Definisjon
D-vitamin (kalsiferol) er viktig for å regulere kalsium- og fosfatbalansen i kroppen, og dermed også for skjelettet. Vi får D-vitamin gjennom kosten og ved at kroppen produserer det selv når huden utsettes for sollys. Personer med kronisk revmatisk sykdom har ofte lavere D-vitaminnivåer, blant annet på grunn av mindre soleksponering. Også redusert opptak fra tarmen (f.eks. ved Crohns sykdom) og økt tap via nyrene (f.eks. ved nefrotisk syndrom) kan føre til D-vitaminmangel. I befolkningen generelt er det innvandrere fra Sørøst-Asia og Nord-Afrika, samt eldre, som er mest utsatt for D-vitaminmangel. (referanse: Meyer HE, 2004). Det er usikkert om lave D-vitaminnivåer øker risikoen for revmatiske sykdommer som leddgikt (revmatoid artritt) og bindevevssykdommer (referanse: Holick MF, 2007). D-vitamin omdannes i nyrene til den aktive formen 1,25 dihydroksy-vitamin D3. Når vi måler D-vitamin i en blodprøve, måler vi 25-hydroksyvitamin D; 25(OH)vitamin-D.
Referanseområder
D-vitaminnivået i blodet bør være høyere enn 50 nmol/L (referanse. Dahl SR, 2014). Nivåer under 25 nmol/L regnes som lave, og under 12,5 nmol/L som alvorlig mangel. Forgiftning sees først ved nivåer over 374 nmol/L (referanse; Holick MF, 2007). Det skal altså svære doser til før forgiftning inntrer. Målemetodene for D-vitamin varierer og er ikke helt nøyaktige. Hvis det er tvil om behovet for D-vitamintilskudd, kan det være aktuelt å ta flere prøver. Rutinemessig måling av D-vitamin hos personer uten symptomer er ikke nødvendig.
Anbefalt inntak av D-vitamin
Anbefalinger for D-vitamininntak kan være vanskelige å sammenligne, da det brukes ulike enheter som IE (internasjonale enheter), nmol og mikrogram (µg) (mikrogram=mcg=μg). I Norge anbefales et daglig inntak på:
- 10 µg (400 IE) for voksne
- 20 µg (800 IE) for eldre over 75 år
- Dobbel dose for overvektige med BMI over 30
Naturlige D-vitamin kilder
- Kosthold: Fet fisk (sild, makrell og laks), smør, margarin og melk med tilsatt D-vitamin. En porsjon laks (150g) inneholder 24 μg vitamin- D, og en spiseskje tran inneholder 15 μg vitamin-D. Begge disse tilfører dermed tilstrekkelig dagsdoser med vitamin-D.
- Sollys: Sollysets evne til å forebygge rakitt (engelsk syke) ble påvist av legen Theobald Palm i 1890. Rakitt var en av de vanligste årsakene til fysisk utviklingshemming på den tiden. Sommersol: 5-15min/ på ansikt og armer eller 4 min på hele kroppen er tilstrekkelig et par ganger pr uke. D-vitamin nivået halveres på 5 uker. Midtsommers i Oslo gir ca. 20 minutter med helkroppssoling 15 000 IE D-vitamin. Solarium anbefales ikke på grunn av økt risiko for hudkreft (malignt melanom). (referanse: Moan, J & Juzieniene, A til Dagens Medisin 11.04.2013).
D-vitamintilskudd
Et økt inntak på 100 IE D-vitamin gir en økning i serumnivået på 2,5 nmol/L. Ved D-vitaminmangel (under 25 nmol/L) bør man starte med 10-20 µg (400-800 IE) daglig, og deretter kontrollere nivået etter 3-6 måneder (referanse: Dahl SR, 2014). En form for tilskudd kan være Nycoplus D vitamin (10 μg) (kostholdstilskudd som ikke står i «Felleskatalogen»). Divisun er et D-vitamin alternativ (på resept) der hver tablett inneholder 800 IE (20 μg).Ved symptomer på D-vitaminmangel kan man ta høyere doser de første ukene.
Personer som bruker kortison (prednisolon), bør ta tilskudd av kalsium 1000mg/ d og vitamin D 800IE/dag. Det kan også være aktuelt å måle bentettheten (med DEXA-scanner) for å utelukke benskjørhet/osteoporose. Kalsium (500mg) og D-vitamin (20 μg=800 IE) finnes som Calcigran Forte tyggetablett og i kapsler til å svelge (Kalcipos-Vitamin D).
Forgiftning med D-vitamin er uvanlig. En øvre grense på 4000 IE/dag regnes som trygt. Forgiftning sees ved inntak på mer enn 10 000 IE daglig (referanse: Rosen CJ, 2011). Dersom vitamin D inntaket er for høyt over tid, øker vitamin-D kalsiumnivået i blod/serum.
Hvis en på forhånd har sykelig forhøyede nivåer (for eksempel ved hyperparathyreoidisme) kan hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner oppstå. Måling av ionisert kalsium i serum (blod) og ved behov også parathormon (PTH) kan da være aktuelt.
D-vitamin og revmatisk sykdom
D-vitaminmangel (nivå under 20 ng/mL) øker risikoen for muskelsvakhet, skjelettsmerter og benskjørhet (referanse: Rosen CJ, 2011). Vitamin-D mangel forekommer ved kronisk nyresvikt, ved manglende soleksponering (mørkhudede særlig utsatt), feil ernæring og sykdommer som reduserer opptaket fra tarmen (for eksempel kroniske tarmbetennelser eller tarmaffeksjon ved revmatisk sykdom). Eldre personer trenger mer soleksponering enn yngre for å oppnå samme D-vitaminnivå (referanse: Holick MF, 2007).
Ved D-vitaminmangel hos barn sees rakitt (engelsk syke) som gir vekstforstyrrelser i skjelett. Tilsvarende er blant voksne osteomalasi (bløte knokler) og osteoporose (benskjørhet).
Noen studier tyder på at lave D-vitaminnivåer kan øke risikoen for sykdommer som multipel sklerose (MS), diabetes, revmatoid artritt (leddgikt), SLE, høyt blodtrykk, koronar hjertesykdom og dårlig helse (referanse: Autier P, 2014). Det er imidlertid ikke bevist at D-vitamintilskudd virker forebyggende (referanse: Pfotenheuer KM, 2017).
En har ikke funnet at D-vitamin reduserer revmatisk smerte eller hodepine blant personer som ikke har for lave utgangsverdier (referanse: Helsingen LM, 2015). Det spekuleres på om tilskudd av D-vitamin kan forebygge infeksjoner. En studie fra Tromsø fant imidlertid ikke sammenheng mellom selvrapportert luftveisinfeksjon og vitamin-D nivå hos voksne (referanse: Robertsen S et al 2013).
Svangerskap og D-vitaminnivå
Det er viktig å korrigere for lave D-vitaminnivåer før og under svangerskap, da mangel er forbundet med økt risiko for svangerskapskomplikasjoner. Det anbefales ikke å ta mer enn 600 IE D-vitamin daglig uten å kjenne kalsiumnivået i blodet, da for høyt kalsiumnivå kan gi fosterskader. Måling av kalsium og 25(OH)D i svangerskapet er derfor aktuelt. Et basisnivå på minst 50-75 nmol/l av 25(OH)D konsentrasjon anbefales (Endocrine Society, USA og The Institute of Medicine, USA).
Litteratur
- Holvik K, 2019
- LeFevre ML, 2018
- SR Dahl 2014
- LM Helsingen 2015
- RW Chesney 2012 (Hvordan solskinns-vitaminet ble oppdaget av Theobald Palm)