Barn og ungdom med revmatisk sykdom 4.5/5 (4)

Share Button
Barneleddgikt
Barn med revmatisk sykdom som barneleddgikt og andre revmatiske sykdommer angriper barn i alle aldre

Definisjon

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom omfatter en rekke ulike diagnoser som kan være enten akutte eller kroniske. Disse sykdommene starter før 16-årsalderen, men kan vare ved inn i voksenlivet. Barneleddgikt (JIA) er et eksempel på en slik sykdom. Til sammen er revmatiske sykdommer hos barn vanligere enn for eksempel kreft, men sjeldnere enn diabetes (referanse: Norsk barnelegeforening).

Symptomer

Revmatisk betennelse fører ofte til smerte og etter hvert nedsatt bevegelighet og styrke. Barn kan uttrykke smerte på andre måter enn voksne. Tegn på mistrivsel som irritabilitet, redusert appetitt og vekttap kan være tegn på smerte. Dersom hofter, knær, ankler eller føtter er påvirket, kan barnet halte eller være uvillig til å gå. Symptomene kan være mest fremtredende om morgenen. Selv om halting hos barn oftest skyldes ufarlige og forbigående årsaker, er det viktig å ikke overse alvorlige tilstander.

Undersøkelser

  • Sykehistorie: Informasjon fra foreldre eller foresatte er viktig. Legen vil vurdere om barnet kan ha vært utsatt for utløsende faktorer som skade eller infeksjon. Symptomer som feber, utslett, smerter og vekttap er relevante. Ved feberepisoder er det viktig å vite hvor høy feberen har vært, om den varierer i løpet av døgnet, og om febertoppene etterfølges av normal temperatur. Tidspunkt for symptomstart og utvikling er også viktig. Hvis man er usikker, bør halting eller andre symptomer som varer over 10 dager undersøkes nærmere, eller tidligere hvis symptomene forverres eller er ledsaget av tretthet eller feber.
  • Klinisk undersøkelse: Legen vil prøve å finne årsaken til symptomene, selv om det kan være utfordrende i starten. Leddsmerter (artralgi) må skilles fra muskelsmerter (myalgi), skjelettsmerter og leddbetennelse artritt (med varme, hovne ledd). Avhengig av barnets alder er knær, hofteledd eller føtter ofte utgangspunktet for undersøkelsen. Legen vil også se etter tegn på skade, feilstillinger, vekstforstyrrelser eller muskelsvakhet.
  • Blod- og urinprøver: Blodprøver kan vise forhøyede nivåer av CRP (C-reaktivt protein), som er et tegn på betennelse eller infeksjon. Ved behov kan det tas flere prøver, inkludert senkning, hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, jernnivå, lever- og nyrefunksjonsprøver, samt spesifikke tester for revmatiske sykdommer (anti-CCP og ANA). Urinprøve kan også være relevant.
  • Bildediagnostikk: Ultralyd eller MR kan brukes til å undersøke ledd og utelukke leddbetennelse. CT og PET/CT unngås så langt det er mulig på grunn av strålebelastningen.
  • Vevsprøve (biopsi): Vevsprøver tas sjelden hos barn og unge med revmatiske sykdommer, men kan være nødvendig ved mistanke om spesifikke tilstander som hud- og muskelbetennelser (dermatomyositt), noen typer blodårebetennelser eller kreft.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvilken type revmatisk sykdom barnet har og hvor alvorlig den er. I tillegg til medisiner er fysioterapi ofte nødvendig ved kronisk sykdom for å opprettholde bevegelighet og styrke.

Medikamentell behandling:

  • Betente ledd kan behandles med injeksjoner av kortison direkte i leddet. Dette har ofte langvarig effekt og gir få bivirkninger. Små barn behandles i narkose.
  • Prednisolon (kortisontabletter) kan være effektivt, men brukes helst i korte perioder på grunn av mulige bivirkninger.
  • Metotreksat er et vanlig legemiddel ved kronisk leddbetennelse som rammer flere ledd.
  • Biologiske legemidler som TNF-hemmere kan være aktuelt hvis annen behandling ikke gir tilstrekkelig effekt.

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom omfatter en rekke tilstander som kan påvirke ledd, muskler, sener og andre deler av kroppen. Disse sykdommene kan variere i alvorlighetsgrad og kan være akutte eller kroniske.

Barneleddgikt med artritt i flere fingerledd, polyartikulær type. Hahn YS, Korean J Pediatr (2010). CC BY-NC 3.0

Symptomer som kan skille septisk artritt fra serøs coxitt/ transient synovitt (referanse: Sawyer JR, 2009)

  1. Kroppstemperatur (oralt eller øret) > 38.5° C
  2. Barnet kan ikke belaste
  3. Blodprøver med CRP > 20 mg/L, SR > 40 mm, leukocytter > 12.0 x109/ L)
  • Severs sykdom: Betennelse bak hælen (apofysitt) hos barn i vekst.
  • Skader (traumer) kan gi forbigående halting eller smerter. Ved mindre bløtdelsskader forventes normalisering i løpet av et par dager. Ved mistanke om større skader anbefales røntgenundersøkelser for å utelukke fraktur. Utelukk fremmedlegemer i fotsåler.
  • Skoliose eller benlengdeforskjell kan også påvirke gangfunksjonen og medføre halting.
  • Toddlers fraktur i nedre del av leggen ses oftest mellom 3 måneder og 9 års alder.
  • Transistent synovitt/serøs coxitt er forbigående betennelse som kan oppstå i hofte- eller sjeldnere i kneledd. Det er den vanligste årsaken til halting hos barn, bortsett fra skader. Tilstanden skiller seg fra barneleddgikt ved at den er kortvarig og oftest rammer gutter mellom 3 og 8 år.
  • Sykdommen bedres spontant etter 3-5 dager og forsvinner helt innen 1-4 uker. Feber er vanligvis ikke til stede. Den kan oppstå akutt noen uker til måneder etter en luftveisinfeksjon, men ofte uten observerbare forutgående symptomer. Vanligvis rammes ett hofteledd eller ett kne, og barnet begynner plutselig å halte. Allmenntilstanden kan være påvirket med lett feber, men barnet er mindre medtatt enn ved infeksiøs/septisk artritt.
  • Prognosen er god, og symptomene forsvinner vanligvis av seg selv innen 7-10 dager. Symptomatisk behandling med paracetamol, naproxen eller ibuprofen kan være aktuelt i noen dager.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne og Ungdomsrevmatologi (NAKBUR)


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden