Definisjon
Sjekkpunkthemmere (immunologic check-point inhibitors, ICI, kontrollpunkthemmere) er en type immunterapi som brukes i økende grad i kreftbehandling. De hjelper kroppens eget immunsystem med å angripe kreftceller. Pr. 2019 ble over 40% av krefttilfellene vurdert for slik behandling (referanse: Haslam A, 2019). En ulempe er at revmatiske symptomer kan oppstå som bivirkninger, vanligvis noen uker etter behandlingsstart. Kortisonpreparater som prednisolon kan hemme eller oppheve effekten av sjekkpunkthemmere.
Hvordan virker sjekkpunkthemmere?
Immunsystemet vårt skal normalt skille mellom kroppens egne celler og fremmede celler, som bakterier og virus. Kreftceller oppstår fra kroppens egne celler, men immunsystemet skal gjenkjenne og ødelegge dem før de utvikler seg til kreft. «Sjekkpunkt-molekyler» er viktige i denne prosessen. Kreftceller kan imidlertid bruke disse sjekkpunktene til å skjule seg for immunsystemet. Sjekkpunkthemmere blokkerer sjekkpunktene slik at immunsystemet kan angripe og ødelegge kreftcellene.
En ulempe er at immunsystemet også kan angripe kroppens eget, friske vev, og forårsake autoimmune reaksjoner og sykdommer som ledd– og muskelsmerter, sjeldnere leddbetennelser (artritt), muskelbetennelser (myositt og polymyalgia revmatikalignende sykdom).
Det er Revmatologens oppgave er å kartlegge revmatiske symptomer og bidra til behandlingen i samarbeid mellom kreftlege (onkolog).
Eksempler på sjekkpunkthemmeree
- CTLA-4 hemmer (CTLA-4 = Cytogenic T-lymphocyte-associated protein 4): Ipilimumab (Yervoy)
- PD-1 hemmere (PD-1 = Programmed cell death protein 1): Pembrolizumab (Keytruda), Nivolumab (Opdivo).
- PD-L1 hemmere (Ligand-hemmere): Atezolizumab (Tecentriq), Avelumab (Bavenico), Durvalumab (Imfinzi)
Kreft som kan behandles med sjekkpunkthemmere
Dette er ikke en komplett liste, men noen eksempler på krefttyper som kan behandles med sjekkpunkthemmere:
- Hodgkins lymfom
- Lungekreft (Ikke-småcellet)
- Malignt melanom (hudkreft)
- Merkel celle hud kreft
- Nyrekreft
- Urinblærekreft
Revmatiske bivirkninger
Omtrent 10-20% av pasientene som behandles med sjekkpunkthemmere får immunrelaterte bivirkninger, og 5-10% får revmatiske symptomer og/eller sykdommer. Ledd– og muskelsmerter er vanligst. Leddbetennelse (artritt) oppstår hos 3-7% (referanse: Calabrese L, 2020). Forekomsten er noe høyere ved kombinasjonsbehandling med anti-CTLA4 og anti-PD1.
De fleste symptomene (80%) går over av seg selv i løpet av 1-3 måneder etter at kreftbehandlingen er startet. Færre enn 10% trenger behandling utover kortikosteroider (prednisolon) i en begrenset periode. Det er omdiskutert om effekten av sjekkpunkthemmere avtar under kortikosteroider (referanse: Paderi A, 2021), så behovet må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig å undersøke at symptomene ikke skyldes kreftsvulst eller spredning (metastaser).
Eksempler på revmatiske bivirkninger
Bivirkningene kan ligne på systemiske bindevevssykdommer, vaskulitter eller andre autoimmune sykdommer, men er ofte ikke helt typiske (referanse: *Le Burel EJC 82(2017) 34-44; Abdel-Wahab, 2016)
- Leddsmerter (artralgi) (vanlig,13%*)
- Leddbetennelser (artritt): Kan ramme både små og store ledd i armer og ben. Ligner revmatoid artritt (leddgikt). Forekommer hos mindre enn 1%*. Annen seronegativ artritt også hos mindre enn 1%*.
- Lupus nefritt (nyrebetennelse)
- Muskelsmerter (vanlig)
- Myokarditt (hjertemuskelbetennelse)
- Myositt-lignende sykdom
- Polymyalgia revmatika -lignende muskelsmerter med stivhet og betennelsesreaksjon (oftest høy CRP), forekommer hos mindre enn 1%*
- Psoriasisartritt hos mindre enn 1%*
- Ryggsmerter
- Sarkoidose hos mindre enn 1%*
- Sklerodermi-lignende symptomer (systemisk sklerose og non-systemisk sklerodermi)
- Sjøgrens syndrom-lignende tørrhet i øyne, munn og andre slimhinner
- Temporalis arteritt-lignende (sjelden)
- Vaskulitt hjernen (CNS-vaskulitt), encefalitt
Andre autoimmune bivirkninger
- Hud (vanligst)
- Psoriasis, annet utslett (med eller uten kløe)
- Erythema nodosum (knuterosen)
- Pemfigoid (blemmer)
- Vitiligo (pigmenttap)
- Hormoner/endokrinologisk
- Thyreoiditt (stoffskiftesykdom)
- Hypofysebetennelse
- Fordøyelse (Gastrointestinalt)
- Tykktarmbetennelse (Kolitt)
- Hepatitt (leverbetennelse)
- Lunge
- Pneumonitt (autoimmun lungebetennelse)
- Nerver / Nevrologisk
Tilbakefall av kjent revmatisk sykdom
Hvis du har en autoimmun revmatisk sykdom fra før, slik som leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisartritt, systemiske bindevevssykdom eller vaskulitt, kan sykdommen blusse opp under kreftbehandling med sjekkpunkthemmere. Omtrent en av tre opplever dette.
Undersøkelser
Sykehistorie; Kartlegging av aktuelle symptomer, tidligere sykdommer og kreftbehandling.
Klinisk undersøke: Undersøkelse av ledd, rygg, blodårer, muskler, hud, slimhinner, thyreoidea, spyttkjertler og nervesystem.
Blodprøver; CRP, senkning, blodceller, lever- og nyrefunksjonsprøver, CK, troponin-T, stoffskiftehormoner, autoantistoffer (ANA, ENA, anti-CCP, RF, ANCA m.fl.) og HLA-B27.
Urinprøve; stiks
Avføringsprøve (FeCal-test) på calprotektin ved mistanke om tykktarmbetennelse (kolitt)
Annet: ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) ved mistanke om myokarditt, MR av (lår)muskler og EMG vurderes hvis mistanke om myositt. EKG
Behandling av revmatiske bivirkninger
- Optimal kreftbehandling: Første prioritet er å sikre at kreftsykdommen får optimal behandling. Bivirkningene er ikke tegn på at kreftbehandlingen ikke virker. Personer med autoimmune bivirkninger kan ha bedre behandlingseffekt.
- Samarbeid: Godt samarbeid mellom kreftlege (onkolog) og revmatolog er viktig.
- Medikamenter: Ikke alle trenger medikamenter. Paracetamol og NSAIDs kan brukes mot ledd- og muskelsmerter. Kortison (prednisolon) kan brukes ved ledd- og muskelbetennelser. Ved utilstrekkelig effekt av prednisolon kan Hydroksyklorokin (Plaquenil), metotreksat, Azathioprin (Imurel) eller Mykofenolat (CellCept) vurderes. I alvorlige tilfeller kan biologiske legemidler være aktuelle.
- Fysioterapi: Tilpasset fysioterapi kan være nyttig, alene eller i kombinasjon with medikamenter.
Prognose
De fleste revmatiske bivirkninger er forbigående eller lar seg behandle, slik at kreftbehandlingen kan fortsette. Forløpet av kreftsykdommen påvirkes dermed ikke negativt. Over 90% blir kvitt de revmatiske bivirkningene over tid*.
Litteratur
- Calabrese L, 2020
- Brahmer JR, 2018 (ASCO guidelines
- Abdel-Wahab N, 2016
- Cappelli LC, 2017
- Kostine M, 2017
- Calabrese L, 2018
- Capelli LC, 2017
- Cancerresearch.com (immunterapi)
- Grans Kompendium i Revmatologi