Definisjon

Mange med revmatisk sykdom har problemer med tannhelse og munnsykdommer. I mange tilfeller er det en sammenheng mellom disse tilstandene

Munnsår

Munnsår (after) er svært vanlig i befolkningen og vanligvis ikke knyttet til annen sykdom. Unntak er bindevevssykdom i form av systemisk lupus erythematosus (SLE) der omtrent hver andre pasient opplever relaterte munnsår. Også ved vaskulitt-sykdommen Behcets sykdom er munnsår en typisk manifestasjon. Munnsår som sykdomstegn er derfor omtalt på en egen side.

Munntørrhet

Munntørrhet kan skyldes nedsatt spyttproduksjon (hyposalivasjon), noe som disponerer for påvirket tannhelse med karies og betydelige tannskader. Det skyldes at spyttet fortynnet sukker (karbohydrater) og andre skadelige stoffer, virker syrenøytraliserende, bakteriedrepende (antimikrobielt)og balanserer mineralisering av tennene (referanse. Martinez-Martinez RE, 2019). Blant de revmatiske sykdommene ses tørre slimhinner og lepper særlig ved Sjøgrens syndrom, leddgikt (revmatoid artritt) og systemisk sklerodermi (sekundært Sjøgrens syndrom). Sykdommen er desidert vanligst blant kvinner og diagnostiseres oftest i 40-50 års alderen. Også soppinfeksjoner med candida (trøske) og tannkjøttbetennelser (gingivitt) kan oppstå ved munntørrhet. Likevel er bruk av medikamenter med munntørrhet som bivirkning den vanligste årsaken. Det gjelder blant annet allergimedisiner (antihistaminer), blodtrykksmedisiner (betablokkere, diuretika, antidepressiva og noen Parkinson-medisiner. Ved ny munntørrhet og tørste bør en alltid utelukke nyoppstått eller dårlig regulert diabetes (sukkersyke) som årsak.

Periodontitt (tannkjøttbetennelse)

En har i ca. 200 år diskutert sammenheng mellom periodontitt og leddgikt (revmatoid artritt). Helt frem til 1930 årene var trekking av alle tennene en av behandlingsmetodene for leddgikt. Først i 1952 fastslo den amerikanske legeforeningen at det ikke var vitenskapelig grunnlag for en slik praksis. Senere studier har likevel vist en sammenheng mellom tannhelse, periodontitt og leddgikt (referanse: Rutger Pwersson G, 2012). Mekanismene er ikke helt forstått, men 1) en felles genetisk disposisjon (felles epitop som koder for HLA-DRB1 alleler), 2) bakterien P. gingivalis er involvert i dannelse av ACPA/a-CCP i blodet som settes i sammenheng med utvikling av leddgikt og 3) periodontitt medfører en immunreaksjon (cytokiner og respons mot Th17 profil) som er lik reaksjonen en ser ved leddgikt (referanse: Scaf de Molon R, 2019).

Osteoporose og kjevesykdom

Dessverre må mange revmatiske sykdommer behandles med kortison, ofte prednisolon. En vanlig bivirkning er utvikling av benskjørhet (osteoporose), noe revmatiske sykdommer ofte i seg selv også disponerer for. Behandling med såkalte antiresorptive legemidler (bisfosfonater, zoledronsyre, denosumab,  ibandronate, risedronate, romosozumab) har god effekt, men en fryktet bivirkning er at deler av kjevebenet dør (osteonekrose). Forekomsten er heldigvis bare 1/10.000 – 1/100.000, men for dem rammes er det alvorlig (referanse: Gregson CL, 2022). Risikoen er større når medikamentene i høyere doser brukes ved kreftsykdommer. Fordi risikofaktorer ellers er dårlig tannstatus, tanntrekking og implantater, er det fornuftig med en grundig tannlege-sjekk før behandling med slike osteoporose-medikamenter og vedvarende god munnhygiene (referanse: Watts NB, 2019).