Entesitt-relatert barneleddgikt, psoriasisartritt og artritt ved kronisk tarmbetennelse hos barn. Reaktiv artritt hos barn. Juvenil spondyloartritt 4.5/5 (2)

Share Button

Definisjon

Entesitt-relatert artritt er en type barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA) som kjennetegnes ved leddbetennelse (artritt) i store ledd og betennelse i senefester (entesitt). Gutter i alderen 9-12 år rammes hyppigst. Entesitt-relatert artritt utgjør 10% av alle tilfeller av barneleddgikt. Det er ikke uvanlig at det finnes tilfeller av Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) hos nære slektninger.

Psoriasisartritt, også kalt psoriasisleddgikt, utgjør under 10% av tilfellene av barneleddgikt. I motsetning til entesitt-relatert artritt, er det dobbelt så mange jenter som gutter som rammes. Sykdommen starter vanligvis når barna er mellom 7 og 10 år gamle. De fleste har psoriasis i huden, selv om leddsymptomer kan oppstå før hudforandringene blir synlige. Det er også vanlig at foreldre eller søsken har psoriasis.

Kronisk tarmbetennelse (IBD) omfatter Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Blant disse er Crohns sykdom den vanligste hos både gutter og jenter. Begge tilstandene kan gi symptomer som ligner på entesitt-relatert artritt.

Reaktiv artritt er mindre vanlig hos barn enn hos unge voksne. Symptomene oppstår vanligvis noen uker etter en infeksjon i hals eller tarm og kan ligne på entesitt-relatert artritt. Tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av uker til måneder og har derfor en bedre prognose.

Symptomer

  • Leddbetennelse: Betennelse i knær, ankler eller hofter hos gutter over 6 år er typisk, men andre tilstander må utelukkes. Andre ledd kan også bli betente, og ofte angripes ett ledd av gangen (asymmetrisk artritt).
  • Ryggsmerter: Senere i forløpet (i tenårene) kan økende ryggsmerter og stivhet oppstå gradvis, spesielt om morgenen. Ryggsmertene og stivheten blir bedre ved aktivitet og verre ved hvile. Årsaken er betennelse i leddene mellom korsryggen og bekkenet (iliosakralledd).
  • Betennelse i senefester (enteser): Forekommer ofte i akillessenen på hælen, gjerne uten noen åpenbar utløsende årsak.
  • Akutt øyebetennelse (uveitt): Kan oppstå når som helst i sykdomsforløpet. Smerter når man ser mot lys og irritasjon kan forekomme, men øyebetennelse uten symptomer er ikke uvanlig hos barn. Varig nedsatt syn er en risiko. Barn med den genetiske vevstypen HLA-B27 er mest utsatt.

Undersøkelser

Entesittrelatert barneleddgikt (JIA)
Barneleddgikt (Entesitt relatert JIA) med artritt i iliosakralledd (piler i MR bilder). Herregods N, Pediatr Rheumatol Online J (2015). CC BY 4.0

Sykehistorien omfatter om det er andre i nær slekt som har Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), psoriasis eller Crohns sykdom / ulcerøs kolitt. Tegn på tidligere infeksjon, hvilke ledd som er påvirket og om det er tegn til forandringer i senefester, øyne, hud og tarm.

Klinisk undersøkes øyne, ledd, rygg, senefester og hud. Hovne fingre eller tær (daktylitt) kan sees. Ved psoriasisartritt kan det være negleforandringer («pitting» eller onykolyse) med eller uten psoriasis i huden.

Blodprøver: CRP og senkningsreaksjon (SR) er vanligvis forhøyet. Vevstypen HLA-B 27 forekommer hos de fleste med entesitt-relatert artritt, men også hos en del av befolkningen (8-10%) uten sykdommen i Sør-Norge og er enda vanligere i Nord-Norge. Resultatet må derfor tolkes med forsiktighet. «Revmaprøver» som CCP-antistoff og ANA slår vanligvis ikke ut.

Urinprøve forventes å være normal.

Bildediagnostikk. Ultralyd- og MR (magnet-resonans tomografi) av ledd kan vise tegn til artritt. Etter noen måneder med ryggsymptomer vil MR ofte vise tegn til betennelse. MR-forandringer i rygg og iliosakralledd hos barn må imidlertid tolkes med forsiktighet fordi normale vekstforandringer kan ligne betennelser. Før 13-14 års alder er resultatene usikre. MR-forandringer i ryggsøylen (utenom iliosakralledd) kan utvikle seg gradvis fra tenårene hos noen.

Øyelege. Ved mistanke om øyeproblemer bør barnet undersøkes av øyelege. En årlig screening anbefales også (vennligst se i kapitlet om oligoartikulær JIA) (referanse: Rodriguex-GArzia A, 2015)

Diagnosen

Diagnosen stilles basert på en grundig vurdering av sykehistorie, kliniske funn, laboratorieprøver og bildediagnostikk. Det kan også være nødvendig å observere sykdomsforløpet over uker til måneder, så diagnostisering tar ofte noe tid.

Behandling

  • Fysioterapi: For å bedre og opprettholde bevegelse, styrke og kroppsholdning. Annen tverrfaglig behandling kan også være viktig.
  • Medikamentell behandling:
    • Mange barn har god effekt av NSAIDs (ibuprofen, naproxen og andre) som brukes mot symptomer.
    • Dersom hovne ledd (perifer artritt), er leddpunksjoner og injeksjoner med kortison i form av Lederspan ofte nyttig.
    • Noen trenger også supplerende sykdomsmodifiserende behandling med metotreksat.
    • Også biologiske medikamenter som TNF-hemmere etanercept, adalimumab, infliximab blir brukt. Mot øyeaffeksjon (uveitt) har ikke etanercept effekt.

Spondyloartritt (spondyloartropati) hos voksne her

Litteratur

Barn med Revmatisk sykdom, BINDEVEVSSYKDOMMER.no


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden