Spondyloartritt, Spondyloartropatier, SpA 4.5/5 (8)

Sist oppdatert: 20/09/24
Share Button

Definisjon

Spondyloartritt er en gruppe revmatiske autoimmune (inflammatoriske) sykdommer som angriper ledd (artritt) og rygg (spondylitt). Andre kjennetegn er at noen får en eller flere hovne fingre eller tær (daktylitt), senefestebetennelser (entesitt) og øyebetennelser (uveitt/iridocyklitt). I blodet ses økt forekomst av den arvelige vevstypen HLAB-27 i noen av SpA-undergruppene:

Udifferensiert spondyloartritt foreligger når sykehistorie og undersøkelser viser at det åpenbart foreligger SpA, men tilstanden ikke passer inn i de andre diagnosene (referanse: Dougados M, 2011). Begrepet spondyloartritt har eksistert siden i 1974 da Moll og medarbeidere definerte tilstanden (referanse: Moll JM, 1974).

Forekomst

En regner med at 0,5-1,6% av befolkningen har spondyloartritt (prevalens), hvorav Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt utgjør de fleste tilfellene. Andelen av forekomsten som skyldes Bekhterevs sykdom er høyest lengst i nord (1,6% i arktiske strøk) der den arvelige faktoren HLA-B27 er vanligst (referanse: Stolwijk C, 2016). Til sammenligning er forekomsten på sørlige deler av kloden bare 0,2% i Sør-Øst-Asia. I sørlige Sverige er forekomsten av SpA i en befolkningsstudie beregnet til 0,45% (referanse: Haglund E, 2011).

Symptomer

Det vanligste symptomet er leddbetennelse (artritt) i kne, ankel eller hofteledd. Mange får også ryggsmerter og stivhet over mer enn tre måneders varighet (inflammatorisk ryggsmerte) som første symptom, ofte i ung alder (tenårene – senest i 40-årsalderen). Typiske symptomer inkluderer:

Artritt
Hovent og varmt kne forekommer ved spondyloartrit
  • Morgenstivhet i ryggen i minst 30 minutter.
  • Bedring av fysisk aktivitet, ikke av å være i ro.
  • Oppvåkning i tidlige morgentimer eller natt på grunn av smerter.
  • Vekslende smerter i bekken (glutealt).
  • Hæl-smerte med tegn til betennelse (entesitt)
  • Hovne fingre eller tær (daktylitt)
  • Tarmbetennelser (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt),
  • Psoriasis i huden
  • Øyebetennelse i form av fremre uveitt
  • God virkning av NSAIDs (Ibux, Voltaren og lignende)

Undersøkelser

Sykehistorien etterspør typiske symptomer som leddbetennelser, ryggsmerter/stivhet, symptomer fra øyne, urinveier, hud eller tarm, samt om det er spondyloartritt i familien.

Klinisk undersøkelse inkluderer en generell vurdering av hud, øyne, indre organer, ledd, senefester (akillessener og plantarfascie) og rygg.

Blodprøver kan vise forhøyede betennelsesprøver (CRP, blodsenkningsreaksjon (SR)). HLA-B27 kan være positiv (25-95%, mot 8-16% i befolkningen).

Bildediagnostikk med MR-, CT- eller røntgen-undersøkelser kan ofte vise tegn til betennelse i iliosakralleddene (mellom bekken og ryggrad) og betennelsesforandringer i ryggraden. MR-bilder kan i tidlige eller usikre tilfeller lett feiltolkes.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og undersøkelsesfunn kombinert med:

  • Vevstypen HLA-B27 forekommer hos ca. 8% av befolkningen i Sør-Norge og dobbelt så hyppig lengst nord i Norge, og er alene ikke nok til å stille diagnosen
  • MR-undersøkelse av iliosakralledd kan vise forandringer tidligere enn CT og røntgen.
    • «Usurer» i leddene er betennelsesforandringer i brusk og ben som vanligvis ikke forsvinner.
    • MR-forandringer som viser «ødem» er et usikkert funn som kan gå tilbake og ikke nødvendigvis er forårsaket av revmatisk betennelse.
    • Når ulike spesialister tolker de samme MR-bildene av iliosakralledd ved «non-radiografisk SpA», er de uenige/kommer til ulik konklusjon i omtrent ett av tre tilfeller

Forskjeller på ulike spondyloartritter (referanse: Richlin CT, 2018)

KjennetegnPsoriasisartrittBekhterevs /ankyloserende spondylittReaktiv artrittIBD-assosiert artritt
Alder ved debut (år)36203030
Mann/kvinne ratio1:13:13:12:1
Perifer artritt96%30%90%30%
Aksial artritt50%100%–30%
DaktylittVanligFraværendeUvanligFraværende
EntesittVanligvanligUvanligUvanlig
Psoriasis100%10%10%10%
Negle-lesjoner87%UvanligUvanligUvanlig
HLA-B2740-50%90%70%30%

ICD-10 koder

ASAS kriteriene. Betennelse i ryggen/spondylitt defineres i blant etter ASAS kriteriene (referanse: Rudwaleit M, 2009) som opprinnelig hadde til hensikt å fange opp pasienter tidlig etter sykdomsdebut. Å diagnostisere tidlig medfører imidlertid såpass økt risiko for at noen får feilaktig diagnose at kriteriene ikke brukes i vanlig klinisk praksis. En må spesialt være oppmerksom på at bare 30% med inflammatorisk ryggsmerte utvikler spondyloartritt (referanse: Wang R, 2018), i noen studier enda færre, og at fysisk trening og blant en del andre som er friske viser MR bilder forandringer som kan mistolkes som betennelse (referanse: de Winter J, 2018).

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Behandling

Behandlingsmulighetene er blitt veldig mye bedre de siste årene. Før behandlingen starter, er det viktig å være informert om sykdommen, behandlingsmålet, og bivirkninger. Behandlingsmålet er ofte å redusere symptomer (smerte og stivhet), opprettholde fysisk funksjon og minimere komplikasjoner fra rygg, ledd, øyne, indre organer og den mentale belastningen. Det finnes imidlertid ingen behandling som kurerer sykdommene. Behandlingen må tilpasses den enkelte og ha et klart mål innen et bestemt tidsrom.

Fysioterapi, egentrening og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs (for eksempel Voltaren/diklofenak) er grunnlaget for behandling. NSAID reduserer smerte og bedrer bevegeligheten. Det er omdiskutert om de også reduserer sykdomsutviklingen (på radiologiske bilder).

Sykdomsdempende behandling: Noen trenger sykdomsdempende tilleggsbehandling som også kan inkludere biologisk behandling som med TNF-hemmere. Disse reduserer symptomer og bedrer bevegeligheten. Det er også holdepunkter for at de bremser sykdomsutviklingen.

Retningslinjer og anbefalinger

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden