Definisjon

Urinsyregikt, ofte bare kalt «gikt» (engelsk: «gout»), er en leddsykdom/artritt som skyldes at urinsyrekrystaller felles ut fra blod og skaper en kraftig revmatisk betennelse i leddene. Et typisk eksempel er podagra som rammer stortåen. Akutt artritt ved urinsyregikt skyldes høyt nivå av urinsyre i blod og vev. Det er viktig å skille urinsyregikt fra høy urinsyre uten artritt (asymptomatisk hyperurikemi). Noen med urinsyregikt får også nyresten. Urinsyregikt er en av de eldste sykdommene vi kjenner til hos mennesker, beskrevet av egypterne allerede 2640 år før Kristus. Hippokrates (i det 5. århundre) kalte urinsyregikt i stortåens grunnledd (podagra) for «de rikes artritt», da han mente den var forårsaket av høyt inntak av alkohol og mat.

Sykdomsårsak

Årsaken til urinsyregikt er oftest at urinsyrenivået i blodet har oversteget en viss grense. Dette kan skje hvis produksjonen av urinsyre er unormal høy, enten på grunn av genetiske faktorer, sykdommer der celler brytes ned, nyresvikt eller livsstilsproblemer som metabolsk syndrom.

Når urinsyrenivået i blodet overstiger 420-450mikromol/L, øker risikoen for at urinsyrekrystaller felles ut, vanligvis i stortåen hos disponerte personer. Genanalyser har vist at noen er arvelig disponert for urinsyregikt, mens andre tåler et høyt urinsyrenivå i blodet uten å få leddbetennelser (referanse: Kawamura Y, 2019).

Disponerende faktorer for urinsyregikt:

• Høy urinsyre i blodet
• Tidligere episoder med urinsyregikt
• Mannlig kjønn og høyere alder
• Kronisk nyresvikt
• Overvekt
• Medikamenter (diuretika/vanndrivende, ASA/Acetylsalisylsyre, ciklosporin, takrolimus)
• Høyt alkoholinnta

Forekomst

Urinsyregikt er blant de vanligst artritt-sykdommer hos voksne. Forekomst (prevalens) i Europa er 0,9-2,5% og enda høyere i USA (referanse: Richette R, 2019). Blant personer over 75 års alder forekommer urinsyregikt hos 7% av menn og 4% av kvinner i Storbritannia (referanse: Kou CF, 2015). I yngre aldergrupper rammes menn opptil ni ganger hyppigere enn kvinner. 

Forhøyet urinsyre i blodet gir ikke plager før det dannes urinsyrekrystaller, oftest i ledd.

Symptomer

Akutt urinsyregiktanfall.

• Akutt betennelse med sterke smerter, rødhet og hevelse.
• Brå start, ofte om natten eller om morgenen.
• Oftest rammes stortåens grunneledd (podagra), ankel eller et kne.
• De fleste (80%) har angrep i ett enkelt ledd.
• Maksimale symptomer oppleves etter 12-24 timer, med tilbakegang i løpet av dager til få uker.
• Ved gjentatte anfall kan også håndledd, fingre eller slimposen (bursa) ved albuer angripes.

Kronisk urinsyregikt.

• Smertefrie ansamlinger med krystaller (tofi) oppstår under huden i sener eller slimposer (bursa), for eksempel på albuer.
• Man kan føle harde knuter som ofte har en gul-hvit farge.
• Tofi kan også sitte på ører, fingre, underarmer og albuer.
• Gjentatte episoder med akutt urinsyregikt eller tofi ved ledd kan medføre varige leddskader.

Undersøkelser

Sykehistorien etterspør tidligere episoder og disponerende faktorer.

Klinisk undersøkelse viser typisk et smertefullt, hovent, varm og noe rødt ledd, karakteristisk for urinsyregikt. Ved påvist urinsyregikt, bør man alltid vurdere om det foreligger andre sykdommer samtidig (komorbiditet) som nyresvikt, hjertesvikt, høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol.

Blodprøver omfatter betennelsesprøver som CRP og SR, samt celletellinger, elektrolytter, lever- og nyrefunksjonsprøver og urinsyre. Diagnosen urinsyregikt skal ikke stilles utelukkende på bakgrunn av høy urinsyre i blodet.

Urinundersøkelse; Kan undersøkes for utskillelse av urinsyre, spesielt hos unge pasienter, for å skille overproduksjon med høy utskillelse fra tilfeller med redusert utskillelse/retensjon av urinsyre i blodet, noe som har betydning for behandlingen

Mikroskopi av leddvæske med påvisning av krystaller i leddvæsken ved mikroskopi i polarisert lys eller fasekontrast-mikroskopi bekrefter diagnosen.

Bildediagnostikk. Røntgen eller CT kan påvise runde fordypninger/erosjoner (“billett-klipp”) ved berørte ledd. I alvorlige tilfeller kan destruktive leddforandringer sees. Krystall-avleiringer kan også vises ved ultralydundersøkelse (dobbelt kontur, tofi), men med noe usikkerhet (referanse: Zhang Q, 2018). Spektroskopi og Dual Energy CT (DECT) er mer resurskrevende metoder (referanse: Chou H, 2017).

Diagnosen

Diagnosen stilles basert på:

• Typisk sykehistorie (se ovenfor) og høyt urinsyrenivå i blodprøve, spesielt etter tidligere episoder, hos eldre menn og ved kronisk nyresvikt.
• Under et akutt urinsyregiktanfall stiger betennelsesprøver som CRP og etter hvert også blodsenkningsreaksjonen (SR).
• Noen får akutt urinsyreanfall selv med normalt nivå av urinsyre i blodet.
• Diagnosen bekreftes ved at urinsyrekrystaller fra leddvæske eller urinsyre-tofi gjenkjennes under mikroskopi.
• Ved leddskade kan røntgen eller MR vise typiske cystelignende forandringer i benvevet.
• Dual Energy Computer Tomografi (DECT) kan vise urinsyrekrystaller veldig tydelig.

Klassifikasjonskriterier (ACR/EULAR)

Klassifikasjonskriterier brukes først og fremst i forskning, men kan også være nyttige i klinisk praksis. Det finnes en kalkulator for klassifisering på nettsiden til University of Auckland. Lenke til side med urinsyregikt- kalkulator.

1. Obligatorisk: Minst en episode med hevelse, smerte eller ømhet i perifert ledd eller bursa.
2. Hvis leddvæske viser urinsyrekrystaller i ledd eller bursa er diagnosen sikker.
3. Kliniske kriterier:

	Spesifikke funn	Poeng (maksimal sum= 23)
Leddaffeksjon i aktuell sykehistorie	Ankel eller forfot, utenom MTP-1	1
	Stortå grunnledd (MTP-1)	2
Kliniske kjennetegn	a) Erythem over leddetb) Svært smertefullt ved berøring og trykkc) Store vansker med å gå p.g.a. ledd-affeksjonen	3 (maksimalt: a+b+c)
Tidsforløp ved anfall (anamnestisk, uansett behandling)	a) Maks smerte innen 24 timer. b) Tilbakegang innen 2 uker. c) Fullstendig symptomfrihet mellom episodene.	1 (minst to funn (a-c) ved en episode).2 (minst to funn (a-c) ved flere episoder)
Urinsyre-tofi	Påvist	4
Urinsyrenivå mellom anfall	< 240 μmol/l	-4
	360 – < 480 μmol/l	2
	480 – < 600 μmol/l	3
	≥ 600 μmol/l	4
Uratkrystaller i leddvæske	Ingen	-2
Bildediagnostikk	Ultralyd eller DECT med positivt funn	4
Røntgenbilde	Typisk erosjon	4
		Neogi T, Ann Rheum dis 2015)

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Selv om urinsyregikt er en relativt vanlig og klassisk artritt-sykdom, blir den ofte feildiagnostisert. Her er en oversikt over tilstander som kan ligne:

• Artrose i stortå (hallux valgus eller hallux rigidus) eller fingre (Heberdenske knuter): En degenerativ leddsykdom som kjennetegnes av gradvis nedbrytning av brusk i leddene. Kan ligne på urinsyregikt fordi begge tilstander kan forårsake smerter og stivhet i leddene, spesielt i stortåen. Forskjellen er at artrose utvikler seg gradvis over tid og sjelden gir de samme akutte, intense smertene, rødheten og varmen som ved urinsyregikt. Røntgenbilder vil også vise typiske artroseforandringer, og urinsyrenivået i blodet er normalt.
• Leddskade av annen sykdom, ofte på føtter, stressfraktur ved osteoporose eller uvanlig og langvarig belastning (fotturer). Skader på ledd som følge av traume, overbelastning eller underliggende sykdom. Kan ligne på urinsyregikt ved at begge kan forårsake smerter og hevelse i leddene, spesielt i føttene. Imidlertid er årsaken forskjellig (skade vs. urinsyrekrystaller), og det er vanligvis en klar historie om skade eller overbelastning ved leddskader. Urinsyrenivået er normalt.
• Erysipelas: En bakteriell infeksjon i huden som kjennetegnes av rødhet, varme, hevelse og smerter i det affiserte området. Kan ligne på urinsyregikt på grunn av rødhet, varme og smerter. Imidlertid er erysipelas en infeksjon i huden, ikke i leddet, og rødheten er ofte mer utbredt og har en klar avgrensning. Urinsyrenivået er normalt.
• Kondrokalsinose (kalsium pyrofosfat krystaller/pseudogikt). En form for leddbetennelse som skyldes avleiring av kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddene. Kan ligne på urinsyregikt på grunn av akutte anfall med leddsmerter, rødhet og hevelse. Forskjellen er at ved kondrokalsinose er det kalsiumpyrofosfatkrystaller, ikke urinsyrekrystaller, som er årsaken. Dette kan bekreftes ved mikroskopisk undersøkelse av leddvæsken. Urinsyrenivået er normalt.
• Reaktiv artritt: En leddbetennelse som utløses av en infeksjon et annet sted i kroppen (f.eks. urinveier eller mage-tarmkanal). Kan ligne på urinsyregikt på grunn av akutt leddbetennelse, rødhet og hevelse. Reaktiv artritt oppstår imidlertid vanligvis etter en infeksjon, og involverer ofte flere ledd, samt andre symptomer som øyekatarr (konjunktivitt) eller urinrørskatarr (uretritt). Urinsyrenivået er normalt.
• Revmatoid artritt (leddgikt): En kronisk autoimmun sykdom som primært angriper leddene og forårsaker betennelse, smerte og stivhet. Kan ligne på urinsyregikt på grunn av leddsmerter og hevelse. Revmatoid artritt har imidlertid vanligvis et mer kronisk forløp og angriper ofte flere ledd symmetrisk (f.eks. begge hender eller begge føtter). Akutte anfall med intens rødhet og varme er mindre vanlig. Blodprøver kan avdekke revmatoid faktor og anti-CCP antistoffer.
• Septisk artritt (oftest bakterier): En alvorlig infeksjon i et ledd. Kan ligne på urinsyregikt på grunn av akutt leddbetennelse, rødhet, hevelse og intense smerter. Septisk artritt er imidlertid en mye mer alvorlig tilstand som krever rask behandling med antibiotika for å unngå varig leddskade. Leddvæskeundersøkelse er avgjørende for å skille septisk artritt fra urinsyregikt; ved septisk artritt vil det være funn av bakterier og et høyt antall hvite blodceller.

Forebygging

Informasjon om sykdommen er viktig for å forebygge urinsyreanfall og leddskader

• Kostholdsendring og vektreduksjon.
• Optimal behandling av disponerende sykdommer som hjerte-, blodåre-, blodtrykk-, diabetes- og nyresykdom. Høyt kolesterol og røking bør også reduseres.
• Medikamenter: Noen typer blodtrykksmedisin (tiazider, ACE-hemmere) og acetylsalisylsyre (ASA) (Albyl-E) øker risikoen for urinsyregikt. Kombinasjon med urinsyresenkende behandling kan overveies.

Behandling

Urinsyregikt kan behandles effektivt, men i praksis kan det være utfordrende (referanse: Fisher MC, 2017). Ved behandlingsstart bør man sette konkrete mål for hva man ønsker å oppnå med behandlingen (“treat to target”) (referanse: Khanna D, 2012). Det er vanlig å tilstrebe nær normale urinsyre-/uratnivåer i blodet (<360 µmol/l  eller <300 µmol/L ved tofi). og fravær av nye anfall. Risikofaktorer som fedme, usunt kosthold (purinrikt kjøtt, sjømat) og høyt alkoholinntak bør reduseres.

Akutt urinsyregikt. Det er en fordel å starte behandlingen raskt (innen 24 timer). Behandlingsvarigheten er vanligvis 7-10 dager. Det finnes flere behandlingsalternativer (referanse: Abishek A, 2017):

• Ikke-medikamentelle tiltak: Ispakninger eller annen nedkjøling og hvile kan lindre symptomene og supplere medikamentell behandling.
• NSAIDs er tabletter mot revmatisk betennelse (NSAIDs = non-steroid-anti-inflammatory-drugs), for eksempel naproksen, diclofenak eller COX-II hemmer etorikoksib/Arcoxia. Behandlingen fortsetter vanligvis i 2-3 dager etter at symptomene har gitt seg (typisk innen et par uker). Vær oppmerksom på at NSAIDs har økt risiko for bivirkninger hos eldre personer med nyre-, mage-tarm- eller hjerte- og karsykdommer. Kombinasjon med magesårforebyggende medikament (for eksempel omeprazol) kan anbefales.
• Prednisolon er et alternativ når NSAIDs ikke kan brukes Prednisolon gis som tabletter i doser på 30-35 mg daglig i opptil 5 dager.
• Kolkisin tabletter gis i lave doser (f. eks. 1 mg etterfulgt av 0,5 mg én time senere). Noen påfølgende dager med 0,5 mg to til tre ganger daglig er vanligvis tilstrekkelig. Kolkisin bør ikke brukes ved nyresvikt eller samtidig bruk av ciklosporin (Sandimun Neoral) eller enkelte antibiotika.
• Leddpunksjon og kortisoninjeksjon (for eksempel Lederspan) kan være aktuelt for å lindre smerter og betennelse i det berørte leddet.
• Biologiske legemidler: Anakinra (Kineret) eller canakinumab (Ilaris) injeksjoner brukes i spesielle tilfeller, men sistnevnte er svært kostbar.

Forebyggende medikasjon. Ved hyppige anfall (mer enn to per år), svært høye urinsyrenivåer i blodet (> 800 µmol/L), tofi eller nyresvikt, vil man forsøke å redusere mengden urinsyre i blodet for å forebygge nye anfall. Behandlingsmålet er fravær av nye anfall og urinsyrenivå i blodet på 300-360 µmol/L. Det er vanligvis ikke behov for legemidler ved bare lett forhøyede urinsyrenivåer i blodet eller anfall sjeldnere enn én gang årlig (referanse: Kannah D, 2012).

Kronisk urinsyregikt. For alle medikamenter må behovet veies opp mot risikoen for bivirkninger. Nyre-, hjerte- og mage-/tarmsykdommer eller bruk av ciclosporin (Sandimmun Neoral) kan komplisere behandlingen.

• Allopurinol (for eksempel Zyloric) tabletter reduserer produksjonen av urinsyre og dermed urinsyrenivået og risikoen for urinsyregikt. Tas forebyggende mot nye anfall, forutsatt regelmessig, daglig inntak. Lav dose og forsiktighet anbefales ved redusert nyrefunksjon eller kjent risiko for bivirkninger (referanse: Taylor TH, 2012).
• Febuxostat (Adenuric). Brukes når allopurinol ikke er aktuelt. Forsiktighet anbefales ved hjertesykdom.
• Probecid øker utskillelsen av urinsyre via nyrene. Ved nyresten som består av urinsyrekrystaller, må enten urinen gjøres mer basisk (med natron og PH-kontroll) eller et annet preparat.
• Kolkisin i lav dose (0,5-1mg/dag): Lavere ved redusert nyrefunksjon.
• NSAIDs i lav dose kan vurderes som alternativ til kolkisin. Forsiktighet anbefales ved risiko for magesår og ved redusert nyrefunksjon.
• Lesinurad senker urinsyrenivået.

Forhøyet urinsyre i blodet uten symptomer (asymptomatisk hyperurikemi)

Omtrent to tredjedeler av personer med asymptomatisk hyperurikemi utvikler ikke urinsyregikt eller andre relaterte symptomer. Likevel bør en medisinsk utredning bør utelukke spesiell bakenfor liggende sykdom. Kosthold– og livsstilsendringer kan være aktuelle tiltak. Ved overvekt anbefales vektreduksjon. Redusere alkoholinntak, økt inntak av mat med lavt fettinnhold og planteprodukter, samt redusert inntak av rødt kjøtt og fisk, kan også være gunstig. Ved vedvarende høye urinsyrenivåer vurderes nytte og risiko ved bruk av medikamenter individuelt.

Kosthold

Enkelte matvarer øker urinsyrenivået og dermed risikoen for giktanfall. Dette gjelder spesielt kjøtt, sjømat og alkohol (særlig øl, mens vin er mindre problematisk). Fruktose i fruktjuice, epler og appelsiner kan også øke urinsyrenivået. Et kosthold med mye grønnsaker og fruktosefattig frukt er bra. Kaffe kan redusere risikoen for urinsyregiktanfall. Fedme er ugunstig, og vektreduksjon anbefales. Generelt om kosthold og revmatisk sykdom her

Retningslinjer og anbefalinger

EULAR: Richette P, 2020 (diagnostisering)

EULAR: Richette P, 2016 (behandling)

ACR: Khanna D, 2012 (del1 utredning)

ACR: Khanna D, 2012 (del 2: behandling)

Britiske: Hui M, 2017

Norsk revmatologisk forening/Legeforeningen

Litteratur

• Fernando A, 2024 (Statpearls)
• Dalbeth N, 2021
• Richette P 2009 (The Lancet)
• Gliozzi M, 2015 (Behandling)
• Uhlig T, 2016
• Richette P, 2017 (EULAR recommendations)
• Grans Kompendium i Revmatologi
• Store Norske Leksikon

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• revmakompendium.no