Senebetennelse 4/5 (3)

Share Button
Senebetennelse
Senebetennelse i Achillessenen. Durey A, Yonsei Med. J. (2010), CC BY-NC 3.0

Definisjon

Senene er som snorer eller liner som forbinder muskler med skjelettet. Når en bøyer, strekker eller griper, glir senene mange steder gjennom egne kanaler (seneskjeder). Betennelse kan oppstå der senene festes i skjelettet (entesitt/entesopati), omkring senene (peritendinitt), i seneskjedene (tendovaginitt) og i selve senen (tendinitt). Ved tendinose er senen smertefull, men uten tegn til betennelse og ved tendinopati kan slitasje og skade foreligge i senen. I hender og føttene der avstanden mellom forankringen i skjelettet (fingre, tær) og musklene er lang (i underarmer og legger), er seneskjedene spesielt utsatt for overbelastning og senebetennelse oppstår. Sjeldnere foreligger samtidig leddsykdom (artritt), bindevevssykdom eller vaskulitt.

Senebetennelser ses ofte omkring ledd: Skuldre, albuer, håndledd, hofter, knær og ankler / Achilles sener.

Forekomst

Skader på sener og seneskjeder har antakelig økt i den generelle befolkningen over de siste 20 år, og de vanligste årsakene har endret seg. Mens tendinopati tidligere mest var relatert til fysisk tungt yrke eller hard arbeid i hjemmet, ses tilstanden nå mest ved sport og trening eller overbelastning ensidig arbeid ved PC (referanse: Hopkins C, 2016). I tillegg ses tendinopati ved mange revmatiske sykdommer. Skulder-tendinopati er vanligst med en prevalens på 10%, etterfulgt medial- og lateral epikondylitt i albuer, tendinopati i patellar-, gluteal- og  Akillessenene.

Sykdomsårsak

Overbelastning i forbindelse med ensidig arbeid eller sport og trening er de vanligste årsak til senebetennelser. Også autoimmune revmatiske sykdommer i ledd, særlig leddgikt (revmatoid artritt) og bindevevssykdommer kan medføre senebetennelser. Infeksjoner er sjeldne årsaker. Også enkelte antibiotika (ciprofloxacin) kan utløse senebetennelse.

Symptomer på senebetennelse

Senebetennelser ved overbelastning er smertefullt, særlig ved enhver bevegelse og ved trykk mot senen. Symptomene varer over flere uker. Ved samtidig revmatisk leddsykdom (som leddgikt) kan senene være hovne uten særlig smerte. Ved infeksjon (sjelden) foreligger samtidig andre infeksjonstegn som feber, nattesvette. Rødhet og økt varme kan forekomme. Krepitasjon («kram snø») kan kjennes noen ganger.

Undersøkelser

Sykehistorie. Typisk sykehistorie omfatter nye arbeidsrutiner, treningsøkter, skader, medikamenter inklusiv antibiotika og hvorledes symptomene påvirker den daglige aktiviteten.

Klinisk gjøres en vurdering av ledd, muskler og rygg med tanke på andre sykdomstegn spesielt ledd- og ryggbetennelse (spondyloartritt og artritt). Ømhet ved trykk. Rødhet og økt varme over senen observeres ved spesielt hissig betennelse eller (svært sjelden) ved infeksjon i senen. Krepitasjon (kram snø) kan iblant kjennes. I noen tilfeller er kliniske tester som kan provosere frem smerte og bildediagnostikk nyttig. Vanligvis er klinisk undersøkelse tilstrekkelig for å diagnostisere senebetennelse.

Blodprøver kan vise tegn til betennelse ved entesitt eller tendinitt relatert til revmatisk betennelsessykdom. Ved andre former for senebetennele forventes normale blodprøver. Utredningsprøver kan omfatte CRP, SR, leukocytter med differensialtellinger, glukose, anti-CCP og HLA-B27.

Bildediagnostikk. Vanlige røntgenbilder kan vise nedslag av kalk ved kronisk senebetennelse. Røntgen er ellers bare nyttig for å utelukke brudd ved skade eller stressfraktur/mikrofraktur, særlig blant maraton-løpere, eller leddskade ved kronisk artritt eller artrose. Ultralyd- og MR-undersøkelser ved tendinopati påviser mellom 60% og 80% av tilfellene, hvorav treffsikkerheten ved ultralyd er avhengig av undersøkerens erfaring (Docking SI, 2015).

Lignende tilstander / Differensialdiagnoser

Compartment syndrom, slimposebetennelse (bursitt), karpal tunnel syndrom, traume, urinsyregikt, kondrokalsinose, håndinfeksjon, reaktiv artritt, rotator-cuff skade.

Behandling av senebetennelse

Senebetennelser etter overbelastning behandles i første omgang med ved avlastning. En skal unngå bevegelser som utløser smerten. Støtteskinner (ortoser) og andre hjelpemidler kan være nødvendig i et par uker. Samtidig må utløsende årsak unngås. Ibux gel eller Orudis gel som smøres på og masseres inn i huden over senebetennelsen kan være nyttig når betennelsen er like under huden. Mot smerter kan lette smertestiillende tabletter være nødvendig. I tidlig sykdomsfase kan kortisoninjeksjon være nyttig, men også med risiko for bivirkninger (Coombes BK, 2010). Dersom bakenforliggende revmatisk sykdom er årsaken, er tilpassede øvelser for å hindre forvoksninger og varig stivhet viktig. Ellers er tiltakene som nevnt ovenfor. Infeksjon må behandles med penicillin eller andre antibiotika. Ved kronisk senebetennelse er tilpasset fysisk trening og tøying nyttig. Det er uklart om lokal påført NSAIDs eller nitroglyserin krem, ultralyd-behandling og injeksjon av egnet trombocyttrikt plasma (PRT) forkorter sykdomsforløpet. Forskning etterspør supplerende, bedre undersøkelser på dette området (Luciana De Michelis Mendonça, 2020) (Moraes VY, Cochrane Database Syst Rev. 2014).

Prognose

Senebetennelser går vanligvis over i løpet av 3-6 måneder. Enkelte varer imidlertid lenger. På sikt vil de nesten alle bli smertefrie og få tilbake normal funksjon.

Litteratur

Denne siden har hatt 6 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden