Reaktiv artritt 4.4/5 (5)

Sist oppdatert: 19/11/24
Share Button
Reaktiv artritt
Leddbetennelse i venstre kne. Reaktiv artritt angriper ett kne vanligst, særlig blant unge menn. Wikimedia. CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=45707

Reaktiv artritt ICD-10 M02.9

Definisjon

Reaktiv artritt er en leddbetennelse (artritt) som oppstår etter en infeksjon, men uten at bakterier, virus eller andre mikrober finnes i de berørte leddene. Sykdommen tilhører gruppen av spondyloartritt-sykdommer. Reaktiv artritt må ikke forveksles med septisk artritt, der man påviser en infeksjon, oftest bakterier, i ledd. Reaktiv artritt utløses vanligvis av infeksjoner i urinveier, inkludert klamydia (som oftest er seksuelt overførbar), og tarminfeksjoner. Tidligere ble symptomer med artritt, urinrørsbetennelse (uretritt) og øyebetennelse (konjunktivitt) kalt Reiters syndrom. Reaktiv artritt går vanligvis over i løpet av noen måneder.

Sykdomsårsak

Infeksjoner kan medføre en overreaksjon fra immunsystemet, slik at ledd, hud, øyne og andre organer angripes ved en feil. Personer med den arvelige vevstypen HLA-B27 og unge menn er mest utsatt. Ofte er den utløsende infeksjonen overstått når de revmatiske symptomene begynner (unntak er klamydiainfeksjon). De vanligste bakteriene som kan utløse reaktiv artritt er:  

Forekomst

Reaktiv artritt oppstår typisk 1-4 uker etter en infeksjon. Oftest rammes ungdom og unge voksne (16-40 år). Tilstanden er sjelden hos barn og eldre. Menn rammes vanligere enn kvinner. Forekomsten (prevalensen) på verdensbasis er anslått til 1 per1000 personer, men det finnes geografiske variasjoner, og tilstanden er relativt vanlig i Skandinavia (referanse: Hayes KM, 2019). Reaktiv artritt utgjør omtrent 18,1% av tidlige artritter (leddbetennelse med mindre enn 4 måneders forløp) (referanse: Nordli ES, 2017). 

Symptomer

Symptomene på reaktiv artritt varierer, noe som kan gjøre diagnosen vanskelig. (referanse: Penisi M, 2019). De vanligste symptomene er:

  • Stivhet, leddsmerter og kraftig leddbetennelse (artritt),
  • Hovne fingre (daktylitt)
  • Betente senefester (entesopati)
  • Stivhet i bekken og korsrygg (referanse: Schmitt SK, 2017).
    • Bekken-, hofte- eller ryggsmerter kan skyldes betennelse i iliosakralleddene (sakroiliitt) og ryggen (spondylitt). Inflammatorisk ryggsmerte (gradvis debut før 45 års alder, morgenstivhet over 45 minutter, bedre ved fysisk aktivitet) er typisk.
  • Noen opplever vedvarende ubehag og betennelse i urinrøret, mens andre får utslett i form av knuterosen/erythema nodosum og/eller røde, ubehagelige, betente øyne.
  • De fleste med reaktiv artritt føler seg generelt medtatt og noen har feber.

Undersøkelser

Sykehistorie: Legen vil spørre om typiske symptomer, spesielt nylig oppstått leddbetennelse og tidligere tegn på infeksjon i urinveier eller mage/tarm, særlig hos unge menn.

Klinisk undersøkelse vurderer om det er hevelse og varme over berørte ledd, samt redusert bevegelse som er symptomer på leddbetennelse (artritt). Knær og ankler rammes oftest, men andre ledd, også i armer og hender, kan være involvert hos ca. 50%. Hvis sener og senefester (entesitt) er betente, kan det være hevelse og økt varme over blant annet over akillessener. Enkelte fingre eller tær kan hovne opp i hele sin lengde (daktylitt, «pølsefinger»). Øyebetennelse i form av konjunktivitt, episkleritt, keratitt eller uveitt kan ogs¨forekomme.

Blodprøver viser oftest tegn på revmatisk betennelse med forhøyet CRP og blodsenkning (SR). HLA-B27 testes ikke alltid rutinemessig, men er en disponerende faktor (påvises hos 70-80%, mot 8-10% i den sør-norske befolkningen og ca.15% i Nord-Norge).

Urinprøve. Ved mistanke om klamydiainfeksjon undersøkes en urinprøve med PCR-teknikk (morgen-urin, midtstrøms) hos menn. Kvinner tar selv penselprøve fra vagina, ev fra cervix ved gynekologisk undersøkelse (referanse: Folkehelseinstituttets sider).

Leddvæske: Ved hovne ledd er leddvæsken vanligvis tyntflytende og blakket (gul-hvit) uten bakterier eller urinsyrekrystaller.

Bildediagnostikk: Ultralyd kan bekrefte tegn på artritt eller senebetennelse. MR kan bekrefte betennelse og er spesielt aktuelt ved mistanke om reaktiv artritt i bekken/rygg med iliosakralledd.

EKG kan være aktuelt ved tegn til hjerterytmeforstyrrelser.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av (referanse: Schmitt SK, 2017):

  • Sykehistorie (tidligere tegn på infeksjon (1-4 uker i forkant) med påfølgende symptomer fra ledd, senefester, hud, øyne), særlig hos unge menn.
  • Undersøkelse (typisk artritt, betennelse i senefester (entesitt), hud og/eller øyne, høy CRP og HLA-B27 i blod, bildediagnostikk).
  • Mistanke om klamydia infeksjon testes med urinprøve.

Lignende sykdommer (differensialdiagnoser)

Behandling

De fleste med reaktiv artritt henvises til en revmatolog. Behandlingen kan omfatte:

  • Leddpunksjon, tapping av leddvæske og injeksjon av Lederspan eller annet kortison i angrepne ledd (referanse: Schmitt SK, 2017).
  • Klamydia infeksjon behandles med antibiotika. Ved forutgående mage-tarminfeksjon er det generelt ikke vist at antibiotika har effekt på tarmen eller påvirker forløpet av artritt (referanse: Barber CE, 2013).
  • Symptomlindring med parcetamol, Ibux, naproksen, diklofenac og lignende (NSAIDs) smertestillende medikamenter
  • Prednisolon tabletter i kort periode hvis leddpunksjon eller smertestillende ikke har tilstrekkelig effekt. Startdose 15-20 mg daglig kan brukes i noen dager. Nedtrapping av dose og avsluttes etter få uker.
  • Immundempende legemidler (DMARDs og biologiske medikamenter) ved langvarig og invalidiserende sykdom. Sulfasalazin (Salazopyrin EN) eller metotreksat er da mest brukt. Behandlingsmålet er å hindre erosiv sykdom med varig leddskade.
  • Øye-symptomer behandles av øyelege.

Prognose

Forløpet av reaktiv artritt varierer. Vanligvis går sykdommen tilbake i løpet av 3-5 måneder, men mer kroniske forløp forekommer hos 10-30% (referanse: Carter JD, 2006). I en norsk studie hadde etter ett år 40% med klamydia-forårsaket artritt og 20% med mage-tarm forårsaket sykdom fortsatt noe artritt. Etter to år var imidlertid 100% av de klamydiainduserte og 95% enteritt-induserte blitt symptomfrie (referanse: Glenås A, 1994). Ved kronisk artritt som varer i mer enn seks måneder, bør en være spesielt oppmerksom på Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt eller inflammatorisk tarmsykdom som mulige diagnoser. 

Retningslinjer/ Anbefalinger

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden