Leddsmerter, hovne ledd og revmatisk sykdom 4.43/5 (40)

Sist oppdatert: 3/11/24
Share Button
Leddsmerter kan være tegn til revmatisk sykdom

Leddsmerter hos voksne

Definisjon. Leddsmerter, eller revmatiske smerter i ledd, kan oppstå med eller uten hevelse. Smerter uten hevelse (artralgi) er vanligere og kan ramme få eller mange ledd, være akutte eller kroniske. Årsaken er ofte ufarlig, men kan i noen tilfeller være et symptom på en mer alvorlig underliggende sykdom.

Årsaker. Leddsmerter kan ha en rekke ulike årsaker, fra ufarlige tilstander til mer alvorlige sykdommer. Noen vanlige årsaker inkluderer:

  • Artrose: Slitasjegikt som rammer leddbrusk og er vanlig hos personer over 40 år. Fingerledd, hofter og knær er ofte rammet.
  • Artritt: Leddbetennelse med smerte, hevelse, stivhet og varme i ledd. Kan ha ulike årsaker, som autoimmune sykdommer, infeksjoner eller skader.
  • Senebetennelse: Betennelse i en sene, ofte forårsaket av overbelastning. Kan gi smerter og hevelse i området rundt leddet.
  • Muskelkramper: Ufrivillige sammentrekninger i musklene som kan gi akutte smerter.
  • Skader og overbelastning: Kan forårsake smerte, hevelse og stivhet i ledd.
  • Systemiske sykdommer: Visse sykdommer, som diabetes, psoriasis og stoffskiftesykdommer, kan gi leddsmerter som et symptom.

Undersøkelser

  • Sykehistorie. Varighet og type smerte, lokalisering, hevelse, stivhet, andre symptomer, arvelig disposisjon, tidligere sykdommer og medisinbruk.
  • Klinisk undersøkelse. Observasjon av ledd, bevegelsesutslag, tegn til betennelse, styrke og stabilitet.
  • Laboratorieprøver: kan omfatte senkningsreaksjon (SR), CRP, leukocytter med diff.telling, trombocytter, perifert blodutstryk, hemoglobin (Hb), TSH, T4, ferritin, kalsium, fosfat, serum elektroforese og antistoffer (for eksempel anti-CCP, ANA, ANCA).
  • Bildediagnostikk kan omfatte ultralyd–, røntgen eller MR-undersøkelser av ledd.
  • Vevsprøve (biopsi): I sjeldne tilfeller kan vevsprøve fra leddhinner være nødvendig for å stille en diagnose.

Behandling

Behandling av leddsmerter avhenger av den underliggende årsaken. Noen vanlige behandlingsformer inkluderer:

  • Hvile og avlastning: Ved akutte smerter og betennelse.
  • Smertestillende: Paracetamol, NSAIDs (f.eks. ibuprofen) eller opioider (ved sterke smerter).
  • Betennelsesdempende medisiner: Kortikosteroider eller immundempende medisiner (ved autoimmune sykdommer).
  • Fysioterapi: Øvelser for å styrke muskler, forbedre bevegelighet og redusere smerte.
  • Kirurgi: I noen tilfeller, for eksempel ved avansert artrose eller skader.

Viktig informasjon: Kontakt lege dersom leddsmertene er intense, langvarige, eller hvis du har andre symptomer som feber, hevelse, muskelsvakhet eller lammelser. Det er viktig å finne den underliggende årsaken til leddsmertene for å få riktig behandling. Behandling av leddsmerter er ofte langvarig og krever tålmodighet.

Sykdommer med leddsmerter

–Leddsmerter (uten hevelse / uten artritt), artralgi

  • Blodsykdommer. hemokromatose, leukemier)
  • Chikungunya virus forårsaker tropesykdom overført via mygg. Utslett, akutt feber og sterke leddsmerter er typisk. Overgang til leddhevelser/artritt forekommer i forløpet.
  • Cøliaki kan medføre tarmplager, vekttap, utslett, varierende leddsmerter, sjeldnere leddhevelser.
  • Dengue-feber er en virus-tropesykdom overført via mygg. Høy feber, svetteanfall, utslett, hovne lymfeknuter, sterke muskel og leddsmerter («break bone fever»).
  • D-vitamin (25-OH-Vitamin D) lav, parathormon høy (sekundær form ved D-vitamin mangel).
  • Fabrys sykdom: Smerte i ekstremiteter hos barn og ungdom, feber, utslett mellom navle og lår, svette, diare, nerve-symptomer, osteoporose, osteonekrose og Raynauds-fenomen. X-bunden genetisk arv.
  • Fibromyalgi. En vanlig tilstand. Kvinner er 10 x hyppigere angrepet enn men. Daglige smerter i ledd, muskler og senefester i begge armer, ben og i nakke eller rygg. Ofte varierende løs og hard avføring og følelse av oppblåst mage. Redusert søvn og økt slitenhet. Normale blodprøver.
  • Fot-smerter er omtalt på egen side.
  • Frozen shoulder (adhesiv kapsulitt) medfører tilstivning i skulder etter smertefull senebetennelse.
  • Gauchers sykdom (og andre lysosomale avleiringssykdommer) debuterer ofte i barnealder. Sterke skjelettsmerter, leddsmerter ofte med leddhevelse, nedsatt antall røde blodlegemer (anemi) og blodplater (trombocytopeni) og henfall av benvev (avaskulær nekrose) forekommer. Forstørret milt og lever, samt redusert vekst er vanlig.
  • Hemokromatose og hemosiderose kjennetegnes ved overskudd av jern, høyt hemoglobin og ferritin i blodprøve. lever- og bukspyttkjertel kan angripes, hudpigmentering.
  • Hepatitt B eller Hepatitt C medfører vanligvis økte leverenzymer og utslett i antistoff-tester.
  • HIV kan mistenkes ved aktuell sykehistorie og ved en blodprøve.
  • Hofte og bekkensmerter er omtalt på egen side.
  • Hypermobilitetssyndromet er overbevegelige ledd og rygg.
  • Knesmerter er omtalt på en egen side.
  • Kreftsykdom (paraneoplastisk syndrom). Forstyrrelser i kalsium-nivå (høyt kalsium og lav PTH i blod) og annet som indirekte medfører leddsmerte, vanligvis uten hevelse i ledd.
  • Osteonekrose (avaskulær bennekrose). Rask ødeleggelse av bensubstans. Hofter, skuldre, håndledd, ankler. Risiko foreligger ved Alkoholisme, Dykker sykdom («caisson disease»), Prednisolon (kortison) mer enn 20 mg/dag kan utløse osteonekrose, Systemisk lupus erythematosus (SLE).
  • Parathyreoidisme (overfunksjon i bi-skjoldbruskkjertelen). Calcium og parathormon er forhøyet (primær form).
  • Senebetennelser (etter overbelastning, normale blodprøver). Akillessener (hælen), albuer, skuldre, håndledd. De Quervain syndrom. Smerter og lett hevelse ved håndledd og langs sener på en underarm.
  • Sepsis (blodforgiftning). Rask utvikling av alvorlig infeksjon
  • Serumsyke (hypersensitivitets syndrom)
  • Sjekkpunkthemmere brukes i kreftbehandling.
  • Slimposebetennelse (bursitt), ofte ved albuer og knær. Hovent over leddet (Prepatellær bursitt i kne). Infeksjon i noen tilfeller (behov for antibiotika). Ved infeksjon er CRP (i blodprøve) forhøyet.
  • Stoffskiftesykdom (oftest hypotyreose, lavt stoffskifte). Kvinner hyppigere enn menn. Blodprøve-tester (TSH, f-T4). ANA (og anti-TPO) kan slå ut (TRAS ved hypertyreose /Graves sykdom).

–Hovne ledd, artrose og artritt

Ett eller flere ledd er hovne, ømme og huden over leddet er ofte varm. Vanligvis er allmenntilstanden påvirket (slapp, nattesvette, febertendens). Ved klinisk undersøkelse er også bevegeligheten redusert.

Blodprøver viser oftest forhøyet CRP, Senkningsreaksjon (SR) og trombocytter (blodplater) ved leddbetennelser, men er normale ved artrose (se nedenfor). Lever-, nyre- og stoffskifte-prøver, «revmaprøver» inkludert a-CCP, ANA og ANCA, samt urinsyre og en urinprøve (stiks)

Bildediagnostikk med ultralyd- og / eller MR-undersøkelser viser typiske forandringer i angrepne ledd (CT og/eller røntgen viser ikke tidlige ledd-forandringer).

Noen sykdommer med leddhevelser (alfabetisk rekkefølge):

  • Adult Stills sykdom (høy og varierende feber, artritt, utslett ved feber, høy CRP og ferritin i blodprøve).
Leddsmerter kan ha forskjellige årsaker
  • Artrose ses fra 40-års alder. Fingre angripes med smerter, særlig etter belastning. Det ses benet fortykkelse ved endeledd (DIP-ledd), mellom-ledd (PIP-ledd) og tomler. Tær rammes, særlig stortås grunnledd, hallux valgus. Hofter med smerter med utstråling mot lysken, redusert rotasjon i leddet. Knær med smerter og hevelse ved- og etter belastning. Tidligere skader er disponerende. Røntgen-undersøkelser viser typiske forandringer. Ingen utslag i blodprøver. Mer om artrose, vennligst les mer på egen side om artrose.
  • Artritt kjennetegnes ved smerte, stivhet, økt varme og hevelse i ledd. Ulike årsaker.
  • Bindevevssykdommer, systemiske, autoimmune (ANA-test, andre symptomer)
  • Borrelia-infeksjon (Lymes disease) (uker-måneder etter flåttbitt, oftest et hovent kne, forhøyet IgM-borrelia-antistoff i blodprøve, borrelia ved PCR undersøkelse av leddvæske)
  • Familiær Middelhavsfeber (Etnisk fra Middelhavslandene og Nord-Afrika, familiehistorie, akutte selvbegrensende anfall med artritt og betennelse i hjertepose (perikarditt) og lungehinner (pleuritt).
  • Granulomatose med arteritt (GPA/Wegeners granulomatose) vaskulitt. (PR3 -ANCA+, bihuler, nyrer, lunger angripes).
  • Infeksjon / septisk artritt (sterke smerter, varmt og rødt ledd, feber, ofte bare ett ledd). Leddvæske-undersøkelser, blodprøver viser infeksjon.
  • Kondrokalsinose («pseudogikt», Urinsyregikt-lignende anfall, Eldre personer, Normal urinsyre i blodprøve)
  • MCTD (Bindevevssykdom, RNP antistoff, hovne hender, Raynauds fenomen)
  • Myositt er preget av muskelbetennelse (CK er høy, muskelsvak), men leddbetennelser i fingerledd og andre forekommer.
  • Psoriasisartritt Omtrent 5-10% av dem med psoriasis i huden får hovne, betente ledd.
  • Reaktiv artritt oppstår ganske akutt med hovne, smertefulle ledd få uker etter bakterieinfeksjon i tarm eller urinveier. Clamydia, Yersinia, Salmonella, Campylobacter med flere. Knær og ankler angripes oftest.
  • Revmatoid artritt (RA) (leddgikt) preges oftest av hovne fingre og føtter, håndledd og ankler). Gradvis økende symptomer. Anti-CCP (ACPA-antistoff) er oftest forhøyet i blodprøve, nære slektninger med RA (Referanse: van Steenbergen HW, 2017, EULAR definition). Smerter i fingrenes grunnledd (MCP-ledd). Morgenstive ledd i minst en time og mest smerter om morgenen. Vanskelig å lukke hånden. Smerter hvis en trykker på tvers av MCP-leddene.
  • Sarkoidose (Løfgrens syndrom): hovent i begge ankler, erythema nodosum / knuterosen og hovne lymfeknuter i begge lungehilus.
  • Sjøgrens syndrom preges av kronisk tørre øyne og tørr munn, oftest hos kvinner. Smerter i ledd og muskler er ikke uvanlig, men leddhevelser er sjeldnere.
  • Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) smerter og hevelser i fingerledd er vanligvis kombinert med eksem i ansikt eller på kroppen. Nyrer, lungehinner og hjerte (indre organer) kan angripes. Alle har tydelig utsalg i ANA-test i blodet.
  • Systemisk Sklerose (sklerodermi) kjennetegnes ved «likfingre»(Raynauds fenomen), stram hud, oftest på fingre. Leddhevelser er sjeldnere.
  • Tarmbetennelser, kroniske. Omtrent 20% har leddsmerter, 3-4% får leddhevelse (artritt). Smerte og diare-plager ved (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom; kne- og ankel-artritt vanligst, særlig når tarmen er dårlig. Økt forekomst av Bekhterevs sykdom med ryggsmerter og stivhet.
  • Tuberkulose kan forårsake store leddskader/osteomyelitt (tross relativt lite smerter).
  • Urinsyregikt angriper oftest menn og kan utløses av kronisk nyresvikt, etter mye alkohol eller store måltid. Brå start (timer), intens smerte, ofte i stortåens grunnledd (podagra). Urinsyre og CRP er typisk forhøyet i blodprøve.
  • Urtikariell vaskulitt kjennetegnes ved brennende elveblest eller purpura med små-blødninger i huden.
  • Vaskulitt i hud og andre organer kan medføre leddsmerter og lette hevelser.
  • Virus-artritt med smertefull betennelse i ledd kan forårsakes av ulike virus, hvorav Parvovirus B19 -infeksjon kan ligne Revmatoid artritt, men med god prognose.
  • Whippels sykdom kan begynne med varierende leddbetennelser (artritt) flere år før kroniske tarmplager og vekttap utvikles.

Synovitt er revmatisk betennelse inne i et ledd eller en seneskjede (tenosynovitt) og diagnostiseres egentlig ved vevsprøve (biopsi). Det er flere årsaker til synovitt (for eksempel infeksjon og gjentatte skader), men begrepet brukes ofte synonymt med artritt (ledd) og tenosynovitt (sene). Les mer her (Artritt)

Mer om artritt, vennligst les mer på egen side om artrittsykdommer

Leddsmerter hos barn

Denne siden har hatt 4 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden