Definisjon av autoimmun sykdom og autoimmunitet
Autoimmune sykdommer oppstår når kroppens eget immunsystem , som normalt skal beskytte oss mot skadelige inntrengere, feilaktig angriper kroppens egne celler og vev (autoimmunitet). Dette fører til en kronisk betennelse (inflammasjon) som ikke skyldes bakterier, virus eller andre mikrober. Blodprøver kan vise tegn på betennelse med forhøyet CRP (C-reaktivt protein) og senkning (SR). Ved mange autoimmune sykdommer produserer immunsystemet også spesielle proteiner kalt antistoffer, som retter seg mot kroppens egne strukturer.
Ulike autoimmune sykdommer
Det finnes mange ulike autoimmune sykdommer, og de varierer i hvilke organer som angripes og hvilke symptomer de gir. Ulike antistoffer kan også bidra til å skille mellom de ulike sykdommene.
Noen vanlige autoimmune revmatiske bindevevssykdommer:
Noen autoimmune vaskulittsykdommer (betennelse i blodårene):
- Behcets sykdom (sår i munn og kjønnsorganer, samt øyebetennelse)
- Eosinofil granulomatøs polyangiitt (EGPA)/Churg-Strauss vaskulitt (betennelse i små og mellomstore blodårer)
- Granulomatøs polyangiitt (GPA)/Wegeners granulomatose (betennelse i små og mellomstore blodårer)
- Henoch-Schönlein purpura / IGA-vaskulitt (betennelse i små blodårer)
- Polyarteritis nodosa (PAN) (betennelse i mellomstore blodårer)
- Takayasus arteritt (betennelse i store blodårer)
- Temporalis arteritt (betennelse i store blodårer)
Autoimmune leddsykdommer (artritt-sykdommer):
- Barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt, JIA)
- Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
- Psoriasisleddgikt
- Reaktiv artritt
- Revmatoid artritt (leddgikt)
Andre autoimmune sykdommer er: Autoimmun hepatitt (leverbetennelse), Crohns sykdom (betennelse i tarmen), Cøliaki (glutenintoleranse), Myasteni (muskelsvakhet), Multippel sklerose (MS) (påvirker sentralnervesystemet), Psoriasis (hudsykdom), Tyreoiditt (skjoldbruskkjertelbetennelse), Ulcerøs kolitt (betennelse i tykktarmen) og vitiligo (hvit hud).
Behandling av autoimmun sykdom
Noen autoimmune sykdommer behandles ved å dempe det overaktive immunsystemet med medisiner som kortison (prednisolon), immundempende legemidler (metotreksat, cyklofosfamid med flere, JAK-hemmere og biologiske legemidler). Dette beskytter de angrepne organene mot alvorlig skade.
Prognose
Alvorlighetsgraden av autoimmune sykdommer varierer. Noen er ufarlige og trenger ikke behandling, mens andre kan være livstruende og kreve intensiv behandling. Fastlegen gjør vanligvis de grunnleggende undersøkelsene og henviser til spesialist ved behov. De ulike autoimmune sykdommene behandles av forskjellige spesialister, avhengig av hvilke organer som er mest påvirket.
Litteratur
- Zimmermann KA, 2018 (Immune system, Lifescience)
- Wang L, 2015
- Murphy, Travers & Wa/port. Janeway’s Immunobiology. Garland Science.