En av fire personer vil utvikle herpes zoster (helvetetsild) i løpet av livet. Risikoen stiger tydelig fra 50 års alder og ved svekket immunsystem, slik som ved bruk av immundempende medikamenter. Den nyere vaksinen Shingrix forventes i praksis å erstatte den eldre Zovirax vaksinen.
Shingrix
En ny, ikke levende vaksine (Shingrix) ble tilgjengelig på det norske markedet i 2022. Vaksinen har over 90% beskyttelse og relativt liten risiko for bivirkninger hos personer over 50 års alder. To injeksjoner er nødvendig. Vaksinen antas da å virke i 10 år (minst 7 år). Shingrix er ikke systematisk testet ved autoimmune revmatiske sykdommer, men det foreligger flere års erfaring fra utenlandske sentre tyder på god sikkerhet (referanse: Stevens M, 2020).
Zostavax
Den eldre vaksinen Zostavax som består av levende (svekket) virus. Vaksinen mot herpes zoster kan forebygge omtrent 50% av tilfellene og har en virkning i minst 3 år. Innholdet er i hovedsak det samme som i vaksinen mot vannkopper, men i høyere dose. Det er uvanlig at vaksinen utløser Herpes zoster dersom den gis på riktig måte (se kontraindikasjoner nedenfor). Til forskjell fra den nye vaksinen (Shingrix) skal den «levende», gamle vaksinen (Zostavax) ikke gis ved svekket immunsystem fordi en da kan få herpes zoster symptomer selv av de svekkede vaksine-virus. I praksis må pasienter få den gamle Zostavax vaksinen før behandlingsstart med kraftig immundempende medikamenter som JAK-hemmere og biologiske legemidler mot revmatisk sykdom, men også Prednisolon og andre immundempende medikamenter. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anbefaler Herpes zoster vaksinen til personer over 60 år, enten de har hatt Herpes zoster og/eller vannkopper eller ikkeCDC anser det ikke nødvendig med rutinemessig testing av immunitet (om man har beskyttelse mot infeksjon) før eventuell vaksinering. Vaksinen kan gis samtidig med da andre anbefalte vaksinene i denne aldergruppen (influensa og pneumokokk vaksiner).
Litteratur
- Stevens M, 2020).
- Mok CC, 2019
- Olsen DB, Legeforeningen, 2015
- Bjark p, 2017
- Folkehelseinstituttet
- Wikipedia