og Novaluzid kan redusere opptaket av fettløselige vitaminer (A-, D- E- og K-vitaminer). Vanndrivende medisiner (for eksempel Burinex, Esidrex, Centyl) kan føre til tap av kalium og magnesium, så det er viktig å få sjekket nivåene av disse mineralene regelmessig Mer om legemiddelinteraksjoner her.

Kosthold ved immundempende medikamenter: Enkelte medisiner, som metotreksat eller Salazopyrin (sulfasalazin), kan påvirke opptaket av folsyre (1 mg daglig). Derfor anbefales tilskudd av folsyre, gjerne i kombinasjon med et kosthold rikt på grønnsaker og frukt. Immundempende medisiner kan også forårsake kvalme. Små, hyppige måltider, rikelig med drikke og unngåelse av fet, krydret og sukkerrik mat kan hjelpe. Kombinasjon av flere immundempende medisiner øker risikoen for infeksjoner, så det er viktig å være ekstra nøye med mathygiene og unngå matvarer som kan inneholde bakterier, som rått kjøtt og upasteuriserte meieriprodukt

Andre hensyn

Vaskulitt og kosthold

Selv om det ikke er påvist at kosthold eller kosttilskudd direkte påvirker utviklingen av vaskulitt, kan revmatisk betennelse over tid øke risikoen for åreforkalkning (aterosklerose), noe som igjen kan føre til hjerteinfarkt og slag. Dette er spesielt relevant for Takayasus arteritt og Wegeners granulomatose/GPA.

Forebyggende kost og livsstil:

Et forebyggende kosthold og en sunn livsstil er viktig for å redusere risikoen for komplikasjoner. Maten bør inneholde:

  • Fersk frukt og grønnsaker
  • Fullkornprodukter
  • Magre kjøttprodukter, som for eksempel kylling
  • Fisk

Oppfølging av blodverdier: Det er viktig å følge opp blodverdier regelmessig. Lave nivåer av vitaminer eller høye kolesterolverdier bør korrigeres gjennom kosthold, tilskudd og/eller kolesterolsenkende medisiner.

Osteoporose (benskjørhet): Personer som bruker Prednisolon eller andre kortisonpreparater har økt risiko for benskjørhet (osteoporose). Kalsium- og vitamin D-tilskudd anbefales for å forebygge dette.

Uheldige livsstilsfaktorer: Røyking, høyt alkoholforbruk og overvekt kan forverre sykdommen og øke risikoen for komplikasjoner. Regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for å opprettholde en sunn vekt.

Mer om generelle kostholdsråd fra Helsedirektoratet finner du her

Kosthold ved de ulike revmatiske sykdommer er beskrevet under diagnosene:

Litteratur om revmatiske sykdommer

Denne siden har hatt 3 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden