Definisjon
Blandet bindevevssykdom (MCTD) er en revmatisk sykdom som angriper kroppens bindevev (bindevevssykdom). Sykdommen kjennetegnes av en blanding av symptomer som vanligvis sees ved andre bindevevssykdommer, som systemisk sklerose, myositt, systemisk lupus (SLE) og revmatoid artritt (RA). Felles for alle med MCTD er at de har antistoffet anti-RNP i blodet. Selv om MCTD har fellestrekk med andre bindevevssykdommer, har den likevel sine egne særtrekk. (referanse: Flåm ST, 2015).
Forekomst
MCTD er en sjelden sykdom. I Norge er det omtrent 200 personer som har sykdommen, og hvert år får rundt 12 personer diagnosen. Sykdommen er tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Gjennomsnittsalderen ved diagnosetidspunktet er 38 år, men symptomene starter ofte tidligere. I sjeldne tilfeller kan sykdommen også starte i barneårene.(referanse: Gunnarsson R, 2011).
Symptomer
MCTD starter ofte med Raynauds fenomen, også kalt «likfingre». og hovne fingre. MCTD begynner oftest med «likfingre» (Raynauds fenomen). Dette er et vanlig fenomen i befolkningen hvor fingrene blir hvite og kalde ved kuldeeksponering. Dersom fingrene i tillegg hovner opp («puffy hands») eller det oppstår sår på fingertuppene, kan det være et tegn på MCTD.
Andre vanlige symptomer er:
- Slitenhet/utmattelse/fatigue: Mange opplever uvanlig sterk utmattelse som ikke blir bedre ved hvile.
- Muskelsvakhet (myositt). Noen opplever redusert kraft i armer og ben, noe som kan gjøre det vanskelig å reise seg, gå i trapper eller i oppoverbakker.
- Hard hud på fingre (sklerodaktyli). Huden på fingrene kan bli stiv og stram, omtrent som ved systemisk sklerose.
- Leddbetennelser (artritt): Betennelse i leddene kan forekomme, men er vanligvis mildere enn ved leddgikt (revmatoid artritt, RA).
I sjeldne tilfeller kan MCTD utvikle seg til SLE og gi symptomer som utslett og betennelse i indre organer (hjerte, lunger, nyrer).
Undersøkelser
Diagnosen stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og laboratorieprøver.
Sykehistorien: Legen vil spørre om symptomene du opplever.
Klinisk undersøke: Legen vil undersøke deg for å se etter tegn på Raynauds fenomen, hovne fingre, hard hud, muskelsvakhet og leddbetennelse. I tillegg vil legen lytte på hjerte og lunger og undersøke mageområdet Med kapillaroskopi av negler kan kapillærer vurderes med tanke på megakapillærer og blødninger. For myositt-lignende forløp kan muskler vurderes for størrelse og kraft. Muskelkraft kan enkelt testes ved å reise seg fra huksittende eller fra stolen uten støtte eller standardisert muskeltest via fysioterapeut. Tegn til leddbetennelse/artritt vurdere ved at leddene i fingre, albuer, skuldre, hofter, knær og føtter undersøkes systematisk. Puls og blodtrykk registreres.
Blodprøver: Blodprøver vil bli tatt for å måle betennelsesmarkører (SR, CRP), blodceller (hemoglobin, leukocytter, trombocytter), kreatin kinase (CK), lever- og nyrefunksjon, stoffskifte, antinukleære antistoffer (ANA) med undergrupper, anti-CCP og urin. Man forventer alltid utslag i antistoffene ANA og anti-RNP (per definisjon av sykdommen). Mange har forhøyet CK. I de mest brukte kriterier for sykdommen beskriver tilstanden (Alarcon-Segovia) kreves enten myositt (med høy CK i blodet) eller synovitt i tillegg til anti-RNP antistoff (se nedenfor). Mange har noe høy SR og forhøyet immunglobulin ”gamma-globulin (IgG)” og litt lavt hemoglobin og litt nedsatt antall hvite blodlegemer.
Bildediagnostikk: CT av lungene tas ofte selv om det ikke er symptomer fra lungene. Ultralyd, røntgen eller MR av ledd kan være aktuelt ved hovne ledd. Andre undersøkelser som kan være aktuelle er røntgen av spiserøret, ultralyd av hjertet og MR av lårmusklene.
Elektromyografi (EMG) og muskelbiopsi: Disse undersøkelsene brukes sjeldnere nå og er ofte erstattet av MR av lårmusklene og måling av CK i blodet. Muskelbiopsi kan være aktuelt ved mistanke om myositt.
Diagnosen
Diagnosen MCTD stilles basert på en kombinasjon av typiske symptomer, funn ved klinisk undersøkelse og laboratorieprøver. Følgende kriterier brukes ofte for å stille diagnosen:
- Raynauds fenomen
- Hovne («puffy») fingre
- RNP-antistoff i blodet
- Fravær av SLE eller annen spesifikk bindevevssykdom
Klassifikasjonskriterier (se nedenfor) brukes ofte også for diagnosen:
Klassifikasjonskriterier
Disse brukes i forskningsstudier. Det er ikke et krav at de skal oppfylles for å stille diagnosen MCTD i vanlig klinisk praksis.
Alarcon-Segovia Diagnostiske Kriterier for Mixed Connective Tissue Disease (MCTD) (Referanse: Alarcon Segovia D, Villareal M: Classification and diagnostic criteria for mixed connective tissue disease In: Mixed Connective Tissue Disease and Anti-nuclear Antibodies, Kasukawa, R, Sharp, G (Eds), Elsevier, Amsterdam 1987. p.33-40). Diagnosekrav: Serologi + minst 3 kliniske punkter. Ved hånd ødem (puffy hands), Raynaud´s og akro-sklerose kreves minst et annet punkt i tillegg
1. Serologisk: Positive anti U1 RNP titer >1:1600
2. Klinisk:
- Ødem i hender (puffy hands)
- Synovitt (leddbetennelse, artritt)
- Myositt (muskelbetennelse)
- Raynauds fenomen (likfingre)
- Akrosklerose (sklerodaktyli, sklerodermi-lignende hard hud på fingre)
Kusukawa Diagnostic Criteria for Mixed Connective Tissue Disease (MCTD)
Vanlige symptomer:
- Raynauds fenomen
- Hovne fingre eller hender («puffy hands»)
Krav for å stille diagnosen: Minst ett vanlig symptom (se ovenfor) samtidig med anti U1 RNP antistoff i blodet og minst ett punkt i to av de tre listene A, B og C nedenfor. At least one common symptom, with positive U1 RNP antibodies and one or more findings in at least two of the three categories A, B, and C.
A. Systemisk lupus erythematosus (SLE) lignende
- Polyartritt (flere hovne ledd)
- Perikarditt/pleuritt (betennelse i hjerte/lunger)
- Lymfadenopati (hovne lymfeknuter)
- Erythem (rødt) i ansikt
- Lavt antall hvite blodlegemer eller blodplater (leukopeni/trombocytopeni)
B. Sklerodermi lignende
- Sklerodaktyli (hard hud på fingre)
- Lungefibrose
- Redusert svelgefunksjon (øsofagusdysmotilitet)
C. Myositt-lignende
- Muskelsvakhet
- Høy kreatin kinase (CK) i blodet
- Elektromyogram (EMG) med myopati-forandringer
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
- Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)
- (Dermato-) myositt
- Raynauds fenomen (uten annen sykdom)
- Revmatoid Artritt (RA) (leddgikt)
- Systemisk sklerose/ Sklerodermi
- Udifferensiert systemisk bindevevssykdom (bindevevssykdom som ikke passer inn i noen av de definerte diagnosene)
Svangerskap ved MCTD
Selv om det er noe økt risiko for komplikasjoner under svangerskap når man har MCTD, vil de aller fleste svangerskap forløpe normalt og resultere i friske barn. Noen komplikasjoner er knyttet til antistoff profilen i blodet. For eksempel har noen få med MCTD antifosfolipid antistoff, noe som øker risikoen for blodpropp og spontanabort. Hjerteblokk hos fosteret er også rapportert hos mødre med anti-RNP antistoff (uten SSA/B antistoff). I tillegg er det økt forekomst av svangerskapsforgiftning (preeklampsi), noe som krever tett oppfølging, spesielt i siste del av svangerskapet (Tardif M-L, 2019).
For å redusere risikoen for komplikasjoner, er det viktig at sykdomsaktiviteten og eventuell organpåvirkning er under kontroll i månedene før og under svangerskapet. Dersom sykdomsforløpet ligner på systemisk sklerose, kan det være aktuelt med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) før svangerskapet for å utelukke pulmonal hypertensjon (høyt blodtrykk i lungene). Dette er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest gjør at svangerskap frarådes. Ved mistanke om lungeengasjement, bør det også tas CT av lungene før en eventuell graviditet.
Riktig bruk av medisiner før og under graviditet er viktig. Dersom du har MCTD og ønsker å bli gravid, bør du derfor alltid diskutere dette med en revmatolog. Graviditet med MCTD regnes som et risikosvangerskap og krever ekstra kontroller hos spesialist. Supplerende informasjon kan leses på Helse-Norge og generelt om svangerskap ved revmatisk sykdom på egen side.
Behandling
Behandlingen av MCTD avhenger av hvilke symptomer og organer som er angrepet. Målet med behandlingen er å redusere sykdomsaktiviteten og forhindre skade på indre organer.
- Kortison i form av prednisolon; Brukes ofte ved høy sykdomsaktivitet, spesielt hvis indre organer eller blodceller er angrepet.
- Plaquenil (hydoksyklorokin, 200-400mg/d): Kan brukes alene eller i kombinasjon med kortison.
- Metotreksat (7,5-25mg/uke) eller Imurel (azathioprin): Kan brukes som kortisonsparende medikamenter.
Kosthold
Det er ikke vist at kosthold påvirker sykdomsforløpet ved MCTD. De fleste med vanlig kosthold har ikke behov for spesielle kostholdstiltak. Enkelte har imidlertid plager som ved myositt og bør følge rådene beskrevet der. Andre med MCTD har symptomer på systemisk sklerose – eller SLE– lignende plager som tilsier tilsvarende tiltak. Vennligst les mer om kosthold ved revmatisk sykdom på egen side.
Prognose og leveutsikter
MCTD er generelt en mildere sykdom enn SLE og myositt. Prognosen er avhengig av hvilke organer som er affisert og hvor godt man responderer på behandling.