Vankomycin resistente enterokokker (VRE) og ESBL og multiresistente bakterier Vennligst vurder denne siden (nederst på siden)

Sist oppdatert: 27/02/23
Share Button

Definisjon

Vancomycin er et antibiotikum, og enterokokker er vanlige tarmbakterier. Disse forårsaker normalt ikke sykdom. Etter bruk av antibiotika særlig cefalosporiner mot infeksjoner, kan enterokokker bli resistente, slik at behandlingen ikke virker lenger. Vancomycin er et effektivt antibiotikum mot mange livstruende infeksjoner, men enkelte enterokokker er blitt resistente. Vankomycin-resistente enterokokker kalles VRE.

Personer med svekket immunsystem, slik som under immundempende antirevmatiske legemidler kan bli alvorlig syke av VRE.

Undersøkelser

Alle personer som har vært innlagt helseinstitusjoner/sykehus utenfor Norden de siste 12 måneder undersøkes for vankomycin resistente enterokokker. I tillegg er følgende aktuelt:

  • Alle som har vært innlagt norsk eller nordisk sykehus med pågående VRE utbrudd.
  • Hvis ett tilfelle påvises, skal alle pasienter i samme avdeling undersøkes
  • Personalet tar forhåndsregler, men trenger ikke undersøkes
  • Mer informasjon her (Folkehelseinstituttet)

Diagnose

Melding

  • Mikrobiologisk laboratorium og behandlende lege melder påvist vankomycin resistente enterokokker til MSIS ved Folkehelseinstituttet
  • Legen melder også til pasientens kommunelege
  • Mer informasjon her (Folkehelseinstituttet)

Behandling

Litteratur

ESBL og multiresistente bakterier

Definisjon

Definisjonen på multiresistente bakterier varier. Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA), vankomycin resistente enterokokker (VRE), multiresistente tuberkel-bakterier (MDRTB) og gramnegative stav-bakterier som danner bredspektrede betalaktamaser (ESBL/MBL) er de vanligste. Infeksjoner med disse bakteriene kan ikke behandles med vanlig antibiotika. Problemet da er at infeksjonene kan bre seg hos den enkelte og dessuten utgjøre et betydelig smitteproblem.

  • Personer med svekket immunsystem er spesielt utsatt. Det angår blant andre personer med immundempende revmatiske medikamenter mot revmatisk sykdom

Forekomst

ESBL («Extended Spectrum Beta-Lactamase») er funnet hos

  • Klebsiella-arter
  • E. coli-bakterier
  • Gramnegative tarmbakterier som kan produsere ESBL
  • Ulike salmonellaarter
  • Proteus mirabilis
  • Andre Enterobacteriaceae
  • Pseudomonas aeruginosa.

Bakterier som produserer ESBL har en betydelig høyere forekomst i noen land, særlig i Sør-Europa (Italia, Hellas), Afrika og Asia.

Smitte

Bakteriene smittes fra person til person, vanligvis via hender (kontaktsmitte) eller gjennom dårlig rengjort utstyr og felles kontaktpunkter.

Symptomer

Friske personer (helsepersonell) er oftest uten sykdomstegn (asymptomatiske), mens ved nedsatt immunforsvar, som ved immunsupprimerende anti-revmatisk behandling eller alvorlig annen sykdom, kan infeksjoner utvikle seg.

Diagnose

En tar bakterieprøver fra sår eller overflater der bakterier mistenkes. Mikrobiologisk laboratorium gjennomfører resistensbestemmelse påviser bakteriene ved dyrkning eller gen-tekniske metoder (PCR).

Behandling

Forebygging er svært viktig. God håndhygiene og bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er nødvendig. Rens sår med desinfiserende middel. Mat kokes, frukt skrelles. Infeksjoner må behandles ut fra resultatene av resistensundersøkelsene. Folkehelseinstituttet (i Norge) anbefaler følgende (pr 2016): Før eller ved innleggelse i sykehus anbefales det å ta prøve for ESBL-holdige bakterier av alle som:

  • Har vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden det siste året
  • Det siste året har vært innlagt i helseinstitusjon i Norge eller annet nordisk land der det (under det aktuelle oppholdet) var et utbrudd med ESBL-holdige bakterier
  • Har bodd sammen med person som har fått påvist ESBL-holdige bakterier det siste året
  • Tidligere har fått påvist ESBL-holdige bakterier
  • Ved alle sykehusinnleggelser i avdelinger som etter lokal vurdering karakteriseres som avdelinger med særlig mottakelige pasienter og/eller stor risiko for spredning, (f.eks. brannskade-avdeling, intensivavdeling, hematologisk avdeling, nyfødtintensiv og lignende)

Antibiotika: Det finnes i dag bare få grupper av betalaktam-antibiotika (gruppen karbapenemer og kombinasjonspreparat med betalaktam og betelektamase inhibitor for eksempel piperacillin-tazobactam) som ESBL-produserende bakterier er følsom for.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

  • Infiserte bør isoleres mot kontaktsmitte på enkeltrom med eget toalett
  • Det anbefales ingen spesielle tiltak eller restriksjoner for helsepersonell som er bærere av ESBL-resistens
  • Ved utbrudd i en helseinstitusjon bør det settes ned en lokal arbeidsgruppe som etterforsker utbruddet og vurderer smitteverntiltak. Disse tiltakene kan omfatte: opplæring av personale, pasienter og pårørende, smitteoppsporing, isolering av kontakter og screening av utvalgte pasientgrupper (men ikke av personale).

Krav til å melde infeksjon

Smittebærere og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre er meldingspliktig sykdom gruppe A til MSIS. Kriterier for melding er påvisning av

  • Enterobacteriaceae med redusert følsomhet for meropenem og påvist ESBLKARBA gener
  • Pseudomonas aeruginosa med redusert følsomhet for meropenem og påvist ESBLKARBA gener.
  • Acinetobacter spp. med redusert følsomhet for meropenem og påvist ESBLKARBA gener
  • Enterobacteriaceae, P. aeruginosa, Acinetobacter spp. isolater med nedsatt følsomhet for meropenem kombinert med andre fenotypiske funn forenlig med karbapenemase-produksjon, men som er negativ for kjente ESBLKARBA gener, skal undersøkes biokjemisk for karbapenemase-produksjon. Funnet skal meldes til MSIS (Norge) hvis karbapenemase-produksjon verifiseres i en validert biokjemisk assay.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved overføring av smittet pasient mellom helseinstitusjoner

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden