Muskeldystrofi, arvelige muskelsykdommer 4.33/5 (3)

Share Button
Duchenne muskeldystrofi hos gutt 5- (a), 10- (b) og 16 år gammel (c, d). Sanzasello I, Int Sch Res Notices, 2014. Openi.

Definisjon

Muskeldystrofier er en gruppe sjeldne, arvelige sykdommer som gradvis svekker musklene. Det finnes over 30 ulike typer muskeldystrofi, hver med sitt unike genetiske arvemønster og defekter i spesifikke gener (referanse; Iolascon G, 2019; La Pelusa A, 2021). Muskeldystrofi skilles fra muskelbetennelser (myositter), stoffskiftesykdommer med muskel-manifestasjoner (metabolske myopatier) og mitokondrie sykdom. Gentester er mulig for flere av muskeldystrofiene (genportalen.no). 

Sykdomsårsak

Muskeldystrofi skyldes mutasjoner (forandringer) i DNA-et, arvestoffet vårt. Disse mutasjonene påvirker proteiner som er viktige for muskelcellenes struktur og funksjon.

Symptomer

Symptomene på muskeldystrofi varierer avhengig av hvilken type man har.

  • Muskelsvakhet: Gradvis økende muskelsvakhet er et vanlig symptom.
  • Pseudohypertrofi: Noen typer muskeldystrofi kan føre til at musklene blir forstørret, men samtidig svakere.
  • Muskelsvinn: Andre typer kan forårsake svinn av muskelmasse og tap av styrke.

Hos barn kan man se tegn som halting eller vansker med å reise seg. Andre symptomer kan inkludere:

  • Pusteproblemeru: På grunn av svekkede pustemuskler.
  • Svak rygg
  • Hjerterytmeforstyrrelser
  • Grasile ansiktstrekk: På grunn av svekkede ansiktsmuskler.

Når symptomene starter kan gi en pekepinn på hvilken type muskeldystrofi det er snakk om. Noen typer debuterer i barnealder, mens andre først gir symptomer i 20-40-årene (referanse: Guzman OdRC, 2012).

Undersøkelser

For å stille diagnosen muskeldystrofi vil legen gjøre en grundig vurdering som inkluderer:

Sykehistorie: Kartlegging av familiehistorie, symptomer, debutalder og sykdomsforløp.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av hud, øyne, nerver, lunger, hjerte og andre organer, med spesiell fokus på muskulaturen. Legen vil vurdere muskelstyrke, muskelstørrelse og eventuelle muskelrykninger.

Blodprøver: For å måle nivåer av muskelenzymer (CK, LD, ASAT) og utelukke andre tilstander. Ved mistanke om hjertemanifestasjon kan troponin også være aktuelt. Cortisol (morgenverdi) er aktuelt ved mistanke om binyre over- eller underfunksjon. Antinukleære antistoff (ANA) supplert med myosittspesifikke- og assosierte antistoffer kan være aktuelt.

Bildediagnostikk; MR av muskler for å se etter forandringer som fettinfiltrasjon og muskelsvinn. CT av lunger kan også være aktuelt.

Elektromyografi (EMG): En test som måler den elektriske aktiviteten i musklene. Den kan skille mellom nevrogen (non-inflammatorisk) og inflammatorisk muskulær (myositt) skade.

EKGFor å vurdere hjerterytmen.

Muskelbiopsi: Mikroskopisk undersøkelse av muskelvev for å bekrefte diagnosen.

Behandling

Det finnes ingen kur for muskeldystrofi, men behandling kan bidra til å bremse sykdomsutviklingen, lindre symptomer og forbedre livskvaliteten.

  • Sunn livsstil: Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde muskelstyrke og funksjon.
  • Fysioterapi: En fysioterapeut kan gi råd og veiledning om tilpasset trening og hjelpemidler.
  • Medikamenter: Det forskes på nye medikamenter som kan bremse sykdomsutviklingen.
  • Genterapi: En lovende behandlingsform som går ut på å erstatte defekte gener med friske gener (referanse: Iolascon G, 2019).

Ulike typer muskeldystrofi

Det finnes mange ulike typer muskeldystrofi. Noen av de vanligste er:

Duchenne muskeldystrofi

En alvorlig type som rammer gutter og starter i tidlig barnealder. Forekomst: 1 av 3.500-6000 nyfødte gutter. X-bundet recessiv arv (mutasjon i DMD-genet på kromosom Xp21). Nesten bare gutter blir syke. Kvinner er bærere av sykdomsdisposisjon (oftest uten symptomer). Fostervann diagnostikk i svangerskap er mulig. Genetisk test her (genetikkportalen.no).

Symptomer: Forsinket utvikling av gangfunksjon (går ved ca. 2 års alder). Fra 3-4 års alder oppstår problemer med å hoppe, løpe, trappe-gangeFra 5-8 år: Vaggende gange. Ofte forstørrede leggmuskler. Ca. 10% utvikler hjertesykdom (kardiomyopati)

Limb-girdle

Arvelige autosomal recessive og dominante typer. Spontan mutasjon i CAV3 genet og delvis caveolin3 mangel. Gentester er mulig. Flere genetiske varianter av sykdommen. Mer her (genetikkportalen.no).

Symptomer: Begynner oftest mellom 10 og 30-års alder, oftest blant gutter. De mest alvorlige formene har tidligst debut. Scapulo-humoral rammer skulder og overarmer. Pelvi-femoral type rammer bekken og lårmuskler.

Becker muskeldystrofi

En mildere form for muskeldystrofi som oftest rammer gutter (X-bundet, recessiv arv). Gen-test finnes. Genetisk test her (genetikkportalen.no).

Symptomer: Sykdomsstart mellom 8–25 år, noen ganger senere. Bekken og lårmuskler svekkes, brystmuskler og overarmer blir tynnere (muskelsvinn).

Facio-skapulo-humeral muskeldystrofi:

En type som påvirker ansiktsmuskler, skulderblad og overarmer.

Symptomer: Typisk begynner sykdommen i 15 – 30 års alder. Ved 20 års alder har 90% typiske trekk. Tilfeller hos småbarn og eldre personer er også sett. Muskelsvakhet i ansikt, scapula, overarmer, legger. Ikke nødvendigvis like manifestasjoner på begge sider av kroppen (asymmetrisk manifestasjon). Smerte hos 55-80%. Øye manifestasjon i netthinnen med synsforstyrrelser hos 50-75%. Hørselstap, hjerterytmeforstyrrelser og kognitive vansker kan forekomme.

Myotonisk dystrofi

En type som kjennetegnes av muskelstivhet og forsinket muskelavslapping. Arv; Familiære tilfeller forekommer. Gentester: Type I (genetikkportalen.no); Type II (genetikkportalen.no)

Symptomer: Det finnes flere typer som kan begynne i ulik alder, mellom spedbarnsalder og voksne. Muskler i hender (svekket håndtrykk), føtter, nakke eller ansikt kan rammes.

Emery-Dreifuss muskeldystrofi

En sjelden, arvelig muskelsykdom som forekommer hos ca. 1 per 100.000 personer. Nesten alle er X-kromosomalt nedarvet og rammer gutter. Gentester; Type I her (genetikkportalen.no); Type II her (genetikkportalen.no)

Symptomer: Debut oftest mellom barnealder og tenårene. Muskelkontrakturer medfører at albuene ikke kan rettes ut. Også ankler og nakkemuskler kan rammes. Hjertet kan rammes og medføre hjerterytmeforstyrrelser

Lignende tilstander/ differensialdiagnoser

Arvelige metabolske myopatier

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden