Svangerskap ved revmatisk sykdom 3.4/5 (5)

Sist oppdatert: 26/11/24
Share Button

Definisjon

Mange unge kvinner med betennelsesaktige revmatiske sykdommer, som leddgikt (revmatoid artritt), systemisk lupus (SLE) og andre bindevevssykdommer og vaskulitter, ønsker å bli gravide. Svangerskap er ofte mulig å gjennomføre med disse sykdommene, men det er viktig å være klar over at sykdommene og medisinene som brukes i behandlingen kan påvirke svangerskapet. Derfor er god informasjon og planlegging viktig. Oppfølgingen av gravide med revmatiske sykdommer gjøres ofte i samarbeid mellom fastlege, jordmor, revmatolog og gynekolog.

Planlegging

Før et svangerskap er det viktig å redusere risikofaktorer så mye som mulig. Den revmatiske sykdommen bør være i en rolig og stabil fase i minst seks måneder før man prøver å bli gravid (referanse: Tanvig M, 2014).

Viktige forberedelser:

  • Stans røking og snusing: Røyking og snusing øker risikoen for komplikasjoner under svangerskapet, som for tidlig fødsel og lav fødselsvekt (referanse: Kreyberg I, 2019).
  • Unngå alkohol: Alkohol kan skade fosteret.
  • Oppnå en sunn vekt: Overvekt kan øke risikoen for komplikasjoner.
  • Optimal behandling av andre sykdommer: Sykdommer som diabetes, stoffskiftesykdommer og høyt blodtrykk bør være godt regulert.
  • Vitaminer: Bruk Folsyre-tilskudd (minst 0,4mg daglig). Ta folsyretilskudd (minst 0,4 mg daglig) for å redusere risikoen for ryggmargsbrokk (nevralrørsdefekt) hos fosteret (referanse: Folkehelseinstituttet). Sørg for at du har tilstrekkelig nivå av vitamin B12 og D-vitamin.

Infertilitet

Infertilitet defineres som ufrivillig barnløshet. Det kan ha flere årsaker, både hos kvinner og menn (Verdens Helseorganisasjon, WHO). Revmatiske sykdommer og medisiner kan i noen tilfeller påvirke fertiliteten. Revmatisk sykdom eller tilhørende medikamenter kan være av betydning. Generelt anbefales at den revmatiske sykdommen har vært fredelig, velkontrollert og stabil i minst 6 måneder før eventuelt fertilitetsforsøk (referanse: Vanni VS, 2019).

Utredning av infertilitet:

  • Når bør man oppsøke lege? Det anbefales å kontakte lege hvis man har prøvd å bli gravid i 12 måneder uten å lykkes. Spesielt kvinner som er 35 år eller eldre eller har revmatisk- eller annen kronisk sykdom bør ikke vente lenge. Legen kan henvise til en av de offentlige klinikkene i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Tromsø eller Trondheim, avhengig hvor man bor i landet. Man kan også ta kontakt med gynekolog selv, enten en privatpraktiserende eller ta kontakt direkte med en av de private klinikkene som driver med assistert befruktning. Det finnes private klinikker i Oslo, Trondheim, Bergen og Haugesund.
  • Årsaker til infertilitet: Problemer med eggløsning, eggledere, livmor, endometriose, tidligere behandlinger, hormonelle forstyrrelser og genetiske tilstander kan være årsaker til infertilitet hos kvinner. Hos menn kan nedsatt spermieproduksjon, hormonelle problemer, avløpshinder og medisiner (f. eks. høye doser cyklofosfamid (Sendoxan) være årsaken. Metotreksat påvirker ikke fertiliteten. Redusert fertilitet på grunn av alder: Fertil alder for kvinner er ofte definert 15-49 år) (referanse WHO). Tidlig overgangsalder (menopause). Uforklarlig infertilitet.
    • Mulige årsaker hos mannen: Nedsatt eller ingen spermieproduksjon kan være forårsaket av genetiske tilstander eller infeksjon i testiklene og bitestiklene. Hormonelle årsaker. Avløpshinder i sædleder. Kan oppstå etter operasjon eller infeksjon. Nedsatt evne til ereksjon eller utløsning. Legemidler og anabole steroider. Redusert sædcelleproduksjon når en bruker: Sulfasalazin (Salazopyrin), kortison (Prednisolon) i høye doser (sjelden årsak), Metotreksat (sjelden årsak), Azathioprin (Imurel) (sjelden årsak), Cyklofosfamid (Sendoxan) kan gi varig redusert befruktningsevne; Nedfrysing av sæd før behandling kan være aktuelt. Testikkelkreft. Uforklarlig infertilitet.

Andre faktorer som kan påvirke fertiliteten: Røking, alkohol, stor overvekt. Noen legemidler som nedsetter fertiliteten så lenge de brukes (hemmer eggløsning hos kvinner) er NSAIDs (dikofenac, naproxen, ibumetin med flere).

Når bør svangerskap unngås?

Svangerskap frarådes ved alvorlig hjertesykdom (pulmonal hypertensjon), alvorlig nyresvikt med GFR <30 ml/min eller betydelig nedsatt lungefunksjon. Høy sykdomsaktivitet bør være under kontroll før man blir gravid. Noen medisiner må også stanses før svangerskapet.

Medisinske kontroller

Det er viktig å diskutere medisinbruk med lege før et planlagt svangerskap, da noen medisiner kan være skadelige for fosteret. Generelle råd når du planlegger svangerskap finner du her (det norske Helsedirektoratet).

Oppfølging under svangerskapet:

Påvisning av svangerskap. Urin-test (graviditetstest) kan få dager etter uteblitt menstruasjon påvise graviditet. Hvis en likevel er i tvil om svangerskap foreligger, kan beta-hCG måles i blod (mer nøyaktig enn i urin-test). Målingen i blod kan påvise svangerskap allerede fra ni dager etter befruktning, men utslagene varierer mye fra kvinne til kvinne og fra svangerskap til svangerskap. Beta-hCG<5mlU/ml: ikke gravid, beta-hCG 5-25mlU/ml: usikkert resultat: gjenta prøven etter et par dager, beta-hCG over 25mlU/ml: svangerskap foreligger.

Fødselsterminen kan etter Naegels regel beregnes ved å legge sju dager til datoen for siste menstruasjons første blødningsdag og telle ni måneder fremover. Mer nøyaktig er beregne fødselsterminen ut fra en ultralydundersøkelse ved svangerskapsuke 18. En måler da diameteren av fosterets hode som tegn på alder ut i fra veksten.

I svangerskap ved revmatisk sykdom. Vanlig svangerskaps-oppfølging er oftest hos fastlege, eventuelt også hos jordmor. Spesialist-kontroller kommer eventuelt i tillegg.

  • Rutinemessige ultralydundersøkelser gjøres vanligvis i uke 18 og 32 (med vekst-kontroll uke 32). Ved behov kan det gjøres ekstra undersøkelser. Ekstra kontroller er aktuelt ved høy revmatisk sykdomsaktivitet eller påvist antifosfolipid-antistoff (kardiolipin-, beta-2-glykoprotein antistoff, lupus antikoagulant). Etter individuell vurdering kan ultralydundersøkelse også utføres i uke 12 og uke 24 i noen tilfeller (vekst-kontroll i uke 24).
  • Ved behandling med TNF-hemmer i svangerskapet kan en vurdere å måle serumkonsentrasjon hos den gravide i andre og tredje trimester. Verdiene bør ikke overstige referanseområdene.
  • Ved bruk av Prednisolon eller lignende kortison-tabletter anbefales glukose-belastningstest ved svangerskapsuke 28 for å utelukke debut av svangerskapsrelatert diabetes (sukkersyke)
  • Hvor hyppig revmatologiske kontroller og oppfølging ved fødepoliklinikk bør gjennomføres er avhengig av den revmatologiske diagnosen og det individuelle sykdomsforløpet.
  • Mer informasjon kan leses på sidene til NKSR.

«Forbudte» medisiner i svangerskap

Noen medisiner som ofte brukes ved revmatiske sykdommer, kan være skadelige for fosteret og bør stanses før svangerskapet. Eksempler på dette er metotreksat, leflunomid og mykofenolat.

Konvensjonelle sykdomsdempende medikamenter (cDMARDs)

  • Metotreksat (Ebetrex, Metex, Methotrexate) skal stanses minst 1-3 måneder før graviditet (referanse: Samaritano LR, 2020), siden medikamentet kan skade fosteret (misdannelser hos ca. 10%) og medføre spontanabort/dødfødsel (hos ca. 40%). Folsyre-tilskudd som ofte gis sammen med Metotreksat-behandlingen bør fortsette gjennom svangerskapet, selv om Metotreksat er stoppet. Dette fordi Metotreksat kan forårsake folsyremangel og risiko for ryggmargsbrokk hos foster. Amming bør unngås fordi methotrexate gjenfinnes i morsmelken. Methotrexate påvirker ikke fruktbarheten, verken hos kvinner eller menn.
  • Leflunomid (Arava) bør ikke brukes de siste to år før svangerskap, siden medikamentet forblir lenge i kroppen og fosterskader og spontanaborter / dødfødsler som muligens kan være relatert til behandlingen er observert. En studie blant 51 svangerskap som hadde vært utsatt for leflunomid viste imidlertid ingen misdannelser, spontanaborter, tidlig fødsler eller for små barn. Studien konkluderer likevel med at tallene er for små til å kunne utelukke skadevirkninger (referanse: Berard A, 2018). Dersom graviditet blir planlagt eller uventet inntrer, er ”utvasking” av medikamentet fra kroppen aktuelt. Dette gjøres etter en spesiell prosedyre med kolestyramin. I praksis anbefales leflunomid ikke til kvinner som på sikt regner med å bli gravide. Unngå amming
  • Mykofenolat (CellCept, Myfortic) kan gi skade på fosteret (hos ca. 25%) og føre til spontanabort/dødfødsel (ca. 35%). Behandlingen skal stanses minst 6 uker før svangerskap. Amming frarådes (vi har ennå for lite data om sikkerhet)
  • Sendoxan (cyclofosfamid) skal stanses minst 3 måneder før svangerskap. Misdannelser hos foster er sett. Dersom medikamentet er livsnødvendig, må spesiell indikasjon vurderes individuelt (mindre risiko for skade på fosteret i 2. og 3. trimester). Nedfrysing av eggstokkvev kan være aktuelt før Sendoxan behandling dersom senere svangerskap er ønsket. cyklofosfamid skal ikke brukes ved amming.

tsDMARDs, JAK-hemmere

  • Tofacitinib (Xeljanz), baricitinib (Olumiant), filgotinib (Jyseleca) er JAK-hemmere som skal avsluttes i god tid før svangerskap fordi de kan være skadelige. Liten molekylstørrelse tilsier at de passerer til fosteret via placenta i graviditeten og til brystmelk ved amming, men vi mangler ennå data for risiko ved svangerskap og amming (referanse: Samaritano LR, 2020).

Blodtrykksmedisiner (antihypertensiva)

  • Blodtrykksmedikamenter som ACE hemmere (Enalapril, Renitec, Zestoretic, Zanipress med flere), AT-II reseptor antagonister og andre må vanligvis byttes ut med andre typer anti-hypertensiva som egner seg ved graviditet (for eksempel Trandate)

”Blodfortynnende” medikamenter (antikoagulasjon)

  • Marevan kan skade fosteret og bør skiftes før svangerskap eller senest innen de første 6 uker av svangerskapet.
  • Fragmin (i tilsvarende behandlingsdose) kan brukes i stedet for Marevan. I noen tilfeller kombineres Fragmin og Albyl-E.
  • Persantin, Plavix, Brilique, Pradaxa, Eliquis anbefalers ikke i svangerskap eller ved amming.

Medikamenter som kan brukes i deler av svangerskapet

Noen medisiner kan brukes i deler av svangerskapet, men det er viktig å følge legens anbefalinger og bruke lavest mulig effektiv dose. Eksempler på dette er NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) og kortison.

NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter)

  • Skal ikke brukes i siste tredjedel (siste trimester) av svangerskapet. Avslutt behandlingen senest i svangerskaps uke 28.
  • Ved bruk i første deler av svangerskap ved revmatisk sykdom: Bruk de typer som går raskest ut av kroppen (kort halveringstid), slik som ibuprofen (Ibux) eller naproksen.
  • Cox-2 hemmere (Arcoxia, Celebra) bør ikke brukes i svangerskap på grunn av manglende dokumentasjon (økt risiko for spontanabort/dødfødsel er mulig). Lite generelle data vedrørende sikkerhet ved amming, men celekoxib (Celebra) regnes som sikkert ved amming
  • NSAIDs kan brukes under amming. Ibuprofen foretrekkes på grunn av kort halveringstid (går raskt ut av kroppen) og en har lang erfaring med medikamentet.
  • Vær oppmerksom på at NSAIDs og Cox-2 hemmere kan hemme eggløsningen og dermed medføre forbigående nedsatt evne til å bli gravid. Eggløsningen blir hemmet etter 10 dagers bruk av diclofenac (Voltaren) (75%), naproksen (Naproxen-E) (25%) og etorikoksib (Arcoxia) (33%) (Referanse: S Salman, EULAR 2015)

Kortison

Prednisolon (over tid bør dosen være lav gjennom hele svangerskapet; helst under 7,5 mg/dag)

  • Lave doser medfører ikke økt risiko for misdannelser hos foster.
  • Lavest mulig dose er viktig for å ikke påvirke fosterets vekst og for å redusere risiko for  benskjørhet (osteoporose), diabetes og andre mulige kortison-bivirkninger hos den gravide. Tilskudd med kalsium og vitamin D (for eksempel Calcigran Forte) er aktuelt.
  • Amming er ukomplisert dersom Prednisolon-dosen ikke er over 20 mg/dag (i så fall bør amming utsettes minst 4 timer etter medikamentinntak.
  • Kortison kan injiseres i betente ledd også til gravide.

Acetylsalisylsyre (ASA, ASS)

  • Acetylsalisylsyre (Albyl-E)
    • Ofte blir behandlingen avsluttet 3 uker før forventet fødetermin, men behandlingen med en lav dose (for eksempel 75mg/dag) kan om nødvendig fortsette under hele svangerskapet og ved amming.
    • Dersom indikasjonen er forebygging av preeklampsi (svangerskapsforgiftning), blir behandlingen begynt fra svangerskaps uke 12 og tas helst om kvelden (referanser: veileder Norsk Gynekologisk Forening, 2020; Rolnic DL, 2017).

Noen sykdoms dempende medikamenter (Conventional Disease Modifying Drugs = cDMARDs)

  • Plaquenil (hydroksyklorokin). Ikke økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler. Kan brukes under amming
  • Imurel (azathioprin). Ved vanlige doser (opp til 2 mg/kg kroppsvekt/dag) foreligger ikke økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler. Kan brukes under amming, men da anbefales at dosen ikke er over 100mg/døgn. Dersom høyere doser er nødvendig, bør barnet følges opp med blodprøvekontroller.
  • Sandimmun (ciclosporin A). Ved vanlige doser foreligger ikke økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler. Behandlingen kan fortsette gjennom svangerskapet der det er nødvendig. Kan brukes under amming (ved vanlige doser).
  • Salazopyrin kan brukes i svangerskapet dersom dosen er under 2 gram/dag, men en anbefaler å stanse behandlingen to uker før forventet fødsel. Det er ellers økt risiko for gulsott (hyperbilirubinemi) hos den nyfødte. Folsyretilskudd anbefales. Sædceller kan påvirkes av salazopyrin, slik at menn som bruker Salazopyrin kan få redusert befruktningsevne så lenge behandlingen pågår. Ved å stanse behandlingen i 3 måneder normaliseres sæden.
  • Immunglobuliner (IVIG, Octagam, immunglobulin infusjoner eller injeksjoner). Ikke økt forekomst av misdannelser eller spontanaborter/dødfødsler. Kan brukes under amming.
  • Tacrolimus (Prograf, Advagraf). Ikke sett økt forekomst av misdannelser hos foster eller spontanaborter/dødfødsler hos mennesker (til forskjell fra i dyreforsøk). Kan brukes (i laveste nødvendige dose) under svangerskap. Går over i morsmelk, men ingen skader er sett. Kan brukes ved amming.
  • Kolkisin. Forekomsten av spontanaborter/dødfødsler eller misdannelser er ikke økt hos foster dersom den totale daglige medikament-dosen er 1mg eller mindre. Unngå samtidig antibiotika-behandling med makrolider (interaksjoner.no).

«Blodfortynnende (antikoagulasjon)». Kalsium, D-vitamin og Folsyre

  • Fragmin, Klexane, Heparin (blodfortynnende) kan brukes under svangerskap og amming.
  • Calcigran Forte (Kalsium og D-vitamin). Kalsium og D-vitamin kan være viktig kostholdstilskudd også i svangerskap og kan brukes under amming. Dette som forebygging av svangerskapsosteoporose.
  • Folsyre. Alle gravide anbefales å ta 0,4 mg/dag i første del av svangerskapet. Etter Metotreksat- eller Salazopyrin behandling anbefales Folsyre 1 mg/dag gjennom svangerskapet.

Biologiske legemidler og svangerskap

TNF-hemmere. TNF-hemmere er en type biologiske legemidler som ofte brukes ved revmatiske sykdommer. Nyere forskning tyder på at disse kan brukes under svangerskapet, men det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til langtidsvirkningene på barnet. Disse medikamentene går ikke over (via morkaken) til fosteret i første trimester (første 1/3 av graviditeten). Senere i svangerskapet øker dosen hos fosteret i varierende grad (med unntak av certolizumab/Cimzia som nesten ikke går over til fosteret), avhengig av hvilket av medikamentene som eventuelt brukes. Dermed øker risikoen for infeksjon hos den nyfødte. Skal barna motta levende vaksiner (MMR, Rotavirus-vaksine, BCG for utsatte personer) de første 6-12 levemåneder (12 måneder for BCG-vaksinen), skal den gravide ikke ha brukt TNF-hemmer generelt etter svangerskapsuke 22 for infliksimab, mens adalimumab og golimumab kan brukes til uke 28 og etanercept til uke 32 i henhold til Britiske retningslinjer (referanse: Russel MD, 2022). Ved tvil kan Folkehelseinstituttet bidra med supplerende informasjon. TNF-hemmere kan brukes ved amming. Sædcellene påvirkes ikke, slik at behandlingen kan brukes blant menn som skal bli fedre (referanse: SLV, 2019). På streng indikasjon (stort behandlingsbehov) kan TNF-hemmere gis også i siste trimester, men skal avsluttes / seponeres flere halveringstider (se egenskaper for hver medikament) før planlagt fødsel (referanse: Samaritano LR, 2020). Hvis behandlingen må fortsette, bør en vurdere å måle serumkonsentran. Verdiene i blodet bør ikke overstige referanseområdene. Medikamentet certulizumab (Cimzia) går nesten ikke over til fosteret i svangerskap, slik at det kan brukes hos den gravide i 2. og i 3. trimester. Overgang fra en annen annen TNF-hemmer kan vurderes. 

Alle TNF-hemmere reduserer immunforsvaret til den gravide, slik at økt oppmerksomhet for infeksjoner er viktig. Menn som bruker biologisk behandling trenger ikke stanse behandlingen før eller etter befruktning. Medikamentene (TNF-hemmere) kan brukes under amming.

–TNF-hemmere og medikament-overgang til foster. Remicade, Inflectra, Remsima (Infliksimab), Simponi (golimumab) og Humira (adalimumab) transporteres mer eller mindre aktivt over morkaken (placenta) og til fosteret i svangerskapets siste 3 måneder. Det medfører høyere medikamentdoser i blodet til fosteret og hos den nyfødte (opp til 160-179% av mors dose i navlestrengsblod). Cimzia (certolizumab) er unntaket som nesten ikke går over til fosteret. Enbrel og Benepali (etanercept) går i liten grad over fra morkaken til foster/barn. Medikamentdosen i navlestrengsblod ved Enbrel er 7-30% av mors blodnivå (referanse: Mahadevan U, 2012), men generelt anbefales å stanse etanercept i svangerskaps uke 30-32. I spesielle tilfeller kan Enbrel bli brukt under hele svangerskapet. Cimzia (certolizumab). Ikke påvist økt risiko for fosterskader eller spontanaborter/dødfødsler. Dosen som gjenfinnes i navlestrengsblod er 2-8% av nivået hos mor (referanse: Mahadevan U, 2012).

Andre biologiske legemidler

MabThera (rituksimab). Direkte skade på foster er ikke vist, men den immundempende effekten varer i mange måneder og kan medføre infeksjoner og manglende vaksineeffekter hos foster og nyfødt første året. En anbefaler at MabThera skiftes til annen behandling før svangerskap (referanse: Samaritano LR, 2020). Bruk under graviditet er bare aktuelt dersom andre medikamenter ikke kan brukes og behandlingsbehovet er stort. En må da påregne at antallet B-celler (en type hvite blodlegemer) er lavt, og infeksjonsrisikoen økt hos den nyfødte. Kan brukes av menn som vil bli fedre. kan brukes ved amming (referanse: Samaritano LR, 2020; Russel MD, 2022).

RoActemra (tocilizumab). Studier har ikke påvist økt antall fosterskader (referanse: Hoeltzenbein M, 2016). Det anbefales generelt å avslutte eller erstatte RoActemra med annet medikament før graviditet. Dersom medikamentet likevel må brukes etter svangerskapsuke 22, skal barnet ikke få levende vaksiner de første 6 levemåneder. Kan brukes av menn som vil bli fedre. Kan brukes under amming (referanse: Samaritano LR, 2020; Russel MD, 2022).

Stelara (Ustekinumab) IL12/23 hemmer. Lite erfaring med bruk under svangerskap. Bruk under graviditet er bare aktuelt dersom andre medikamenter ikke kan brukes og behandlingsbehovet er stort. Dersom medikamentet likevel må brukes etter svangerskapsuke 22, skal barnet ikke få levende vaksiner de første 6-12 levemåneder. Kan brukes av menn som vil bli fedre. Kan brukes under amming (Russel MD, 2022; Russel MD, 2022)

Cosentyx (sekukinumab). IL-17 hemmer. Erfaring med behandling under svangerskap og amming er lite. Det anbefales generalt å avslutte behandlingen før svangerskap. Dersom medikamentet likevel må brukes etter svangerskapsuke 22, skal barnet ikke få levende vaksiner de første 6 levemåneder. Det er ikke påvist skadevirkninger under amming (Russel MD, 2022).

Benlysta (belimumab) anbefales stoppet før svangerskap. Det foreligger lite dokumentasjon på bruk under svangerskap og amming. Bruk under graviditet er bare aktuelt dersom andre medikamenter ikke kan brukes og behandlingsbehovet er stort. Det er ikke påvist skadevirkninger ved amming (Russel MD, 2023).

Kineret (anakinra) anbefales generelt stoppet før svangerskap fordi det foreligger lite data om medikamentets sikkerhet i et svangerskap. Enkelte har imidlertid stort behov for medikamentet, slik at bruk under graviditet likevel er aktuelt. Dette kan gjelde ved Stills sykdom. Det foreligger begrenset med data, men skadevirkninger under amming er ikke sett (Russel MD, 2022).

Orencia (abatacept) går over fra mor til foster (aktiv transport) i svangerskapet. Det anbefales generelt å stanse behandlingen før graviditet, og brukes bare dersom behovet er stort og sikrere alternativ ikke er aktuelt. Det foreligger få data, men skade ved amming er ikke sett (Russel MD, 2022).

Menn som planlegger å bli fedre

De fleste medisiner som brukes ved revmatiske sykdommer, påvirker ikke sædcellene. Det er derfor vanligvis ikke nødvendig å stanse behandlingen før befruktning. OBS! mulig unntak: se Salazopyrin ovenfor). For menn som skal ha Sendoxan behandling kan nedfrysing av sæd før behandlings-start være aktuelt for å sikre mulighet til å få barn senere. Litteratur: Skorpen CG, 2016; Russel MD, 2022).

Vaksiner

Det er trygt å ta de fleste vaksiner under svangerskapet. Noen vaksiner, som MMR-vaksinen, bør imidlertid unngås. Nyfødte og spebarn bør ikke vaksineres med levende virus vaksiner første seks-tolv måneder fra fødselen dersom de har vært utsatt for TNF-hemmere og annen biologisk behandling etter svangerskapsuke 22-32 (avhengig av hvilket medikament; se Biologiske medikamenter og svangerskap i kapittel ovenfor). Vaksiner og svangerskap (se under vaksiner og lenker her).

Anti-SSA (Ro52) antistoff og svangerskap

Anti-SSA antistoff kan øke risikoen for en hjerterytmeforstyrrelse hos fosteret (AV-blokk). Gravide med anti-SSA antistoff følges derfor opp med ultralyd for å overvåke fosterets hjerterytme.

  • Atrioventrikulær hjerteblokk (Av-blokk) beskriver en sjelden tilstand der den elektriske forbindelsen mellom forkammer og hovedkammer i hjertet er blokkert. I et fosterhjerte medfører det for langsom hjertefrekvens, noe som kan føre til fosterdød i 10-30% av tilfellene eller behov for pacemaker-behandling hos nyfødte eller småbarn (AV-blokk av tredje grad). AV-blokk deles inn i første grad, annen grad og tredje grads blokk, hvorav grad en og to kan reverseres spontant eller med medikamenter. Det er usikkert om også tredje grads hjerteblokk er mulig å påvirke med medikamenter.
  • AV-blokk hos et foster eller en nyfødt oppstår nesten bare i svangerskap der mor har antistoffet SSA (Ro antsitoff), særlig i form av Ro52 (p200-epitop). Utenom ved SSA antistoff er AV-blokk hos foster sett ved lavt stoffskifte hos den gravide, men det er få rapporterte tilfeller. SSA- antistoffet forekommer ofte når bindevevssykdommene SLE eller Sjøgrens syndrom foreligger, men i de fleste tilfellene (75%) foreligger ingen slik revmatisk sykdom. Heldigvis forekommer AV-blokk hos fosteret bare i ca. 1-2% av svangerskapene der anti-SSA foreligger og helt lave nivåer av anti-SSA er neppe av betydning. For kvinner som tidligere har hatt foster med AV-bokk er risiko for at det skjer igjen 18-20% i nye svangerskap.
  • AV-blokk oppstår i svangerskaps uke 16-26 og påvises ved ultralyd undersøkelse av fosteret
  • Gravide med anti-SSA antistoff kontrolleres hver- eller hver 2. uke mellom svangerskapsuke 16 og 24  (til uke 26 etter amerikanske retningslinjer, referanse: Samaritano LR, 2020). Viktigst er å måle fosterets hjertefrekvens som ikke skal være for lav.
  • Hvis tidligere påvist AV-blokk (tidligere svangerskap), kontrolleres hyppig
  • Behandling av AV-blokk kan gjøres med enkelte typer kortison (deksametason, betametason), men effekten er usikker. AV-blokk grad en og grad to kan gå tilbake spontant. AV-blokk grad tre påvirkes neppe av kortisonbehandling. Den nyfødte vil da få innsatt pacemaker
  • Det diskuteres om lavt vitamin D kan øke risikoen for AV-blokk. Måling av D-vitamin før svangerskap anbefales

Nedfrysing av egg (kryopreservering) før cellegiftbehandling

Det er kjent at større doser Sendoxan (cyclofosfamid) nedsetter evnen til senere å bli gravid. Kvinner som skal gjennomgå slik cellegiftbehandling, kan få tilbud om egguttak og nedfrysing av egg før behandlingen starter. De nedfrosne eggene oppbevares i flytende nitrogen ved -196 grader Celsius. Eggene kan oppbevares i mange år uten å miste kvaliteten. Når kvinnen ønsker å bli gravid, tines eggene opp og befruktes med sæd i laboratoriet (IVF). Det befruktede egget (embryoet) settes inn i livmoren. Dette kan gjøre det mulig å bli gravid senere, selv om cellegiftbehandlingen kan redusere fertiliteten (Aktuell litteratur: Kado R, 2020; Donnez et al 2013 og Dittrich R et al Hum. Reprod (FertilProtect) 2014).

Revmatiske diagnoser & Svangerskap (lenker)

Antifosfolipid antistoff (ApL), Antifosfolipid syndrom (ApLs) & svangerskap.

Behcets sykdom & svangerskap.

Revmatoid artritt (leddgikt) og juvenil artritt (barneleddgikt).

Osteoporose i svangerskap.

Systemisk sklerose & svangerskap

Systemisk lupus (SLE) og svangerskap

Takayasus arteritt & svangerskap.

Litteratur

Mer informasjon

Informer deg alltid hos legen din

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden