Vaksiner og vaksinasjon ved revmatiske sykdommer 4.5/5 (10)

Sist oppdatert: 30/11/24
Share Button

Definisjon

Vaksiner styrker immunforsvaret mot infeksjoner. De inneholder svekkede eller døde virus, bakterier eller deler av disse, som stimulerer immunsystemet til å bygge opp et forsvar uten at du faktisk blir syk. Personer med revmatiske sykdommer og/eller som bruker immundempende medisiner har ofte økt risiko for infeksjoner. Vaksiner er derfor spesielt viktige for denne gruppen, og kan i mange tilfeller være livreddende.

Risikogrupper

Hvert år dør ca. 900 personer i Norge av influensa. I tillegg er mange andre infeksjoner dødelige. Enkelte grupper har høyere risiko for infeksjoner og komplikasjoner, og bør være ekstra nøye med vaksinasjon:

  • Personer over 65 år
  • Beboere på sykehjem og aldersboliger
  • Personer med diabetes type 1 og 2
  • Personer med svært alvorlig fedme
  • Personer med nedsatt immunforsvar, inkludert de som bruker immundempende medisiner (som prednisolon, biologiske legemidler og konvensjonelle DMARDs).
    • Det er ulike grader av nedsatt immunsystem. Svært utsatt er personer som har medfødt alvorlig immunsvikt, noe som diagnostiseres i barnealder. Bruk av immundempende legemidler som prednisolon, biologiske legemidler, og konvensjonelle DMARDs som Imurel, metotreksat og mykofenolat/CellCept kan også være av betydning, men mer variabelt.

Hvis noen i husstanden din bruker immundempende medisiner, bør alle vurdere å ta influensavaksine årlig for å redusere risikoen for smitte.

Viktige vaksiner for personer med revmatisk sykdom

vaccine_extracting
Vaksiner ved revmatiske sykdommer forebygger infeksjoner
  • Influensavaksine: Gis årlig og beskytter mot sesonginfluensa.
    • Pneumokokkvaksine: Beskytter mot pneumokokksykdom, inkludert lungebetennelse, og tas vanligvis hvert 5. år.

Disse vaksinene er såkalte «døde vaksiner», som betyr at de inneholder inaktiverte virus eller bakterier og er trygge for personer med nedsatt immunforsvar. Et unntak er influensavaksinen Fluenz Tetra, som gis som nesespray og er en «levende vaksine».

  • Vaksinene anbefales i henhold til europeiske anbefalinger (referanse: EULAR 2019; Furer V) blant annet ved alder over 65 år, et svekket immunsystem, inklusiv revmatisk sykdom som behandles med immundempende legemidler, kronisk lunge- eller hjertesykdom og flere revmatiske sykdommer: systemisk sklerose (bindevevssykdom) har 4 x økt risiko for pneumokokk-lungebetennelse og SLE (systemisk lupus) som har 3 x økt risiko for pneumokokk-lungebetennelse.

Generelt bør vanlige vaksine-anbefalinger følges (Det norske Folkehelseinstituttet): http://www.fhi.no/tema/vaksiner-og-vaksinasjon

Levende vaksiner

Levende vaksiner inneholder svekkede, men levende mikrober. Disse kan være problematiske for personer med nedsatt immunforsvar, da de i sjeldne tilfeller kan føre til infeksjon: Svekkede mikrober kan ved redusert immunsystem (immundempende medikamenter) forårsake uønskede tegn på infeksjon.

Eksempler på «levende» vaksiner:

  • MMR-vaksine: Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR)
  • Vannkoppvaksine: Vaksine mot vannkopper (varicella)
  • Rotavirusvaksine,
  • Fluenz Tetra (nesespray-influensavaksine): For barn fra 2 til 18 års alder.
  • Gulfebervaksine; Gulfebervaksinen er kraftig, slik at forsiktighet er spesielt viktig,
  • BCG-vaksine (mot tuberkulose),
  • Oral tyfoidvaksine (svelges) mot tyfoid feber
  • Oral poliovaksine (OPV) (brukes ikke i Norge).
  • Zostavax er en eldre vaksine mot herpes zoster (helvetesild) som består av levende (svekket) virus. Denne er erstattet av en død vaksine (Shingrix).

Når bør levende vaksiner unngås?

  • De fleste medfødte immundefekter
  • Svangerskap
    • Dersom infliksimab (Remicade, Inflectra, Remsima) eller adalimumab (Humira, Hyrimoz) er brukt i siste del av svangerskapet, etter svangerskapsuke 22, bør barnet ikke få levende vaksiner første 6-12 måneder fra fødselen av (minst 6 måneder aktuelt for Rota-virus vaksine, og minst 12 måneder for BCG hos tuberkulose-utsatte barn). Dersom legemidlet ble stanset før svangerskapsuke 22, kan vanlig vaksinasjonsprogram følges.
  • Symptomgivende HIV-infeksjon
  • Kreftbehandling med cellegift
  • Behandling med immundempende medisiner (som metotreksat, ciklosporin (Sandimmun), mykofenolat (CellCept), azathioprin (Imurel), infliksimab, etanercept (Enbrel), adalimumab (Humira, Hyromoz), rituksimab (MabThera), cyclofosfamid (Sendoxan)).
  • Langvarig behandling med høye doser kortison (prednisolon, SoluMedrol). For barn med doser svarende til mer enn prednison 2 mg/kg.
  • Barn med revmatisk sykdom og immundempende behandling frarådes ofte MMR vaksinen (mot meslinger, kusma og røde hunder). De bør vaksineres da vaksineres når behandlingen er avsluttet.

Latenstider

  • Vent minst 4 uker etter vaksinasjon med levende vaksine før du starter med immundempende behandling.
  • Etter avsluttet behandling med immundempende medisiner, vent minst 3 måneder før vaksinasjon med levende vaksine (6 måneder for rituksimab, 1 måned for prednisolon).

Døde vaksiner

Døde vaksiner er trygge for personer med nedsatt immunforsvar, da de ikke inneholder levende mikrober.

Eksempler på døde vaksiner:

  • Influensa vaksine (med unntak av Fluenz Tetra). Influensavalksine er anbefalt av Statens Legemiddelverk i Norge til alle over 65 års alder, beboere ved omsorgs- og sykehjem, gravide etter 12. svangerskapsuke, barn og voksne med kroniske sykdommer der influensa utgjør en alvorlig helserisiko og helsepersonell med pasientkontakt.
  • Pneumokokk vaksine (mot lungebetennelse) er anbefalt (Folkehelseinstituttet i Norge, 2023) til alle over 65 års alder, ved bruk av immundempende medikamenter, miltmangel, benmargstransplantasjon, konisk lunge- eller nyresykdom. Vaksinen gjentas etter mist 5 år.
  • COVID-19-vaksine. Vaksinene består av en liten del av COVID-19 viruset (RNA eller DNA). Disse fragmentene er ikke levedyktige og kan ikke forårsake virus-sykdom («døde vaksiner»). Den beskyttende, nyttige virkningen av vaksinen er generelt veldig mye større enn risikoen for komplikasjoner. Vennligst les mer om COVID-19 infeksjon og vaksinen i eget kapittel.
  • Shingrix (helvetesildvaksine/herpes zoster–vaksine er en død vaksine som ble tilgjengelig på det norske markedet i 2022. Generelt vil en av fire personer vil utvikle herpes zoster i løpet av livet. Risikoen stiger tydelig fra 50 års alder og ved svekket immunsystem, slik som ved bruk av immundempende medikamenter. Vaksinen har over 90% beskyttelse og relativt liten risiko for bivirkninger. Den anbefales personer over 50 års alder. To injeksjoner med minst to måneders avstand er nødvendig. Vaksinen antas da å virke i ti år. Det gjenstår (pr 2024) å se om Shingrix- vaksinen blir generelt anbefalt før behandlingsstart med kraftig immundempende medikamenter som JAK-hemmere og biologiske legemidler mot revmatisk sykdom, men også Prednisolon og andre immundempende medikamenter.
  • Poliovaksine (injeksjon/sprøyte)
  • Hepatitt A vaksine (2 doser)
  • Hepatitt B vaksine (3 doser),
  • Skogflåttencefalitt (TBE)-vaksine (ikke mot Borrelia-infeksjon) (3 doser),
  • HPV-vaksine (mot humant papillomavirus) består av kunstig fremstilte partikler som ligner deler av overflaten på ekte HPV-virus (3 doser). Kvinner som har SLE kan ha økt risiko for HPV-infeksjons relatert livmorhalskreft og bør vurdere tidlig vaksinering.
  • Meningokokk-vaksine (2 doser)
  • Japansk encefalitt, Kolera, Rabies (3 doser).
  • Koleravaksine
  • Rabiesvaksine

Svekket vaksineeffekt

Immundempende medisiner kan redusere effekten av vaksiner. Dette gjelder spesielt rituksimab (MabThera/Rixarthon). Vent minst 3-4 uker etter vaksinasjon før du starter behandling med rituksimab, og vent minst 6 måneder etter rituksimab-behandling før du vaksinerer deg.

Prednisolon og metotreksat kan også redusere vaksineeffekten. Prednisolon eller tilsvarende kortikosteroid-dose reduser også vaksine-effekten. Ved vaksinasjon bør prednisolon-dosen være lavest mulig og helst ikke over 15 mg per dag. Også metotreksat nedsetter vaksinevirkningen. Basert på antistoff-målinger har en funnet at bare 62,2% av pasienter med metotreksat, mens over 90% med biologisk behandling, hovedsakelig TNF-hemmere, hadde tilfredsstillende vaksineeffekt (referanse: Haberman RH, 2021).

Barnevaksinasjon

Barnevaksinasjon og vaksiner under svangerskap

Følg det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Gravide bør unngå levende vaksiner, men influensavaksine anbefales. Influensavaksinen kan også beskytte barnet den første tiden etter fødsel og anbefales i siste 2/3 av svangerskapet (i andre og tredje trimester), dersom risiko for smitte foreligger. Vaksiner mot røde hunder, kusma og meslinger (MMR) er levende og skal derfor ikke gis i svangerskap. Diskuter vaksinasjon med legen din hvis du er gravid eller planlegger å bli gravid.

Derom gravide bruker immundempende medikamenter som biologiske legemidler etter 22. uke av svangerskapet, kan det være aktuelt at barnet ikke får levende vaksiner (gjelder oftest vaksine mot Rota-virus) første 6-12 måneder etter fødsel. Eventuell BCG- vaksine utsettes minst 12 måneder. Ved tvil kan Folkehelseinstituttet eller NKSR kontaktes. Amming og vaksiner: Vaksiner kan brukes av mødre som ammer. Mer om svangerskap ved revmatisk sykdom her

Spesifikt immunglobulin kan gis mot enkelte infeksjoner i svangerskap. Det finnes spesifikke immunglobuliner (Hepatitt B, Tetanus, Difteri og Rabies). Normalt IgG gis ved Hepatitt A og Meslinger.

Tilsetningsstoffer/adjuvans

Vaksiner kan inneholde tilsetningsstoffer (adjuvans) som forsterker vaksine-effekten. Enkelte kan reagere på disse tilsetningsstoffene som ofte inneholder aluminiumsalter. Omfanget av slike reaksjoner diskuteres (ASIA syndrom) og må holdes opp mot den store nytte-effekten av vaksiner. 

Litteratur

Anbefalinger om vaksiner (eksterne lenker)

Denne siden har hatt 2 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden