Definisjon
Hypofosfatasi er en sjelden medfødt enzymdefekt (ALPL-gen) som medfører redusert nivå av alkalisk fosfatase (ALP) i blodet. Fordi ALP er essensiell i oppbyggingen av skjelettknokler og tannmineralisering er symptomer fra disse organene typisk. Sykdommen kan debutere kort tid etter fødsel eller i løpet av oppveksten. Enkelte mildere tilfeller blir diagnostisert i voksen alder og kan forveksles med revmatisk leddsykdom og osteoporose.
Forekomst
Hypofosfatasi / hypofosfatasemi er en sjelden sykdom. Antall nye tilfeller i Europa årlig er mellom 1:100.000 og1:300.000 levende fødsler. Forekomst (prevalens) av den mindre alvorlige voksen-formen (se nedenfor) er mye vanligere og beregnet til mellom 1:3000 og 1:508 i ulike befolkninger (referanse: Tournis S, 2021).
Symptomer på hypofosfatasemi
Hypofosfatasi kan deles inn i seks forskjellige former, basert på ulik alder ved sykdomsdebut, alvorlighetsgrad og kliniske kjennetegn. 1) En godartet (benign) form påvises i svangerskap ved korte armer og ben hos fosteret, men bedres allerede i slutten av svangerskapet og hos barnet etter fødsel. 2) Perinatal form påvises i slutten av svangerskap (ved ultralyd) eller kort tid etter fødsel. Det påvises misdannelser i skjelettet med skjeve armer og ben. Også nervesystemet kan påvirkes. Prognosen er svært dårlig dersom behandling uteblir. 3) En infantil form viser seg en tid etter fødsel med redusert ernæringstilstand og skjelettforandringer etter hvert. 4) Barne-form deles i en mild med små forandringer og god prognose og en alvorlig type. De aller fleste får symptomer innen ungdomsalder. 5) Voksen-form er vanligvis mildere enn barne-formen, men manifestasjonene varierer. De fleste får smerter skjelett og muskler i rygg og ben. Økt risiko brudd foreligger. Benmassen kan være lav, normal eller høy. Hodepine, søvnvansker og utmattelse forekommer. 6) Odontologisk type er den vanligste formen for hypofosfatasi. Den begrenses til tennene som kan skades betydelig (se foto). Differensialdiagnoser er blant annet skjørbuk (vitamin C-mangel), alvorlig periodontitt, hypofosfatemisk rakitt, histiocytose og ulike syndromer.
Generelt bør man vurdere tilstanden når barn har bevegelsesproblemer (motorisk utviklingsforstyrrelser) og påfallende problemer i kroppsøving, sport og fysisk trening. Tilsvarende dersom barn mister melketennene for tidlig og små barn med sen lukning av fontaneller. Den store fontanellen (fremre del av skallen) lukker seg først i 8. leveår (normalt innen 1-2 års alder). Redusert lengdevekst ses etter hvert. Gjentatte benbrudd som stressfrakturer uten store belastninger (maratonløp) i voksen alder. Utvikling av kondrokalsinose og kalk-innlagringer kan være komplikasjon.
Undersøkelser
Symptomer under observasjon i oppveksten (eller ved ultralyd allerede før fødsel) kan gi mistanke om sykdommen.
Klinisk ses feilstillinger og svakhet i skjelettet hos ufødte, nyfødte, barn eller voksne, avhengig av hvilke former som foreligger (se ovenfor)
Blodprøver vil vise lav alkalisk fosfatase (ALP). Ekstremt lave ALP-verdier er forbundet med dårlig prognose. Gentester kan bekrefte diagnosen.
Behandling
Klassisk behandling går ut på å redusere symptomene. Behandlingen tilpasses typen hypofosfatasi som foreligger. Det finnes effektiv, men kostbar behandling ved at det manglede proteinet asfotase alfa (Strensiq) tilføres (1mg/kg kroppsvekt daglig) som subkutan injeksjon. For nærmere informasjon vises til oversiktslitteratur, slik som Tournis S, 2021.