Definisjon
HIV (human immunodeficiency virus) er en type retrovirus som medfører en svekkelse av immunsystemet, slik at risiko for opportunistiske infeksjoner øker. HIV-viruset er også årsaken til acquired immunodeficiency syndrome (AIDS) som første gang ble rapportert i 1981. Enkelte får revmatiske symptomer. Risikoen for opportunistiske infeksjoner er spesielt stor ved HIV infeksjon dersom en i tillegg får immundempende medikamenter som brukes blant annet mot revmatisk sykdom. Dette gjelder typisk hvis antall hvite blodlegemer i form av CD4 T-celle faller under150. Smitte skjer gjennom blod eller blodprodukter, urene sprøyter (narkomane), seksuell kontakt og fra infisert mor til barn under svangerskap, fødsel eller amming.
Symptomer
Sykdommen trenger ikke medføre særlige plager. Hele 10-60% er uten symptomer.
- Hals: Mononukleose-lignede symptomer med sår hals, feber og utmattelse
- Hud: Makulo-papulært eksem (5-10mm) over øvre thoraks (bryst), hals og ansikt 2-3 dager etter feber / subfebril. Munnsår. (Differensial diagnose: SLE, men ANA i blodprøve er normal/negativ)
- Mage-Tarm (gastrointestinalt): Kvalme, diaré og vekttap
- Nevrologisk: Hodepine, særlig bak øyne (retrobulbært)
- Revmatiske symptomer forekommer hos ca. 5% av HIV positive personer
- Muskelsmerter og leddsmerter. Myopati (HIV-assosiert muskel-sykdom) inkluderer myositt, rhabdomyolyse og inklusjonslegememyositt. Artritt (reaktiv).
- Avaskulær bennekrose (Osteonekrose)
- Sjøgrens syndrom liknende sykdom (Diffuse Infiltrative Lymphocytosis Syndrome / DILS, evt. med hovne spyttkjertler (parotitt)
Diagnosen
En blodprøve vil påvise HIV-infeksjon. Samtidig kan annen infeksjon som kan smitte på tilsvarende måte (Hepatitt B, Hepatitt C) og bør bli utelukket.
Behandling
Sykdommen behandles effektivt med tabletter mot viruset, men den kan ikke kureres.
Litteratur
Opportunistiske infeksjoner, BINDEVEVSSYKDOMMER.no