Definisjon

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom omfatter en rekke ulike diagnoser som kan være enten akutte eller kroniske. Disse sykdommene starter før 16-årsalderen, men kan vare ved inn i voksenlivet. Barneleddgikt (JIA) er et eksempel på en slik sykdom. Til sammen er revmatiske sykdommer hos barn vanligere enn for eksempel kreft, men sjeldnere enn diabetes (referanse: Norsk barnelegeforening).

Symptomer

Revmatisk betennelse fører ofte til smerte og etter hvert nedsatt bevegelighet og styrke. Barn kan uttrykke smerte på andre måter enn voksne. Tegn på mistrivsel som irritabilitet, redusert appetitt og vekttap kan være tegn på smerte. Dersom hofter, knær, ankler eller føtter er påvirket, kan barnet halte eller være uvillig til å gå. Symptomene kan være mest fremtredende om morgenen. Selv om halting hos barn oftest skyldes ufarlige og forbigående årsaker, er det viktig å ikke overse alvorlige tilstander.

Undersøkelser

• Sykehistorie: Informasjon fra foreldre eller foresatte er viktig. Legen vil vurdere om barnet kan ha vært utsatt for utløsende faktorer som skade eller infeksjon. Symptomer som feber, utslett, smerter og vekttap er relevante. Ved feberepisoder er det viktig å vite hvor høy feberen har vært, om den varierer i løpet av døgnet, og om febertoppene etterfølges av normal temperatur. Tidspunkt for symptomstart og utvikling er også viktig. Hvis man er usikker, bør halting eller andre symptomer som varer over 10 dager undersøkes nærmere, eller tidligere hvis symptomene forverres eller er ledsaget av tretthet eller feber.
• Klinisk undersøkelse: Legen vil prøve å finne årsaken til symptomene, selv om det kan være utfordrende i starten. Leddsmerter (artralgi) må skilles fra muskelsmerter (myalgi), skjelettsmerter og leddbetennelse artritt (med varme, hovne ledd). Avhengig av barnets alder er knær, hofteledd eller føtter ofte utgangspunktet for undersøkelsen. Legen vil også se etter tegn på skade, feilstillinger, vekstforstyrrelser eller muskelsvakhet.
• Blod- og urinprøver: Blodprøver kan vise forhøyede nivåer av CRP (C-reaktivt protein), som er et tegn på betennelse eller infeksjon. Ved behov kan det tas flere prøver, inkludert senkning, hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, jernnivå, lever- og nyrefunksjonsprøver, samt spesifikke tester for revmatiske sykdommer (anti-CCP og ANA). Urinprøve kan også være relevant.
• Bildediagnostikk: Ultralyd eller MR kan brukes til å undersøke ledd og utelukke leddbetennelse. CT og PET/CT unngås så langt det er mulig på grunn av strålebelastningen.
• Vevsprøve (biopsi): Vevsprøver tas sjelden hos barn og unge med revmatiske sykdommer, men kan være nødvendig ved mistanke om spesifikke tilstander som hud- og muskelbetennelser (dermatomyositt), noen typer blodårebetennelser eller kreft.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvilken type revmatisk sykdom barnet har og hvor alvorlig den er. I tillegg til medisiner er fysioterapi ofte nødvendig ved kronisk sykdom for å opprettholde bevegelighet og styrke.

Medikamentell behandling:

• Betente ledd kan behandles med injeksjoner av kortison direkte i leddet. Dette har ofte langvarig effekt og gir få bivirkninger. Små barn behandles i narkose.
• Prednisolon (kortisontabletter) kan være effektivt, men brukes helst i korte perioder på grunn av mulige bivirkninger.
• Metotreksat er et vanlig legemiddel ved kronisk leddbetennelse som rammer flere ledd.
• Biologiske legemidler som TNF-hemmere kan være aktuelt hvis annen behandling ikke gir tilstrekkelig effekt.

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom omfatter en rekke tilstander som kan påvirke ledd, muskler, sener og andre deler av kroppen. Disse sykdommene kan variere i alvorlighetsgrad og kan være akutte eller kroniske.

• Leddsmerter hos barn: Vennligst les om leddsmerter hos barn i et eget kapittel her
• Barneleddgikt (Juvenil artritt (JIA): Barneleddgikt er en samlebetegnelse for flere typer leddbetennelser som oppstår før 16-årsalderen. Den vanligste formen er oligoartikulær JIA som rammer få ledd. Andre former inkluderer polyartikulær JIA, entesitt-relatert JIA og systemisk JIA.
• Spondyloartropatier er en gruppe revmatiske sykdommer som forårsaker betennelse i ledd, spesielt i ryggsøylen og bekkenet, samt senefester. Symptomer inkluderer kronisk stivhet, smerte og betennelse. Eksempler på spondyloartropatier er: Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), psoriasisleddgikt, reaktiv artritt, revmatisk manifestasjon ved Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt.
• Systemiske bindevevssykdommer hos barn og ungdom: Systemiske bindevevssykdommer kan påvirke flere organer og vev i kroppen. Noen eksempler er:
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE): Kan gi feber, utslett, leddbetennelser og påvirke blod og indre organer som nyrer.
  • Blandet bindevevssykdom/Mixed connective tissue disease (MCTD) (hovne fingre, leddbetennelser i hender og føtter, muskelbetennelse (myositt), hvite fingre (Raynauds fenomen) og spesifikke utslag i blodprøver (ANA og RNP-antistoff),
  • Dermatomyositt: hudutslett, ofte over øyne, knoker, hals og nakke, samt muskelsvakhet og kalkavleiringer under huden hos noen.
  • Sjøgrens syndrom (hovne spyttkjertler og lymfeknuter, tydelige utslag blodprøver som SSA evt. også SSB -antistoff)
  • Systemisk sklerose (sklerodermi) (hudforandringer, Raynauds fenomen). Blodprøver kan vise spesifikke antistoffer.
• Lineær sklerodermi og morfea: Begrensede former for sklerodermi som påvirker hud og underhud, men kan også føre til vekstforstyrrelser.
• Systemiske vaskulitter hos barn og ungdom: Systemiske vaskulitter er sykdommer som forårsaker betennelse i blodårene. Eksempler inkluderer: Kawasaki vaskulitt (en alvorlig tilstand med høy feber og sterkt påvirket allmenntilstand), Henoch-Schönlein vaskulitt/ gA vaskulitt (gir utslett/purpura, magesmerter og blod i urinen), Polyarteritis nodosa (PAN) hos barn, DADA2 mangel. Takayasus arteritt.
• Autoinflammatoriske Febersyndromer (periodiske febersyndromer)
• Andre tilstander: Det finnes også en rekke andre tilstander som kan gi ledd-, sene-, muskel- og skjelettplager hos barn og ungdom. Noen eksempler er:
  • Borrelia-artritt: Leddbetennelse utløst av flåttbitt. Typisk er ett hovent og noe varmt kneledd, men også andre ledd kan angripes.
  • Dysplasi: Medfødt hofteskade som kan føre til slitasjegikt (artrose) etter hvert.
  • Epifysiolyse (Slipped Capital Femoral Epiphysis): Forskyvning av lårbenets hode i hofteleddet, gir akutt hoftesmerte. Oftest angripes gutter i 10-14 års alder, særlig ved overvekt.
  • Haglunds hæl: En beinkul på baksiden av hælen som kan gi smerter og betennelse. Forkalkning utgående fra skjelettet (eksostose) bak på hælen, ovenfor festet til Akillessenen. De fleste som angripes er mellom 15 og 35 år. Årsaken er uklar. Ved Haglunds hæl skal det lite belastning til før også slimposebetennelse (bursitt) og Akilles-senebetennelse oppstår samme sted.
  • Idrettsskader: Overbelastningsskader som kan gi smerter og betennelse i muskler, sener og bein. De kan medføre osteocondritis dissekans, stressfraktur, “jumpers knee” eller «beinhinnebetennelse» (tibial periostitt).
  • Kreftsykdommer: Enkelte kreftsykdommer kan gi ledd- og skjelettsmerter, slik som Ewing sarkom, leukemi og osteosarkom.
  • Köhler I sykdom: (os navikulare i mellomfoten), Köhler II (Freibergs sykdom) er vevsdød i bensubstans i føtter (metatars 2 eller 3) 6-14 års alder.
  • Legg-Calve-Perthes sykdom; Vevsdød i lårbenet ved hoften (avaskulær nekrose) av ukjent årsak. Gutter i alderen 5-7 år angripes oftest (4x vanligere enn blant jenter).
  • Luksasjon (hoften gårut av ledd). Overbevegelighet disponerer, slik som ved Ehlers Danlos syndrom, Marfans syndrom, Hypermobilitet (overbevegelighet) og medfødt hoftedysplasi (små barn).
  • Magesmerter Kan stråle ut til hofter og gi smerter.. Eksempler er blindtarmbetennelse, nevroblastom og psoasmuskel-abscess kan gi smerte-utstråling til hofter.
  • Medfødte tilstander som kan gi knesmerter inkluderer kongenital diskoid lateral menisk og blødninger (hemartrose) ved blødersykdom (hemofili). Deformiteter i form av klumpfot, medfødt kort femur eller hofteledd-dysplasi.
  • Osteoblastom og osteoid osteom er godartende (benigne) skjelettforandringer.
  • Osteokondritt skyldes løst benlegeme, særlig i knær blant ungdom.
  • Osteomyelitt: Infeksjon i skjelettet. Kan være vanskelig å avgrense fra septisk artritt, selv om ledd ikke trenger være angrepet. Feber er vanlig, og lårbenet er vanligste lokalisering. Også ryggvirvler og andre deler av skjelettet kan angripes. En vanlig mikrobe er Staphylococcus aureus som kan nå skjelettet direkte via skade gjennom huden eller via blodbanen (bakteriemi, sepsis). Ved undersøkelse kan man påvise bløtdelshevelse og lokal ømhet.
  • Schlatters sykdom skyldes betennelse (inflammasjon) av ukjent årsak som angriper quadriceps-senefestet på leggen opp mot kneet.
  • Septisk artritt er en alvorlig leddinfeksjon forårsaket av mikroorganismer, oftest bakterier. Knær, hofteledd, sjeldnere andre store ledd, mellomstore ledd, ryggsøyle og små-ledd kan angripes. Feber er vanlig. Barnet avlaster angrepet ben ved at det holdes bøyd og all belastning unngås. Ved undersøkelse angrepne ledd er oftest hovene, over perifere ledd kan kjenne økt varme og noen ganger se rødhet. Vanligvis er ett enkelt ledd angrepet (monoartritt). Blant nyfødte og spebarn er Staphylococcus aureus vanligste bakterie, etterfulgt av streptokokker. En kronisk, lavgradig infeksjon med lav eller normal CRP i 3-36 måneders alder forårsakes av bakterien Kingella kingae. Også mykobakterier kan medføre lavgradig artritt. Blant seksuelt aktive ungdom vurderes om Neisseria gonorrhea eller reaktiv artritt etter klamydiainfeksjon foreligger.

Symptomer som kan skille septisk artritt fra serøs coxitt/ transient synovitt (referanse: Sawyer JR, 2009)

1. Kroppstemperatur (oralt eller øret) > 38.5° C
2. Barnet kan ikke belaste
3. Blodprøver med CRP > 20 mg/L, SR > 40 mm, leukocytter > 12.0 x109/ L)

• Severs sykdom: Betennelse bak hælen (apofysitt) hos barn i vekst.
• Skader (traumer) kan gi forbigående halting eller smerter. Ved mindre bløtdelsskader forventes normalisering i løpet av et par dager. Ved mistanke om større skader anbefales røntgenundersøkelser for å utelukke fraktur. Utelukk fremmedlegemer i fotsåler.
• Skoliose eller benlengdeforskjell kan også påvirke gangfunksjonen og medføre halting.
• Toddlers fraktur i nedre del av leggen ses oftest mellom 3 måneder og 9 års alder.
• Transistent synovitt/serøs coxitt er forbigående betennelse som kan oppstå i hofte- eller sjeldnere i kneledd. Det er den vanligste årsaken til halting hos barn, bortsett fra skader. Tilstanden skiller seg fra barneleddgikt ved at den er kortvarig og oftest rammer gutter mellom 3 og 8 år.
• Sykdommen bedres spontant etter 3-5 dager og forsvinner helt innen 1-4 uker. Feber er vanligvis ikke til stede. Den kan oppstå akutt noen uker til måneder etter en luftveisinfeksjon, men ofte uten observerbare forutgående symptomer. Vanligvis rammes ett hofteledd eller ett kne, og barnet begynner plutselig å halte. Allmenntilstanden kan være påvirket med lett feber, men barnet er mindre medtatt enn ved infeksiøs/septisk artritt.
• Prognosen er god, og symptomene forsvinner vanligvis av seg selv innen 7-10 dager. Symptomatisk behandling med paracetamol, naproxen eller ibuprofen kan være aktuelt i noen dager.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne og Ungdomsrevmatologi (NAKBUR)

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• revmakompendium.no