Rabdomyolyse, Muskelskade 4.65/5 (17)

Sist oppdatert: 19/11/24
Share Button

Definisjon

Rabdomyolyse er en alvorlig tilstand som innebærer skade på muskelvev. Når muskelceller skades, lekker proteiner, blant annet myoglobin, ut i blodet. Myoglobin kan skade nyrene og i verste fall føre til nyresvikt (referanse: Knochel JP, 1993). Et typisk tegn på rabdomyolyse er svært forhøyede nivåer av muskelenzymet kreatin kinase (CK) i blodet. Rabdomyolyse er ikke en revmatisk sykdom, men noen av symptomene kan ligne. I noen tilfeller kan rabdomyolyse også oppstå som en komplikasjon til revmatiske sykdommer eller behandling med medisiner som brukes mot disse. Rabdomyolyse behandles vanligvis i en avdeling for indremedisin.

Sykdomsårsaker

Det er mange mulige årsaker til rabdomyolyse. Noen av de vanligste er:

  • Muskeloverbelastning: Hard trening eller fysisk anstrengelse kan skade muskelceller og føre til rabdomyolyse. Dette er spesielt vanlig hos personer som ikke er vant til å trene hardt, eller som plutselig øker treningsmengden.
  • Alkoholmisbruk: Langvarig og overdrevent alkoholinntak kan skade muskler og føre til rabdomyolyse.
  • Medisiner: Enkelte medisiner kan øke risikoen for rabdomyolyse, blant annet kolesterolsenkende statiner, antidepressiva (SSRI), kolkisin og ciclosporin.
  • Illegale rusmidler: Kokain, ecstasy (MDMA), LSD og heroin kan også forårsake rabdomyolyse.
Rabdomyolyse kan oppstå under trening. By www.localfitness.com.au – Own work, CC BY-SA 3.0

Andre mulige årsaker til rabdomyolyse inkluderer:

  • Arvelig disposisjon: Personer med visse arvelige muskelsykdommer kan være mer utsatt for rabdomyolyse. Rabdomyolyse kan være blant de første symptomene på subkliniske metabolske myopatier eller mitokondrie-sykdom.
  • Elektrosjokk: Elektrisk støt kan skade muskler og føre til rabdomyolyse.
  • Epileptiske: Kraftige muskelkramper under et epileptisk anfall kan forårsake rabdomyolyse.
  • Forgiftninger (alkohol, heroin, karbonmonooksyd (CO-gass/eksos), slangebitt
  • Fysisk utmattelse trening: Langvarig fysisk aktivitet uten tilstrekkelig hvile kan skade muskler.
    • Firedoblet forekomst fra 2011-2014 (referanse: Aalborg C, 2016)
    • Maraton-løping, militær trening, hard styrketrening
  • Fysisk utmattelse
  • Hypothyreose (lavt stoffskifte)
  • Infeksjoner (alvorlige )
  • Knusnings-skade ved ulykker (crush syndrome, Bywater’s syndrom)
  • Langvarig trykk på muskler
  • Medikamentoverdose eller intoleranse
  • Overoppheting; Heteslag (hypertermi) eller solstikk kan føre til rabdomyolyse.
  • Stoffmisbruk/narkotika
  • Vaktel-kjøtt (fugl) forgiftning (Coturnisme)

Symptomer

Symptomene på rabdomyolyse kan variere fra milde til livstruende. Noen vanlige symptomer er:

Rabdomyolyse. Muskelskade medfører at CK-enzymet frisettes i store mengder og via blodbanen skader nyrene. Urinen blir «cola»-brun. By AquapatMedia/creativecommons.org/Wikimedia Commons. CC BY SA 3.0
  • Muskelsmerter: Ofte det første symptomet. Ved sterke smerter kan årsaken være såkalt «compartment syndrom» der muskler, blodårer og nerver klemmes sammen på grunn av hevelse.
  • Muskelsvakhet: Kan gjøre det vanskelig å bevege seg.
  • Brun-farget urin: Urinen kan bli mørk, ofte beskrevet som «cola-farget» eller «te-farget», på grunn av myoglobin.
  • Muskelhevelse: Musklene kan bli hovne og ømme.
  • Andre symptomer kan være:

Undersøkelser

Hvis legen mistenker rabdomyolyse, vil det bli gjort en grundig vurdering som inkluderer:

Sykehistorie: Legen vil spørre om mulige årsaker til rabdomyolyse, som for eksempel medisinbruk, rusmisbruk, trening, skader og infeksjoner.

Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke musklene for smerter, hevelse og svakhet.

Blodprøver. Blodprøver vil bli tatt for å måle nivået av CK og andre stoffer som kan gi informasjon om muskel- og nyrefunksjon. Rutineprøver kan inkludere CRP, SR, Hb, leukocytter (hvite blodlegemer) med differensialtellinger, lever-, nyre-, og thyreoidea-funksjonsprøver, albumin, kreatin kinase (CK), elektrolytter og urin-stiks. Noe økte CRP, SR og leukocytose er vanlige funn. Kreatin kinase (CK) øker til minst 5 ganger (oftest over 40 x ) øvre normalverdi. Økningen starter 2-12 timer etter den utløsende hendelsen, når sitt maksimum etter 1-3 dager og synker etter 3-5 dager. CK halveres hver 24-36 timer (halveringstid) når utløsende årsak er fjernet. Ved differensialdiagnosen myositt (inflammatorisk bindevevssykdom) sees sjelden CK mer enn 15.000 U/L, men ved rabdomyolyse er CK 30.000 til 100.000 U/L ikke uvanlig. Omkring 30 % med rabdomyolyse utvikler nyresvikt med økende kreatinin og lav eGFR i blodet. Initialt lavt kalsium, deretter høye verdier kan forekomme. Blødningsforstyrrelser i form av disseminert intravasal koagulasjon (DIC) er en fryktet komplikasjon assosiert med økt trombintid aktivert tromboplastintid, INR, D-dimer og reduserte trombocytter og fibrinogen i blodet.

Urinprøve: Urinprøven kan vise tegn på myoglobin og andre stoffer som lekker fra skadede muskler. Disse kan forårsaker utslag på ”blod” på urin stiks, men uten røde blodlegemer/erytrocytter ved mikroskopi.

Bildediagnostikk. MR kan brukes til å vurdere omfanget av muskelskaden. MR kan visee hevelse (ødem) i angrepet muskulatur. MR kan også lokalisere egnet sted for vevsprøve (muskelbiopsi). Røntgen eller CT av lunger og røntgen av eventuelle skjelettskader. CT kan også avdekke tegn til compartment syndrom.

EKG: Kan vise tegn på hjertepåvirkning. Ved for høyt kalium i blodet, kan rytmeforstyrrelser og og høye T-bølger, forlenget PR-intervall, brede QRS med eller uten ledningsblokk, ventrikulær arytmi eller tachykardi påvises.

Vevsprøve (biopsi). I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta en vevsprøve fra en muskel for å undersøke den nærmere. Muskelbiopsi kan vise tegn til celledød (nekroser), men uten betennelse, til forskjell fra myositt.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Noen tilstander som kan ligne på rabdomyolyse er:

  • Myositt. En betennelsessykdom i musklene. Ikke så høye CK verdier, ANA test slår oftest ut, langsommere sykdomsdebut. Dermatomyositt med eksem.
  • Muskeldystrofi (En gruppe arvelige muskelsykdommer) og andre ikke-betennelsesaktige muskelsykdommer.
  • Guillain-Barre syndrom. En nevrologisk sykdom som kan forårsake muskelsvakhet. Ikke høy CK. Raskt økende nummenhet og lammelser
  • Barn: Infeksjoner (virus, bakterier), skader (inklusiv mishandling), medfødte stoffskifte/metabolske sykdommer.

Behandling

Behandlingen av rabdomyolyse fokuserer på å forebygge nyreskade og behandle eventuelle komplikasjoner. Behandlingen gis vanligvis på sykehus og kan inkludere:

  • Intravenøs væske: For å skylle ut myoglobin fra nyrene og forhindre dehydrering.
  • Korrigering av elektrolyttforstyrrelser: For å gjenopprette balansen av salter i blodet.
  • Alkalisering av urinen: For å gjøre urinen mindre sur (til PH 7-8) og redusere risikoen for nyreskade.
  • Dialyse: Blodrensing kan være nødvendig ved alvorlig nyresvikt.
  • Sykehusene har ofte egne prosedyrer.

Prognose

Prognosen ved rabdomyolyse avhenger av årsaken til tilstanden og hvor alvorlig den er. De fleste som får rabdomyolyse på grunn av trening, vil bli helt friske. Ved alvorlig rabdomyolyse med nyreskade kan prognosen være mer alvorlig.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden