Hud ved SLE

Print Friendly
Share Button

By Doktorinternet - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=36008045

Forskjellige typer utslett i huden og munnhulen forekommer hos opptil 80%, og er sammen med plager fra ledd, muskler og sener de vanligste sykdomstegn ved SLE. Hud: 20% ved debut, 50-70% senere (ref Sontheimer RD 1996)

Mucocutant utslett angriper hud og slimhinner hos 70-80%. I munnhulen forkommer slimhinneforandringer hos 25-45%. Orale ulcerasjoner 28%, og kan være svært forskjellige. Lepper, tannkjøtt, innsiden av kinn og gane kan få forandringer.

Sommerfugl utslett påvises på begge kinn og over neseryggen. Utberedelsen minner om formen til en sommerfugl. Omtrent 50% med SLE opplever utslettet, vanligst etter påvirkning av sol. Huden føles varm og er litt hoven. Utslettet varer i timer eller dager og kommer ofte igjen. Tilstander som ikke er forbundet md SLE, men som gir lignende forandringer er rosacea, seborrhe, flushing, atopisk- eller kontakteksem.

Med soleksem mener en utvikling av utslett etter å ha væt i solen. Det forekommer hos hele 60-100% med SLE. Blonde, blåøyde personer med en lys hudtype er met utsatt. Antistoffet SSA disponerer.

Subakutt kutan LE forekommer hos omtrent 10% med SLE, men tilstanden finnes, i likhet med discoid lupus, også uten SLE. Typisk start er små rødlige, lett skjellende punkter som utvikler seg til enten psoriasislignende eller sirkulære former. Utslettets kanter er typisk røde-, noen ganger skorpelignende. Vanligst angripes huden over skuldre, underarmer, nakke og overkropp, men ansiktet spares. (annulære plaque: DD psoriasis, histo: interfasedermatitt, IF+ 60-86%, fotosens+, aSSA70-90%, aSSB 30-50%, 10-15% av SLE),

Diskoid Lupus: Discoid lupus finnes hos opptil 25% ved SLE, men forekommer også som en ren hudsykdom uten samtidig SLE. I disse tilfellene vil 5-10% utvikle SLE. Kjennetegn på diskoid lupus er antydet rødlige, flassende forandringer i huden. Vanligst finnes forandringene i ansikt, nakke og hodebunn. Ofte etterlates arr eller pigmentforandringer. Kronisk hudaffeksjon  (10x hyppigere enn SLE, Typer Diskoid Lupus: mucosal, verrukøs, hypertrofisk, teleangiektastisk).

Lupus profundus (panikulitt, abcess-lignende, DL-assosiert 70%, ANA+ 75%, aDNA sjelden),

Chiblain lupus eryt. (blå-livide plakk/noduli akralt, ANA+, aSSA+, 20% hos SLE)

SLE-lignende forandringer i hud + vaskulitt hos barn: STING mutasjon

Lupus eryt. Tumidus: erytematøse plakk, fotosens, lyseksponerte områder, ANA+ 30%, aSSA/B 5% ikke aDNA, sjelden SLE, ”intermitterende cutan lupus”, histologisk: Mucinavleiring), uspes: (uritkarialignende, ikke-kløende, kron uritkaria 44%, hypokompliment-vaskulitt.

Lupus Pernio er ikke Lupus, men sarkoidose i huden.

Hår og hodebunn: Alopeci 20-60%, ulik grad. Diffust hårtap vanlingst, rødlig hårbunn, ikke arr, men DLE gir arr, ”lupus-hår”: grovt, tørt, skjørt 30%. Årsaken kan være selve sykdommen, men også medikamenter og andre faktorer kan spille en rolle.

Negleforandringer =25%?: Splintblødninger, hyperkaratose, dilaterte kar i neglefold., pigmentforandringer).

Leggsår: 10% ved SLE.

Hudbiopsi (Stansebiopsi): Lyseksponert område: Positiv (Nedslag av Ig og kompliment i dermoepitaliale overgangssone hos 90%, men mange ”falsk positive”. Ikke-lyseksponert: Mindre sensitiv, men mer spesifikk for SLE. DLE viser ikke nedslag i uaffisert hud.

Forebygging og behandling av hudaffeksjon

Hensikten med forebygging og behandling er å hindre varige skader i huden på sikt. Slike skader kan være mørke flekker med for mye pigment eller pigmenttap, synlige blodårer (teleangiektaser), hårtap eller arr.

Effektiv forebygging vil hindre varig skade hos de fleste og består hovedsakelig i at de som er ømfintlige må beskytte huden mot sol. Beskyttelse er viktig på stranden, sjøen, innsjøer, spesielt midt på dagen (kl 10-15) når solen er sterkest. Solkrem med høy faktor (30 eller mer) bør brukes. Solbeskyttende klær kan også være aktuelt.

Medikamentell behandling er spesialistoppgave og gjøres ofte i samarbeid mellom revmatolog og hudlege. Riktig bruk av ulike medikamenter på huden kan være aktuelt, men også justering av den øvrige SLE behandlingen må vurderes.

  • Røkestopp
  • Solbeskyttelse
  • Hydroxykloroquin (Palquenil)
  • Steroider
  • Dapson (bulløs SLE)
  • Talodomid (lupus profundus)
  • Retinoider (hypertrofisk DLE
  • Lokalbehandling: Steroider førstevalg, evt med occlusjon, tacrolimus=Protopic, pimecrolimus (Elidel), imiquimod.
  • Under utprøving mot hud-lupus: rituximab, ruxolitinib, belimumab
  • Vitamin-D-mangel (ofte ved lupus) bør korrigeres
  • Protopic salve Immunsuppresiv, (Ikke ved leveraffeksjon, Obs herpes-risk, Alkoholintoleranse), Tynt lag overalt utenom slimhinner, bedring innen 1 uke. Voksne 0,1% x 2 (barn 0,03%)

CLASI index

Utbredelse og alvorlighetsgrad ved hud-lupus kan vurderes ved CLASI- indeks (ref: Kuhn A, 2010)

SLE, BINDEVEVSSYDKOMMER.no

Palm 2015