Revmatoid artritt (RA)

Print Friendly
Share Button
Arthrite_rhumatoide(1)

Definisjon

Revmatoid artritt betegnes som «leddgikt» og forveksles i blant med artrose («slitasjegikt»), psoriasisgikt, urinsyregikt og revmatiske smertetilstander som fibromyalgi. Typisk for revmatoid artritt er imidlertid kronisk leddbetennelse (artritt) i flere ledd samtidig (polyartritt) og kroppen generelt er påvirket. Leddhevelser er ganske bløte å kjenne på, synlige og blodprøver viser typiske utslag (se nedenfor). Ikke alle har særlige leddsmerter, men stivhet i ledd er vanlig, også før hevelsene kommer til syne.

Forekomst

Symptomer

  • Uten spesiell foranledning merkes ved sykdomsstart at flere ledd virker stive, ømme, noe varme og hovne (artritt)
  • Særlig suspekt er vedvarende, tydelige hevelser i håndledd, fingerledd (grunnledd = ”knokene”) og forføttene (følelse av å ”gå på puter”)
  • Også knær, ankler, albuer, skuldre, kjeveledd og nakke angripes ofte. Fingrenes ytterledd (nærmest neglene) angripes ikke, utenom tommelen.
  • Typisk er at de samme leddene på begge sider av kroppen angripes, men ikke nødvendigvis samtidig (symmetrisk leddaffeksjon)
  • Ca 7% får «Revmaknuter» som er ufarlige, harde knuter under huden, ofte over strekksiden av albuer eller over fingre.

Diagnose

  • Diagnose må stilles av lege, fortrinnsvis en spesialist i revmatologi
  • Det vanligste er at almenlege/fastlege gjør en vurdering av symptomer, tar de aktuelle blodprøver og henviser til nærmeste revmatologisk avdeling eller til en praktiserende revmatolog
  • Spesialundersøkelser av ledd for å bekrefte diagnosen kan være
    • Ultralyd
    • MR
    • Røntgenbilder
  • Blodprøver er viktige. Nesten alle har noe forhøyet CRP og «blodsenkning» (SR). De fleste har også det mer typiske utslaget i anti-CCP-prøven (ACPA), også før sykdommen bryter ut.
  • I forskningssammenheng brukes spesielle kriterier for å stille leddgiktsdiagnose
  • Ved behandling av RA har det vist seg viktig å starte tidlig. Behandlingseffekten er da størst

Komplikasjoner

Feil diagnose? (lignede sydommer / differensialdiagnoser)

Behandling

  • Kortisoninjeksjoner

    • Hovne ledd kan tappes og injiseres med kortison som har god effekt, ofte i flere måneder. Likevel blusser sykdommen opp igjen. En kommer oftest ikke utenom immundempende medikamenter
  • Kortison / Prednison / Prednisolon

    • De første uker brukes ofte Prednisolon (kortison) i ganske lave doser fordi effekten kommer raskt (innen få dager)
  • Methotrexat

    • For å redusere bivirkninger på sikt legges gjerne et annet medikament til, oftest Methotrexate som tabletter en dag i uken eller en injeksjon (Metex). Effekten av Methotrexate forventes etter 6-8 uker. Methotrexate har bidratt til at personer med leddgikt gjennomsnitlig har mindre aggressiv sykdom enn tidligere
  • Andre sykdomsdempende legemidler

    • Det finnes en rekke andre medikamenter som i likhet med Methotrexate har effekt både på symptomer og på forløpet av sykdommen
    • Aktuelle medikamenter er (i alfabetisk rekkefølge) Arava (lefunomid), Enbrel (etanercept), Humira (adalimumab), Cimcia (certolizumab), Kineret (anakinra), Mabthera (rituximab), Metex (methotrexat), Orensia (abatacept), Plaquenil (hydroksyklorokin), Remicade (infliximab), RoActemra (tocilizumab). Du kan lese om disse enkelte medikamentene ved å klikke på navnene.

Henvisningen til spesialist

Journalskriving ved RA

Prognose

De aller fleste har effekt av Methotrexate som ofte oppfattes som «gullstandarden» i behandlingen. Likevel vil mange fortsatt ha aktiv sykdom som gir smerter og reduserer funksjonen på sikt. Ved å legge et «biologisk» mediakemnet, oftest en «TNF-blokker» (eks Remicade, Enbrel, Humira og andre), har ca 70% ytterligere behandlingseffekt.

RA forløper likevel svært forskjellig og responsen på behandlingen er også individuell. Likevel er forløpet generelt sett mye mildere nå enn før Methotrexate og de nyere medikamentene kom på markedet. En ser det blant annet på at behovet for leddoperasjoner er blitt kraftig redusert.

Svangerskap

EULAR anbefalinger

Guidelines, kriterier og diverse linker (EMEUNET)

Rettigheter ved revmatoid artritt (Norsk Revmatikerforbund)

Litteratur

Palm