Definisjon
Sykdommer i ledd (leddsykdommer, artropatier) er en samlebetegnelse for en rekke tilstander som påvirker leddene i kroppen. Disse sykdommene kan variere i årsak, symptomer og alvorlighetsgrad, men felles for dem er at de kan forårsake smerte, stivhet og nedsatt bevegelighet.
Sykdomsårsaker
Sykdommer i ledd (leddsykdom, artropati) kan ha ulike årsaker, forløp og ramme i ulike aldre.
Symptomer på leddsykdommer
- Smerte: Varierer i intensitet og kan forverres ved bevegelse eller belastning.
- Stivhet: Nedsatt bevegelighet, spesielt om morgenen eller etter hvile.
- Hevelse: Oppstår når det er betennelse (artritt) i leddet.
- Varme: Økt temperatur i huden over leddet.
- Rødhet: Kan forekomme ved betennelse, spesielt ved infeksjon eller urinsyregikt.
- Nedsatt funksjon: Vanskeligheter med å utføre daglige aktiviteter.
Diagnose
Leddsykdommer påvises først og fremst ved undersøkelse hos lege. Diagnosen baseres på følgende:
- Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer, varighet, utløsende faktorer, familiehistorie og tidligere sykdommer.
- Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke leddene for hevelse, smerte, varme og bevegelighet.
- Bildediagnostikk: Røntgen, MR eller ultralyd kan vise skader og forandringer i leddene. Blodprøver: Kan avdekke betennelse, autoantistoffer eller andre tegn på sykdom. Leddpunksjon: Analyse av leddvæske kan identifisere infeksjon eller krystaller.
Behandling av leddsykdom
Behandlingen varierer avhengig av type leddsykdom og årsaken til denne.
- Smertelindring: Paracetamol og NSAIDs (ibuprofen, naproksen, diklofenak) er førstevalg. Opioider er vanedannende og unngås så langt som mulig.
- Fysioterapi: Øvelser for bevegelighet og styrke kan bedre funksjonen.
- Ergoterapi: Tilpasning av aktiviteter og hjelpemidler kan gjøre det lettere å utføre daglige gjøremål.
- Livsstilsendringer: Vektnedgang, regelmessig trening og et sunt kosthold kan bidra til å redusere smerte og forbedre funksjon.
- Sykdomsmodifiserende behandling (cDMARDs, bDMARDs, JAK-hemmere (f. eks. tofacitinib): Brukes ved revmatiske sykdommer for å dempe betennelsen og hindre leddskade.
- Kirurgi: Kan være aktuelt ved artrose i store ledd (hofte- og kneprotese) eller ved leddskade.
Artrose (slitasjegikt)
Vanligste leddsykdom, spesielt etter 60 års alder. Den oppstår når brusken i leddet gradvis brytes ned, noe som fører til smerte, stivhet og hevelse. Oftest fingerledd, hofter eller knær. Sykdomsårsaker kan være arv eller tidligere skader (håndball, alpint). Vennligst les mer om artrose på egen side her
Artritt (leddbetennelse)
Kan ramme både barn, ungdom og eldre. Det finnes ulike former for artritt. Her er noen av de mest aktuelle:
- Infeksiøs artritt (septisk artritt): Bakterier (vanligst), virus eller sopp kan infisere leddene og forårsake betennelse. Den kjennetegnes ved ofte sterke smerter varme og rødhet over det angrepne ledd (sjelden flere betente ledd). Feber og nattesvette kan forekomme.
- Revmatiske betennelsessykdommer (inflammatorisk revmatiske sykdommer)
- Leddgikt (revmatoid artritt) angriper typisk fingre, håndledd og føtter.
- Barneleddgikt (juvenil artritt) finnes i ulike former og forløp, vennligst se egne sider via lenken her
- Spondyloartritter
- Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt/aksial SpA) rammer rygg og ledd. Kroniske ryggsmerter.
- Reaktiv artritt Utløses ofte dager til uker etter en infeksjon, for eksempel klamydia eller mage-tarminfeksjon.
- Psoriasisleddgikt (psoriasisartritt): Kan ligne leddgikt, men de aller fleste har psoriasis
- Artritt ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Leddbetennelse knyttet til kroniske tarmbetennelser.
- Krystallartritter: Gir hissige, infeksjonslignende symptomer.
- Urinsyregikt: Vanlig med akutte sterke leddsmerter, rødhet og hevelse, ofte i stortå/podagra. Opphopning av urinsyrekrystaller i leddene.
- Kondrokalsinose: Kan ligne urinsyregikt. Opphopning av kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddene.
- Systemiske bindevevssykdommer: Kan ofte gi leddbetennelse
- Systemisk lupus erythematosus (SLE): Vanligst blant yngre kvinner. Kronisk betennelsessykdom som kan ramme hud, ledd, nyrer og andre organer.
- Sjøgrens syndrom: Vanligst blant kvinner.Rammer kjertler som produserer spytt og tårer, men kan også gi leddplager.
- Myositt: Angriper musklene mer enn ledd.
- Systemisk sklerose (sklerodermi): Stivhet og fortykkelse i hud og underhud kan gå utover leddenes funksjon.
- Blandet bindevevssykdom (Mixed Connective Tissue Disease (MCTD): En overlappende bindevevssykdom med trekk fra flere sykdommer. Ofte hovne («puffy») fingre.
- Stills sykdom blant voksne (Adult Stills): Kjennetegnes av feberanfall, men artritt er også vanlig.
Andre
- Sarkoidose: Kan føre til skader i ledd og kan ligne artrose i fingre.
- Polykondritt: Angriper vanligst ørebrusk, men også ledd kan rammes.
- Blødning i ledd (hemartosis): Vanligst etter skader, ved bruk av blodfortynnende legemidler (antikoagulantia) og hos blødere.
Henvisning til spesialist
Ved alle former for artritt bør man henvises til spesialist i revmatologi. Ved artrose i store ledd kan ortopeder vurdere behov for leddprotese. Infeksjon i ledd behandles ofte av ortopeder.